bortskjemt baby?? (soverutiner)

[Anonym bruker]

Jeg har hatt fantastiske soverutiner på min baby, og hjemme fungerer det helt fint. Så fort hun skal sove et annet sted (hos farmor, tante, eller om vi er på sent besøk og hun bare skal sove litt på kvelden) har hun plutselig begynt å slå seg helt vrang. Hun skriker og gråter og vil IKKE sove - til tross for at hun er kjempe trøtt.

 

Hvis vi er hjemme og hun bestemmer seg for at hun ikke vil sove, skriker hun til jeg tar henne opp. Begynner med gråt, men hun greier ikke gråte ordentlig så det blir bare skriking. Så fort jeg går inn i rommet tier hun helt stille og bare gliser, plutselig er hun blid som ei sol! Tar jeg henne opp, sutrer hun. Legger jeg henne ned, skriker hun.

 

Hvordan få tilbake de gamle rutinene uten gråt? Noen mener hun sover for lite borte og burde lære seg det (hun er ni mnd, sover stort sett alltid hjemme bortsett fra litt i vogn på dagtid) Det var aldri noe problem før, da sov hun hvor som helst, når som helst.

 

Jeg får beskjeder fra alle kanter om at jeg skjemmer henne bort, bør la henne ligge litt, ikke ta henne opp om hun griner på kvelden men bare gå inn å roe henne/gi henne vann/sjekke bleie osv behov. Jeg gjør alt dette, men da skriker hun bare mer! Hun er egentlig verdens snilleste og blideste, men hun har meg rundt lillefingeren allerede for jeg har hverken hjerte til eller orker å la henne gråte/sutre/skrike..

 

Noen ganger frister det bare å gi henne en flaske melk i senga og håpe at det gjør susen - fordi det er mer lettvint. Men dette er ikke en rutine jeg ønsker å få henne inn i så det kommer jeg ikke til å begynne med. Men det frister veeldig!

 

gi meg dine hemmelige tips til å takle en utspekulert, bortskjemt? baby - jeg trenger de!

[Anonym bruker]

Jeg syns det er helt normalt at barn reagerer på nytt miljø. Hvor mange voksne sier ikke at de sover dårlig, når de ikke er hjemme?

 

9mnder er ikke noen smårolling, det er fremdeles en baby, som trenger mye nærhet og omsorg.

[Anonym bruker]

Hun får mye nærhet og omsorg... Hele tiden får hun kos og vi leker masse, men hun vrir seg unna og er stort sett heller opptatt av andre ting. Og vi er daglig på besøk til tanter og besteforeldre så jeg ville ikke kalt det nytt miljø heller, det er jo hennes egen (reise)seng hun sover i eller hennes egen vogn..

 

Og jeg sier jo at hun har begynt å gjøre det hjemme også...

Altså, om hun våkner senere på kvelden etter hun egentlig har lagt seg, så nekter hun å sove igjen. Hun vil ikke sove i sin seng, ikke sove i min seng, ikke gjøre noenting, ikke spise, ikke skifte bleie, ikke kose, ikke NOE!

 

Med skolegang og som alene er dette ganske slitsomt når jeg ikke får lagt meg før sent, og når hun da plutselig har begynt å gjøre slik både hos andre og hjemme så er det slitsomt hele pakka...

 

Dette er ikke vanslig oppførsel fra hennes side, hun har aldri reagert på det før så jeg skjønner ikke hvorfor hun reagerer på det nå plutselig?

 

Jeg vet godt at hun er en baby, jeg skriver jo baby, og jeg vet at jeg ikke kan forvente noe spesielt men jeg vil allikevel prøve for det er hverken godt for meg eller henne at hun har begynt med det her...

[Anonym bruker]

Det er ikke det at hun blir overstimulert da? At hun søker den "store" verden, men blir holdt litt igjen?

Alså, om hun vrir seg unna ved kos og nærhet, la henne utforske litt andre ting.

[Anonym bruker]

Hun er nok ikke overstimulert...

1. Hun går i barnehage pga jeg går på skole, og leker med andre barn og graver i sand, så verden får hun utforsket

2. Hun legger seg mellom kl 18 og kl 19! Jeg vil gjerne ha LITT kosetid med babyen min..

3. Vi leker leker sammen og synger sanger, klappe kake og lille petter edderkopp...

4. hun har fettere og kusiner i fleng som hun leker med hele tiden

5. vi er ute å leker, inne å leker, ser på tv hvis vi er litt slitne, går turer...

 

Men dette gjelder jo soverutinene - ikke utviklingen hennes, for den er topp... Men jeg blir så sliten av at hun plutselig ikke vil sove?

[Anonym bruker]

Mitt tips, la henne gråte litt før du går inn til henne (så hun ikke blir vant med at du er der så snart hun lager lyd). Så unngår du for alt i verden og ta henne opp, gråter hun tar du henne selvfølgelig opp. Men prøv og gi sutt først, syng litt, prat litt, pjusk på henne litt til hun roer seg. Fortsetter hun og skal ha oppmerksom het så kutt ned på hver enkel del til at du til slutt bare gir sutten og sier god natt

 

Er ikke fasit dette, men funker her og kan funke der

 

[Anonym bruker]

Takk for tips!

 

Hun nekter å ta sutt men jeg føler at jeg snart har prøvd alt i verden... Jeg prøver å ikke ta henne opp, men når jeg ser henne så lite som jeg gjør fra før av har jeg så vanvittig lyst til å bare plukke henne opp og kose henne i søvn! Men hun vil jo ikke det, hun vil jo ingenting.. og det sliter meg så fryktelig ut! Hun blir stille så fort jeg går inn i rommet, og så fort jeg går ut igjen skriker hun til... Det er ofte lite gråt, og om hun gråter tar jeg henne opp men ofte lurer hun meg, og slutter å gråte med en gang. ikke et hikst en gang.. Så noe utspekulert har hun allerede lært seg å bli, men jeg trodde ikke egentlig man kunne skjemme bort babyer nok? Huff det er ikke alltid så lett, satserpå at det bare er en fase...

[Anonym bruker]

Her så høres det ut som om jentungen gråter, men hun ligger å kjefter på meg på en måte. Kan det også være tilfelle?

 

Når hun ligger og "kjefter" så lar jeg henne bare ligge der og kjefte på meg, men så snart det er gråt går jeg inn. Men venter noen sekunder for å venne henne av dette med å nærmest stå ved sengen og vente på gråt

 

Babyer er og blir små manipulatorer

[Anonym bruker]

Mja dte er vel mest klaging fra hennes side... Klaging og sutring, hun har det jo ikke vondt jeg sjekker jo hele tiden at hun har alt hun trenger og at alle behov er dekket...

 

Men ja, de er vel det... Og selvom jeg nå tenker at jeg gleder meg til hun blir større og hun forstår det jeg sier til henne - har enhver alder sin sjarm og jeg vet jo godt at jeg burde nesten nyte det når hun bare ligger der og klager til meg... For det er jo selvfølgelig søtt også! Det bare blir litt over the top av og til..