Jeg er faktisk redd for å bli gravid...

[Anonym bruker]

Men ønsker meg så indelig en baby.

 

Usikker på om dette er plassen å poste dette, men satser på det går bra:)

 

Forrige svangerskap var forferdelig fra begynnelse til slutt, jeg var så dårlig.. Endte med igangsettelse før termin med påfølgende marerittfødsel og brukte lang tid på å komme meg.

 

 

Nå er vi igrunnen klare for nr 2. Aldersforskjellen blir perfekt og vi vil gi mini en lillebror eller søster.

 

Men jeg er så redd for at kroppen min tar det like dårlig som sist. Det er det veste jeg har vært med på, men jeg MÅ jo gjennom det for å få en baby...

 

 

Noen med lignende erfaringer og noen oppmuntrende ord?

 

Er ganske fortvilet igrunnen..

 

:/

[MsPondus25]

Har "desverre" ikke erfaringen , men oppmuntrende ord kan jeg alltids gi Skjønner at det er en angst å bli gravid igjen, og man vet jo aldri hvilket svangerskap man får. Anbefaler deg å ta dette opp med en du har god kjemi med (eks jordmor, helsesøster, lege eller liknende) og fortelle hvordan du har det, slik at NÅR du blir gravid, så vet du at du får all den oppfølging og støtte du trenger.

 

Tror mange med tøffe svangerskap / fødsler gruer seg til å bli gravid igjen (deriblant meg) , men for meg hjalp det å bearbeide traumene med samtaler med jordmor. Jeg var ikke dårlig i svangerskapet, men det var heller selve fødselen som skremte meg og som gjorde at jeg ikke ville ha flere barn. Nå ser jeg jo at jeg kanskje kunne tenke meg det på sikt - så lenge den kommer ut av magen og ikke lengre sør

 

Snakk med noen, det er mitt eneste råd, for jeg vet det hjelper. Og i og med at du vurderer en nr 2 går jeg ut fra at du synes det var verdt det Prøv å tenk på at det er 40 uker av ditt liv, og ha "eye on the price".Da er det siste gangen du skal gjøre dette, og da er det kanskje "lettere" å ha fokus og nyte det som er koselig (spark og hjertelyder osv) , for du vet at det er siste gangen du kjenner det..?

 

Du har klart det før, og du kommer til å klare det igjen. Med hjelp og gode samtaler vil det gå så bra skal du se. Og har man nådd bunnen - så kan det bare gå oppover!

 

Lykke til, og klem til deg

[Anonym bruker]

Har samme problem som deg, men ønsker ikke for øyeblikk flere (er alenemor, så har ingen planer om å bli alenemor til to).

 

Hadde et tøft svangerskap, og mitt livs verste mareritt til fødsel (hastekeisersnitt, der jeg måtte gå igjennom noe ubeskrivelig skummelt. Trodde legene skulle drepe meg... De "fikk ikke med seg" min angst for sprøyter, og skulle sette spinalbedøvelse på meg som hadde kraftig angst og full panikk). I tillegg så vet jeg ikke om de har lagt inn bekymringmelding til barnevernet pga at jeg ikke klarte og slå av panikken og angsten min på sekundet...

 

Kan ikke se for meg at jeg skal noen gang få flere barn pga dette... Svangerskapet kan jeg glatt klare en gang til, men fødselen? nei.......

[Anonym bruker]

Takk for svar!!

 

Fødselen vet jeg ganske sikkert at om jeg vil, så kan jeg få innvilget keisersnitt.

Hadde sist en fødsel som gikk over 3 dager og er det verste jeg noen gang har vært med på. Husker nesten ingenting da jeg var så neddopet og sliten, og det tok meg 10 timer etter fødselen før jeg klarte å holde babyen.

 

Men svangerskapet var verst.

Jeg fikk i uke 30 diagnosen svangerskapskløe. Leververdiene var akkurat under grensen så dette måtte jeg leve med. Absolutt alt ble prøvd og ingenting hjalp. Døgnet rundt i mange uker satt jeg dag ut og dag inn å klødde meg til blods. Til slutt hadde jeg så underskudd på søvn at de rundt meg var redde for både meg og babyen. Men på føden så de bare en frisk og fin baby på ultralyden og da var jo alt som det skulle.

Etter ukesvis med desperate turer til sykehuset ble jeg endelig satt igang.

Da var jeg så utslitt at det tok meg mange uker etterpå hvor mannen måtte være hjemme å ta seg av babyen, jeg klarte knapt ta meg av meg selv...

 

 

Når jeg skriver det ned, så kan jeg ikke skjønne at jeg vil frivillig risikere å måtte gå gjennom dette en gang til..

 

Men vi ønsker oss så veldig en lillebror eller lillesøster...

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Ring storken:)

[Anonym bruker]

Husk at alle svangerskap er forskjellige Og denne gangen vet du at du slipper marerittfødsel; du kan få booket inn et planlagt og ryddig keisersnitt, og så holder du faktisk babyen i armene dine <3

 

Hva er vel 9 mnd med plager, mot et flott barn som kan leve i 90 år?

