Hva mener dere? ang. hvem som skal opp om natta

[Anonym bruker]

Vi venter vårt første barn på nyåret. Og jeg bare lurer på hvem dere mener skal ta ungen om natta, når mor er i permisjon?

 

Jeg har hele tiden tenkt at det er min "jobb", samt dagtid. Men ettermiddag / kveld er det begges ansvar. Men er dette diskriminerende mot oss kvinner? Jeg har lest litt forskjellige svar i tråder (og da spesielt den om mannen som ble hjemme fra jobb 1 dag)

 

Men det er vel helt avhengig av hvordan barnet er? Men for vår del så trenger mannen nattesøvnen for å fungere på jobb. Men det vil jo være unntak da så klart. Jeg kan vel sove på kvelden, mens han tar babyen? Eller blir det feil at ikke han skal måtte stå opp på natta? Når jeg går ut i jobb igjen, forventer jeg at han tar nattevåken.

 

Hva er deres meninger?

Hilsen tankefull førstegangs

[Anonym bruker]

Jeg mener det er naturlig at man deler litt på nattevåk, jeg. Skal mor først være oppe store deler av natta og deretter være alene med barnet mesteparten av dagen, blir det mye. Det er bare rett og rimelig at far tar en del netter.

[Anonym bruker]

Dt har aldri falt meg inn at det er bare min jobb. Vi lever i et (forholdsvis) likestilt samfunn. Jeg er altfor egoistisk til å ofre meg selv på denne måten. Faktisk tok faren mesteparten av nattevåkingen fordi jeg var totalt utslitt av skrikingen og slitet på dagtid. Jeg tåler dårlig å gå uten søvn, han tåler det godt. Enkelt å løse mao.Dette er et fellesprosjekt.

[Anonym bruker]

Det kommer vel strengt tatt an på barnet, ja. For min del var det helt naturlig at jeg gjorde det, men jeg hadde jo et relativt snilt barn på natta også. Et vennepar med kolikkunge delte på det, og det hadde jeg også forlangt om ting hadde blitt så ille hos oss. Men det er også lov å si i fra om man blir så sliten og ikke får hentet seg inn på dag- eller kveldstid, for det er tross alt begges barn, så begge må ta ansvar om det trengs.

[Anonym bruker]

Hos oss har dette falt på plass helt av seg selv, og det er langt fra alle barn som skriker om natta så ikke ta sorgene på forskudd heller

 

Første halvåret ammes jo barnet om natten, det betyr at mamma må frem med puppen uansett og da ser jeg ikke vitsen med at pappa skal stå opp. Jeg har hatt babyene på vårt rom, når de har våknet har jeg løftet de opp til meg og ammet også har jeg løftet de tilbake når de er mette. Ikke noe problem. Etterhvert venner du deg gjerne til å sovne ganske fort igjen, så en amming eller tre i løpet av natta forstyrrer deg egentlig ikke så mye..

 

Av mine fire barn har jeg bare hatt ett som var våken om natta, han hadde mye øreverk, atopisk eksem som klødde og mye vondt i magen. Jeg bysset han om natta mens mannen sov, på morgenkvisten sovnet jo gjerne babyen etter en slitsom natt og sa sov jeg sammen med han mens mannen dro på jobb. I helgene tok han sin del så jeg fikk sove mer sammenhengende.

 

Jeg synes ikke dette er diskriminerende i det hele tatt, men en helt naturlig fordeling av oppgavene.

[Anonym bruker]

ja, du har rett i det 10:22

Tror ikke jeg holder ut så lenge uten nok søvn. Og det er ikke bra for noen av oss.

 

Krysser fingrene for en "snill" baby

 

HI

[Anonym bruker]

For oss var det en selvfølge at jeg sto opp (trodde det var vanlig....)

Barnet skulle ha mat på natta, pappan har ikke så mye å tilby gitt.. :-P

Men nå har kanskje vi vært bortskjemte da.. Ungene har kun våknet når de skal ha mat, ikke ellers.

