er det bare meg som møter motgang, hele tiden?

[Anonym bruker]

har hatt bare motgang de siste 2 årene...føler meg helt misslykket:(

 

føler det bare er jeg som blir "straffet"...sukk....

[Anonym bruker]

Det ene drar gjerne det andre med seg... Jeg vet, jeg har vært der... Da jeg endelig kom meg ut av den negative spiralen, så jeg at jeg selv bidro endel til "ulykkene"... Ikke sikkert det er sånn med deg, men for min del handlet det blant annet endel om mangel på energi, at det er dyrt å være fattig og andre negative spiraler...

 

[Anonym bruker]

Motgang er blitt mitt liv, og det har vart lenger enn i 2 år, for å si det sånn.... Akkurat som om ingenting skal gå på skinner, alltid noe mer trøbbel og ekstraarbeid og aldri bare enkelt.

[Anonym bruker]

Signerer denne. Mang en gang har jeg tenkt at noen kastet en forbannelse over meg da jeg ble født, det er konstant oppoverbakke og slag i trynet gang på gang. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg orker dag ut og dag inn med håpløshet.

[Anonym bruker]

Neida, du er ikke alene!

Signerer forsåvidt 23.38 jeg.

[Anonym bruker]

Velkommen i klubben sier jeg =( Ikke noe hyggelig å ha det sånn. Føler at uansett hva jeg gjør - eller ikke gjør, så får jeg bare dritt tilbake uansett. Blir motløs og deppa av det.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene..

[Anonym bruker]

Jeg ser det positive selv i motgang. Og jeg har opplevd mye motgang, bare av en annen type enn de som er rammet av sykdom eller død blant de nærmeste.

 

Selv når jeg fikk en jobb (som jeg ikke er kvalifisert til egentlig, men har kunnskaper som gjorde at jeg fikk den, samt kreativitet som er viktig i dette yrket (ikke bhg, butikk eller slike ting, men en jobb med høyere "rang" på en måte)) gikk ting mot meg. Med en gang jeg får noe godt i livet, så ødelegges lykken. Jeg mistet stemmen på min første jobbdag, kvelden før min første jobbdag fikk datteren min øyekatarr (jeg er i tillegg aleneforsørger). Ergo kunne hun ikke dra til barnehagen. Men jeg kom meg på jobb, med rennende nese, dårlig stemme, vondt i halsen og hoste.

En snill sjel reddet dagen min ved å ta egenmelding fra egen jobb og passe på min datter<3

 

Vanligvis er jeg ikke så heldig;-) Har opplevd mange tunge ting i mitt liv, hele min barndom har jeg hørt krangler, sett slossing osv. Noe som har ført til at jeg har angst. Barnevern gjorde livet mitt enda verre i min ungdomstid med bl.a. løgner og trusler mot meg... Min datter måtte være 2 mnd på sykehus etter fødsel, vet det ikke er allverdens, men når man svever mellom liv og død, og alt avgjøres av maskiner er det ganske tragisk. Nå håper meg motgangen gir seg for noen år slik at jeg kan fokusere på jobb slik at jeg kan kjøpe leilighet og bil så hverdagen blir enklere og mer stabil enn det den per dags dato er:-)

[Anonym bruker]

Som 10 åring ble jeg slått av min stefar

Som 12åring ble jeg seksuellt mishandlet av han

Som 13 åring ble jeg banket av min egen mor første gang

Som 16 åring flyttet jeg på dagen etter at mamma hadde kastet seg over meg igjen

Flyttet sammen med en mann som banket meg like mye. Fikk 1 barn.

Fant mannen i mitt liv, som jeg da klarte å gjøre så sint at han slo meg en gang. Det var min feil, det vet jeg. Ble gravid etter 2 uker (jeg var syk og brukte piller) måtte ta abort og fikk meg en knekk. Alt fra barndommen kom tilbake.

Har flyttet 27 ganger i mitt liv, og jeg er 26...

Har et barn med en diagnose, og en far som ikke samarbeider med meg.