 

Og nå VET du hva du går til i svangerskapet, og kan få nødvendig oppfølging helt fra starten av. Forrige gang ble du kanskje skuffet over å ikke "gløde" og være sprek, nå vet du at dette er noe du bare må gjennom. OG - trøst deg med at det blir siste gang?? Kan uansett hende at denne graviditeten blir helt annerledes

 

Evt kan dere adoptere, men adopsjonsprosessen tar gjerne 2-3 år da.

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende ord.

 

Ja, jeg må jo bare hoppe i det om vi skal få oppleve en baby til. Men jeg har helt angst for at det ender som sist..

vet ikke helt hva jeg ville med dette, men godt å få luftet litt tanker.

Vi får vel bare krysse fingrer og tær for at denne gangen blir det bedre!

 

Og ja, det er jo absolutt verdt det når verdens fineste gutt kommer bort for å gi mamma en snørrete suss<3

 

Hi

[Anonym bruker]

 

adobsjon?! Det er veldig mange barn der ute som trenger en mamma og pappa...!

[MrsMilla]

Heihei

 

Jeg har horrible svangerskap og gått gjennom tangfødsel, så tror jeg kan være noe på bølgelengde her....

 

Nå venter vi nr 3 - og jeg er selvsagt sykemeldt igjen - ekstrem svangerskapskvalme.

 

Mitt beste råd er å holde fokus!

Ja, vi kjører gjennom et helvete - men det varer noen måneder, barna vil være der resten av livet! Og når fødselen er over så kommer du deg igjen!

 

Må også nevne at normalt sett er alle svangerskap forskjellige, og det kan godt hende du har et flott svangerskap neste gang! Lettere å føde etter første gangen også vanligvis. Jeg hadde en helt normal og fin fødsel andre gangen, selv om jeg slet med fødselsangst etter en brutal førsteomgang.

 

Hang in there!

[Anonym bruker]

Tusen takk!

 

Det hjelper faktisk litt å høre at andre og tør prøve igjen!

 

Mini ble og tatt med sugekopp som de slet så med å få inn at jeg ble kuttet opp nedentil så det er jeg og redd for skal skje igjen.

 

Men hvordan klarer du å holde fokus på det som er bra når alt er så elendig? Hvordan er det å være sammen med barna når du er så dårlig?

 

Hvordan ble du fulgt opp ang fødselsangst? Søkte du hjelp selv tidlig i svangerskapet?

 

 

Hi

[Anonym bruker]

har fire skrekksvangerskap/fødsler bak meg.. (dvs flere mnd innleggelser i hvert svangerskap osv...) og helt helt grusomt.. men har overlevd, og fire flotte barn.

 

Har ingen tips å gi....

[Anonym bruker]

hei

Jeg var livredd for å bli gravid m nr 2.. mitt første sv.skap var grusomt.. sengeliggende fra 2mnd, spydde alle mnd, bekkenløsning så mye at jeg ikke kunne dusje på egenhånd en gang, høyt blodtrykk osv osv.

MEN det trenger ikke å bli slik på nr 2 :)

sluttet å spy denne gangen i uke 12, bekkenløsningen slapp taket rundt uke 18, nå er jeg 35 uker på vei og skal til å vaske huset herlighet for en forandring! så lykke til og håper du tørr likevel

klem

[Anonym bruker]

Tusen takk:)

 

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg kan godt fortelle deg en solskinnshistorie, selv om jeg selvfølgelig ikke kan vite hvordan det går med deg..

 

Jeg hadde også svangerskapskløe, ble tett fulgt opp med blodprøver og ul på sykehuset, men lå som deg helt på grensen med leververdiene så det var ingenting å gjøre. Jeg fikk antihistaminer som ikke hjalp på kløen, men var såpass "sløvende" at jeg fikk sove et par timer før jeg måtte opp og ta en kald dusj, smøre meg med kalde kremer fra kjøleskapet osv. Jeg overlevde på den måten.

 

Da jeg ble gravid igjen fikk jeg ikke svangerskapskløe igjen!

 

Så selv om det er en sjanse for at det skal gjenta seg, trenger det ikke gjøre det..

 

Jeg var også ekstremt kvalm første svangerskap, brakk meg til 5.måned, fikk ca en måneds pause før jeg var like kvalm igjen siste ukene av svangerskapet. Men jeg var mye mindre kvalm neste svangerskap, kastet ikke opp i det hele tatt og var bare kvalm til uke 15-16.

 

I mitt tredje svangerskap hadde jeg bare den vanlige kvalmen fra uke 7-13, ingen brekninger, bare kvalm. Ble er kjempefint svangerskap i forhold til de to første.

 

Så selv om du har opplevd marerittet en gang trenger det ikke skje igjen. Og skjer det igjen så må du som sagt før her bare huske på at dette er en ganske kort periode, og en investering i resten av ditt liv. Du kommer garantert til å angre siden i livet om du ikke får en til...

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk!

Jeg tar alle ordene til meg og det hjelper virkelig å lese det dere skriver!

 

 

HI