[Anonym bruker]

Hvis babyen ammes så er det jo bare mor som virkelig duger på natten. Og jeg våkner i alle fall uansett når det kommer lyd. Det tar mer energi fra meg å vekke mannen for å få ham til å ta "problemet" hva det nå enn er enn å bare ta det selv.

 

Spesielt i starten!

 

Nattevåk må begge være forberedt på, en får sove på skift for en er begge foreldre 24/7. En kolikkbaby må jo kanskje bæres rundt i ring hele natta, en person kan ikke ta alt alene.

 

På kvelden vil dere sikkert ha litt voksentid og vær forberedt på at babyen gjerne dier oftere på kvelden (mi drakk hver time...) Det som fungerte best for oss var at mannen tok morgenstellet mens jeg fikk en times sammenhengende søvn i fred på morgenkvisten. :-)

 

Min hadde ikke sammenhengende pappaperm så jeg tok nattevåket hele tiden egentlig. Men jeg mener at så legne det ikke kun er pupp som er løsningen så bør pappaen ta nattevåk i pappapermtiden. Da kan man for eksempel bytte side i senga, det er det eneste som funker for å få pappaen til å våkne av nattelyder før meg. Da stiller han seg inn på det liksom :-)

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som er pilot. Jeg står heller opp om natten i permisjonen min, fremfor å risikere at han er ukonsentrert på jobben.

 

Så kommer han hjem fra jobb og jeg sover noen timer da. Går utrolig fint, jeg kan i tillegg få hvilt meg når babyen sover om dagen.

 

Ser ikke på dette som diskriminerende i det hele tatt. Du har jo fri for å ta deg av barnet, det har ikke han.

[Anonym bruker]

Fri på dagen, ikke om natten, og det er ikke "fri" akkurat for alle. For mange er det beinhardt slit. Og så skal man liksom slite hver natt i tillegg?Pøøh, ikke jeg nei. Det er 1000 ganger enklere å gå på en ordinær jobb enn å ta seg av en skrikerunge som gulper, bæsjer, nekter å spise og sove og som må bæres kontinuerlig.

[Anonym bruker]

Nå har vi ikke hatt så mye nattevåk med våre akkurat, hvertfall ikke med skriking og uro på den måten.

De har stort sett vært våken når de skal ha mat, og når jeg ammer blir det selvsagt min oppgave, vekker ikke mannen for at han skal være våken sammen med meg.

 

Også har de hatt perioder med disse typiske oppvåkningene og våkentiden i 4-5 tiden. Vi har hatt som prinsipp at vi aldri står opp og starter dagen så tidlig, så vi har holdt oss i senga. Det har vært lite skriking så har gått greit å ligge der halvvåken til de sovner igjen etter 1-2 timer. Jeg vekker ikke mannen pga dette heller. Han har tross alt en jobb han skal prestere og yte i, så jeg unner han den søvnen han kan få.

Jeg går bare hjemme og kan selv legge opp dagene mine. Jeg har ikke behov for å være sosial i hytt og pine, så er jeg trøtt og uopplagt, ja så holder jeg meg hjemme.

 

Når begge er i jobb blir det naturlig å dele på det ja.

[Anonym bruker]

Syns man må finne ut hva som passer sel, og ikke tenke på hvordan andre gjør det. Det er jo lsitsomt å gå på jobb med lite søvn, men det er og tungt å skulle ta seg av en liten baby når man har et underskudd på søvn. Kommer jo helt an på hvor mye søvn man trenger og.

Her så gjorde vi det enkelt. Jeg tok han om natta, men i unntaksperioder tok mannen han og. (Baby som våknet mye for å leke om natta, og ellers sov dårlig, og når det var sykdom så sov han dårlig) I tillegg tok mannen han av og til om han våknet når babyen skrek om natta. Eller om det var en periode der det hadde blitt lite søvn på meg.

 

Også har vi en fin avtale i helgene.. Den som sover lenge om morran, må ta han om natta.

 

Når mannen var i perm, så tok han han om natta. Nå som begge jobber, så deler vi på det. Har en liten gutt som våkner 1-10ganger hver natt, så da må vi bytte på det.

