La syke få være syke!!!

[Anonym bruker]

Hvilken verden er det vi lever I?

 

Man skal ikke få lov til å være syk eller sykemeldt fra jobben, dette er i såfall din egen feil uansett grunnen til sykdommen. Samtidig skal vi sterilisere og sprite ned alt, slik at ingen bakterier skal får gro bunn, noe som igjen gjør at kroppen vår ikke får muligeheten til å opparbeide seg immunforsvar mot disse bakteriene, og utfallet blir mer sykdom.

 

Å når man er sykemeldt over lengre tid for f.eks. noe som har skjedd i arbeidstiden, så får man slengt tilbake rett i fjeset at man har ett formidabelt fravær!? som e uakseptabelt! Hvor er logikken i det?

Det andre er at når man er syk eller sykemeldt over lengre tid, så må man selv farte fram og tilbake på diverse møter, for å kartlegge og bevise at du faktisk er syk, men samtidig hva man kan delta i og utføre av arbeid på jobben tiltross for at man er syk/sykemeldt.

 

Jeg skjønner poenget med at man ikke trenger å sykemelde hele kroppen, fordi man har en brekt finger e.l.

Men hva men den psykiske påkjenningen det er å være syk? Skal man ikke få tid til å bearbeide at kroppen ikke er 100% funksjonell, og kanskje evt. traumer etter skade/ulykke?

For at tilheling av en sykdom/skade skal forekomme, trenger kroppen hvile og ro til restitusjon. Kroppen jobber i høygir for å lege seg selv. Enkelte må også gå på medikamenter som gjør kroppen slapp, kvalm og gir mange andre bivirkninger.

 

Nå er det på tide at man lar syke få være syke, og få ro til restitusjon slik at man heller kan komme tilbake til jobben uthvilt, frisk og med ny giv. I stedet for at man skal komme tilbake til jobbe sliten og stresset, fordi man ikke har fått tid/mulighet til restitusjon!

 

Måtte bare få ut litt aggresjon......takk...

[Anonym bruker]

Sånn hadde vi det helt til mange nok misbrukte systemet, da må kontrollene til nemlig. Vi kan ikke akseptere at folk misbruker det gode trygdesystemet vi faktisk har i dette landet, da blir det ødelagt!

 

Er selv langtidssykemeldt og skjønner godt at nav og arbeidsgiver ikke bare kan ta det for god fisk at du ikke kan jobbe måned etter måned. Og har du en god grunn for å være sykemeldt møter du faktisk ikke noe annet enn velvilje, medfølelse og hjelp fra både lege, nav og arbeidsgiver. Det er godt å ha den kommunikasjonen og vite at man ikke er helt isolert, at ingen bryr seg eller venter på at du skal bli frisk igjen. Som syk trenger man det også.

 

De syke får såvisst være syke, men de får ikke mure seg inne og sture, melde seg ut av samfunnet og trekke seg unna arbeidsgiver, nav og lege. Det er bra det!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke vi kan la sykemeldte seile sin egen sjø, men oppfølgingsprogrammet er temmelig heftig. Ikke nødvendigvis møter med NAV, men sykemeldinger som strekker seg to uker av gangen, møter med arbeidsgiver, legetimer, mer snørr og tårer, konstante spørsmål om man er klar til å gå tilbake til arbeid igjen, dårlig samvittighet fordi man er sykemeldt, tilbake til jobb fortest mulig, fire uker på jobben, nytt sammenbrudd, flere akuttimer hos legen, ny to-ukers sykemelding, mer dårlig samvittighet, flere telefoner fra arbeidsgiver. Jeg skulle ønske problemet mitt lå hos arbeidsgiver og på arbeidsplassen, da hadde saken vært enklere. Jeg kommer ingen vei uten hjelp, men evige telefoner fra sjefen, hyppige legetimer, maksdato for sykepenger hengende over meg (for man har vel en maksdato selv om man bare er delvis sykemeldt, 100 % i perioder og perioder uten SM...).

 

Men det blir vel bedre...

[Anonym bruker]

Enig med deg anonym 08:17

Kan ikke få seile sin egen sjø, men synes man blir fort som en kasteball når man er sykemeldt.

Når man itilegg får slengt i ansiktet at arbeidsplassen sliter med økonomien o.l. pga høyt sykefravær, når man er innom en dag for å si hei, så hjelper jo ikke akkurat det på samvittigheten.

Slitsomt at man går rundt med konstant dårlig samvittighet fordi man er sykemeldt, synes ikke det skal være slik!

Enig med HI, la syke få være syke og ro til restitusjon, det går ann å ta oppfølgingssamtaler o.l. over telefon også

[Anonym bruker]

Jeg regner med du snakker om langtidssykmeldinger nå?