 

Meeeeeeen:

 

Jeg er gift med verdens herligste mann, og vi har fått barn sammen. Jeg har verdens beste jobb. Jeg har gode venner som stiller opp og som vet hva jeg har gått gjennom. Man må bare prøve, så langt det lar seg gjøre, å se det positive i alt

 

Så neida, du er ikke alene Håper smørbrødlista mi hjalp deg litt

[Anonym bruker]

Å, neida. Har hatt mye motgang, og i perioder har det vært helt forferdelig. De aller fleste er vel gjennom noen tøffe perioder iblant, men så er det selvsagt mer for noen enn for andre. Også tar man det på forskjellig måte. Jeg detter sammen iblant, men oftest er jeg en person som tenker "det ordner seg". Og etterhvert gjør det det, på en eller annen måte.

[Anonym bruker]

ser på det som motgang men som utfordringer, og ja har hatt endel utfordringer de siste 6 årene, men har bestemt meg for å ha det bra likevel og det har jeg. Er noe med å lære seg å akseptere de ting man ikke kan gjøre noe med, og heller endre det man faktisk kan gjøre noe med. Man styrer mye sitt eget liv, ting skjer men man velger selv hvordan takle det. Det å sette seg ned og tenke at "alt går i mot meg" så åpner man jo døren for at det skal gjøre nettopp det.

[Anonym bruker]

holdning er alfa og omega når man føler det sånn.. reis deg og bli sterkere for hver ting som treffer.. det er en grunn for at ting skjer! Jeg tenker at det skal utvikle meg som person slik at jeg er sterkt rustet for videre opplevelser fremover.. det verste er å legge seg ned å "gi opp"

det finnes alltid noe positivt i situasjonen, bare man ser godt nok etter

Lykke til

 

"Don`t tell me the sky is the limit, when there`s footprints on the moon"

[Anonym bruker]

Er enig med noen av optimistene her, men synes samtidig at det å kalle motgang for utfordringer er tragisk...

Kall nå en spade for en spade. All smerte og problemer er ikke utfordringer!

 

En kvinne som har blitt banket opp av sin mann e.l. hadde fått min fulle sympati om hun hadde klappet til den som bad henne se på det som hadde skjedd som en erfaring eller se på dilemmaet med å flytte fra ham, som en utfordring...

 

Til alle dere andre! Det skal bli bedre. Og du veldig tynne med langt, brunt hår, vær snill med deg selv, du har en sjel av gull.

[Anonym bruker]

Når du klarer å definere problemet, så finner du ofte løsningen like etter

[Anonym bruker]

Har hatt motgang, men ikke sånne skikkelig tragiske ting som misbruk etc.

Har hatt svært dårlig økonomi, vært arbeidsledig, plaget av sykdom, plaget av psykopat etc Men spiller ikke så stor rolle hva det var egentlig.

Jeg prøvde å "forenkle" alt på en måte. Kutte bort alt unødvendig som skapte uro og som tok energien min.

Jeg sluttet å "lete" etter en mann, konsentrert meg om å få MITT liv på stell. Sluttet å bruke penger på unødvendige ting som ukeblader, stæsj, etc. Kjøpte bare ting jeg virkelig måtte ha.

Ryddet skikkelig i alle ting, og kastet eller ga bort det jeg ikke trengte. Så ikke noe særlig på tv, men leste istedet. Og hvis jeg så på tv så trente jeg samtidig (sykkel, styrke, stretching).

Jeg ble på en måte roligere og sterkere av dette.

Så dukket det plutselig opp en drømmemann, deretter fikk jeg jobb, og nå har vi vært sammen i flere år, har et kjempefint hus og barn :-)

 

Føler fremdeles at jeg i perioder har motgang på enkelte ting, men er takknemlig HVER dag for det jeg har! :-)

 

[Anonym bruker]

Ble glad på dine vegne 00:56

[Anonym bruker]

Ja, jeg er egentlig ganske glad selv også! :-D

 

Hilsen 00:56