[Anonym bruker]

Jeg driter i om mannen er pilot eller hjernekirurg. En jobb er en jobb og man bør dessuten være i noenlunde form for å ta vare på en krevende baby også. Det finnes mange eksempler på dødsslitne foreldre som har skadet barnet sitt fordi de rett og slett hr klikket av skriking og søvnmangel. Og er mannen så importent og må tas slik hensyn til dakkars,- hvorfor får dere barn med disse egoistene da? De bør jo ikke få barn om de ikke er klar til å passe på dem?

Forresten finnes det mange kvinnelige kirurger og kvinner med andre yrker som krever en våken hjerne og fare for stor skade ved små feil. Men jeg er sikker på at disse kvinnene takler babyer om natten også, selv etter at de er begynt på jobb igjen.

[Anonym bruker]

Ja, vi finner vel ut hva som passer best for oss. Jeg er bare så glad og takknemlig for at jeg er en omtenksom og flink mann Husarbeidet deler vi 50/50 så det er ikke noe tema, heldigvis Men det skulle bare mangle!

 

HI

[Anonym bruker]

haha, jeg ER ikke en omtenksom og flink mann Jeg HAR en... såg det når jeg trykket "lagre"

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg Hi.

 

 

[Anonym bruker]

Trodde det var en selvfølge at den som er i permisjon skal ta babyen om natta. I begynnelsen skal jo barnet også ha mat, og da er det liten vits at pappaen skal opp. Dessuten kan den som er hjemme med barnet sove sammen med barnet på dagtid.

[Anonym bruker]

Det er faktisk en vesentlig forskjell her. En pilot har ansvaret for mange menneskeliv. Det har ikke du som går hjemme.

 

Jeg er helt sikker på at du som sitter bak i flyet, er glad for at den som flyr det er våken og opplagt. Samme gjelder en kirurg som bør være opplagt ved operasjoner.

 

I tillegg skriver jeg jo at jeg blir avlastet når han kommer fra jobb. Jeg er imidlertid ikke så egoistisk at jeg risikerer andres liv og helse utav prinsippet om likestilling.

[Anonym bruker]

Det er da ikke alle barn som bare våkner når de skal ha mat. Videre er det ikke alle barn som ammes, i alle fall ikke mot slutten av permisjonstiden...

[Anonym bruker]

Snakkes når flyet ditt er på vei mot jorden...

 

Det er helt naturlig at folk med ansvar for andres liv må være opplagt på jobb.

 

Disse kvinnene du skriver om, har de ikke permisjon? For her er det nemlig snakk om i permisjonstiden!

[Anonym bruker]

Jeg tar natta. Jeg fungerer best om natten og så tar han morgenene, også i helgene for jeg hater å stå tidlig opp. Det fungerer bra for oss. Dersom jeg blir veldig sliten, bytter vi litt på..

 

[Anonym bruker]

Det som er mest ekkelt med denne debatten er de kvinnene som er hjernevasket av mannen sin til å tro at det han driver med er så fryktelig viktig at babyer bare er peanuts. Hva jobber dere med da? Til opplysning så har de fleste piloter en turnusordning som gjør at de har mye fri. De har ikke lov til å jobbe for mye pga sikkerhet. Da kan de vel ta nattevåket når de har fri? Eller dyrker de hobbyene sine da eller slapper av en 3-4 dager?

[Anonym bruker]

Enhver må finne den ordningen som passer for en selv. Det er naturlig at mamma tar barnet om natta når hun ammer, men det kan være mye mer nattevåk enn bare amming for enkelte. Og jeg hadde en unge som aldri sov mer enn 15 minutter i strekk på dagen det første halve året... det ble ikke mye god søvn på hu mor av det, men det gikk seg til på et vis. Ba pappaen om hjelp når det ble for ille, men verden ble til et bedre sted første gang baby sov 2 timer i strekk...

[Anonym bruker]

Det er fremdeles snakk om i permisjonstiden min. Jeg har aldri sagt at min mann ikke tar nattevåk, når han ikke skal på jobb!