Jeg har selv vært sykmeldt i 2,5 måned på det lengstem og jeg opplevde ikke annet enn to møter hos legen, en telefonsamtale med arbeidsgiver og nye medisiner og sette seg inn i. Inntrykket jeg satt igjen med var at legen ønsket meg frisk og at arbeidsgiveren ønsket å tilrettelegge for MEG slik at jeg kunne komme tilbake til jobb.

Man kommer langt med åpenhet og ærlighet, dette gjelder også ifbm sykdom.

 

Folk er ikke ute etter å ta deg, men å hjelpe deg.

[Anonym bruker]

Nå påstår vel heller ikke HI at noen er ute etter å ta henne, men påpeker bare at det er mye arbeid i å følge opp det at man er syk også, og like retningslinjer uansett sykdom.

[Anonym bruker]

Til 10:57

 

"Og har du en god grunn for å være sykemeldt møter du faktisk ikke noe annet enn velvilje, medfølelse og hjelp fra både lege, nav og arbeidsgiver."

 

Det stemmer dessverre ikke alltid.. I mitt tilfelle ble jeg møtt med skepsis av alle andre leger enn min fastlege. Oppsøkte fastlegen pga akutt svimmelhet og kvalme, og ble sendt rett til sykehuset. Der mistenkte de hjerneslag og tok masse prøver av meg. Sjekket for alt mulig rart. De mente jeg var frisk og kom til å bli bra igjen av meg selv, og skrev meg dermed ut av sykehuset etter en uke.

 

Det eneste de fant var en cyste i hodet, men den mente de var helt ufarlig og at jeg umulig kunne merke noe til den. Det skulle bare et kjapt google-søk til for min del, før jeg fant en sammenheng mellom mine symptomer og denne cysta via div. nettsider og forum. Fortalte om det til fastlegen, som heldigvis støttet meg, og fikk etter flere mndr med sykmelding komme inn til sykehuset igjen. Nevrologen som hadde hatt med meg å gjøre da jeg var innlagt, var faktisk flau. Han beklaget seg om og om igjen for at han ikke hadde trodd meg. Han hadde nemlig tatt noen søk på internett han også, etter at fastlegen min sendte inn klage til han. Dermed ble jeg endelig henvist til riksen.

 

Dette var på nyåret, og siden den gang har symptomene blitt verre. Sliter nå med hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, sterk hodepine, øresus, problemer med å sove, STORT søvnbehov (helst 14timer hver natt) og at jeg blir fort utslitt. Jeg er 24år, men blir sengeliggende av en liten tur på butikken. Må også ha støtte for å klare å gå uten å være redd for å miste balansen.

 

Har også flyttet imellomtiden, og måtte bytte fastlege. Min nye fastlege hadde liten tro på at jeg fortalte sannheten, og jeg var på gråten hver gang jeg var hos henne for å fornye sykmeldingen.

 

Da jeg endelig kom inn til riksen, etter å ha ventet i 8mndr (var prioritert, og hadde egentlig frist til mai, men det hadde lite for seg), fikk jeg møte en som faktisk trodde meg! Han nikket og noterte når jeg forklarte hvordan jeg hadde det, og sa at dette stemte overens med cysten jeg har. Fikk vite at jeg var en av de pasientene med mest plager, men ingen av symptomene mine overrasket. Ble så glad at jeg begynte å gråte! Endelig var det noen som trodde på meg!

 

Problemet er visst at det er bare denne ene legen i hele landet som har satt seg ordentlig inn i hvordan denne delen av hjernen fungerer. Og det er ikke lenge siden han begynte å forske på det heller.. Er sikkert mange her i norge som sliter med det samme som meg, men som ikke får hjelp! Det er også farlig om det ikke blir behandlet: man risikerer å falle i koma, få hjerneslag, anfall osv..

 

Nå skal de snart begynne utredning på meg. Hadde jeg bare blitt trodd til å begynne med, hadde jeg mest sannsynlig fått behandlig for lenge siden. Utrolig leit å "miste" så mye av livet mitt, når jeg egentlig skulle ha vært frisk og ute i jobb.

 

Dette var (tro det eller ei), kortversjonen av alt jeg har opplevd innen helsevesenet etter at jeg ble syk. Og min erfaring er at man ikke alltid blir møtt med velvilje og medfølelse. Dessverre...

 

 

[Anonym bruker]

Nå handel vel dette mer om ett helsevesen som tydeligvis ikke gjør jobben sin, ikke at nav og arbeidsgivere tviler på de sykemeldte og gjør ting vanskelig for dem.