Ber jeg om for mye?

[Anonym bruker]

Hva synes dere, ber jeg om for mye her?

SItsen er som følger: Har en liten gutt på seks uker, pluss en tiåring og en seksåring.

Min mann jobber mye i tillegg til at to timer går bort i reisetid hver dag. Så han er vel hjemme halv sju ca hver kveld.

Forrige uke var han på konferanse i et naboland, en natt borte. I kveld skal hans avdeling på jobben spise en bedre middag, "teambuilde" og sove på hotell.

Det er noe de gjør av og til, og jeg har aldri syntes det var noe problem. Men nå har jeg bedt min mann være så snill å komme hjem i kveld, noe han sier at han

ikke kommer til å gjøre fordi det er viktig at han er med på dette på jobben (han er sjef). Jeg kjenner meg usikker, trøtt, ensom og hater tanken på alle de søte damene (slanke og lekre)

som han skal le og kose seg sammen med i kveld...Jeg ber aldri han om at han skal gjøre slike ting for meg. I dag har seksåringen i tillegg fått feber, så det blir en lang dag for meg.

 

Og her sitter jeg og kjenner meg trist og veldig skuffa.. Hva sier dere, ber jeg om for mye av han?

[Anonym bruker]

Om han er sjef, så er det jo viktig at han er der. Han kan jo ikke forvente at de ansatte skal ta av sin fritid for å delta på noe jobbrelatert og selv droppe det fordi han vil være hjemme med familien!

 

Så, ja, i denne situasjonen synes jeg at du ber om for mye. Dere visste begge to hvordan jobben hans var da dere ble enige om å lage et barn til, og så lenge det er snakk om en kveld/ natt i uka eller mindre, så synes jag at du bare får bite tenna sammen, sette på film til sjuklingen og bestille mat på døra til middag, og så kan mannen din avlaste deg litt i morgen kveld.

[Anonym bruker]

Akkurat i denne settingen er det vel noe han må være med på. Dersom han har en jobb med mye ansvar, lange dager og ingen mulighet for å avlaste deg, er det jo kjempeleit! Ikke minst for ham selv som aldri får sett barna =P

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke at du ber om for mye!

Hadde mannen min vært hjemme omkring halv syv hver kveld, så tror jeg at jeg ikke hadde holdt ut så lenge. Uansett om det er teambuiling eller ei, så har han valgt å få en familie. Han er jo hjemme til nesten leggetid hver kveld, og må derfor enkelte ganger prioritere familien. Sånn er det bare!!!

 

Så nei, jeg hadde gjort akkurat det samme som deg.

[Anonym bruker]

Hvis han er sjefen, så er det vel han som bestemmer at det skal være sånne opplegg med middag og overnatting? Hvis det er tilfelle så skjønner jeg du er skuffa. Er strengt tatt ikke nødvendig med overnatting pga en middag! Mannen min er også sjef, og er forholdvis ofte ute å spiser i forbindelse med jobb, men aldri med overnatting, så fremst han ikke er bortreist selvfølgelig. Men klart, når han mener at de andre ansatte skal overnatte, så kan jo ikke han la være. Det er hele opplegget han kunne spart seg for. Jeg syns ikke du ber om for mye.

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg lurer bare på en ting jeg- hvorfor synes folk det er greit at en far ser barna sine så lite? At han prioriterer endeløse dager på jobb fremfor ungene sine?

Drit i kona, sier nå jeg, hva med ungene? Tror folk virkelig det er godt for barn å vokse opp med å knapt se sin egen far, og å stadig bli tilsidesatt til fordel for jobb?

Hvorfor reagerer ingen når en far gjør slikt, mens en mor ville fått så hatten passet?

[Anonym bruker]

09:12: Det du tar opp i ditt innlegg er vel strengt tatt spørsmål HI burde spurt seg selv før hun valgte å få enda ett barn med denne mannen

[Anonym bruker]

09:12 - nei, fordi det er mange av DiB damer som underforstått mener at damas plass fremdeles er på kjøkkenet, og at mor er viktigere omsorgsperson enn far.

[Anonym bruker]

Før hun valgte å få barn med ham i det hele tatt, tenker jeg vi sier... 09.12- som nekter å tro at det er sunt for barn å vokse opp med far (eller mor) som ikke er til stede i hverdagen. Jeg snakker av erfaring.

[Anonym bruker]

Helt klart at mannen skal delta i kveld. Han er sjef, da kan man ikke bare drite i jobbarrangementer. Det lyser lang vei at du har problemer med deg selv når du bekymrer deg for mannens kvinnelige kolleger.

 

Min mann er ukependler, så jeg var alene med ungene hele uken og måtte klare meg selv, men hva er problemet når man vet det? Du visste da vel hvordan arbeidstiden er?

[Anonym bruker]

Du mener fordi DU aldri ber om noe skal han ikke gjøre det heller? Veldig typisk kvinnelig "logikk".

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår at han må være med på teambuildigsbiten av dette, men de bygger vel for tusan ikke team hele natten? Og OM de gjør det, så ville jeg i hvert fall dratt til meg ørene.

 

Kompromissløsningen er at han driter i alkohol og kommer hjem på kvelden, drar igjen på morgenen. Og kanskje får en nestkommanderende til å starte opp morgendagen så han får en lengere morgen med dere der hjemme og kan hjelpe til litt, i stedet for å sove ut rusen på hotell og gå til ferdig dekket frokostbord.

 

Som sjef har han faktisk stor påvirkning på hvordan et slikt arrangement sekal se ut, og bør kunne gjøre det mulig å prioritere familien litt.

[Anonym bruker]

HI her...

Mange kloke ord, både for og i mot...

 

Min mann er ikke den eneste sjefen som er der, og alt er arrangert -ingen foredrag eller noe der han behøves. Alt er bare "for moro skyld" og etter middagen blir det morsomme oppgaver i grupper, og åpen bar, tror jeg.

Hotellet ligger slettes ikke langt vekk, han skulle fint kommet seg hjem på en time.

 

Om jeg er sjalu på damene der...hm, jeg vet ikke. Er ikke av den sjalu typen, men kjenner vel meg litt mer sårbar nå, etter fødsel og våkenetter. Føler at han velger "dem". Og så er det det der med at han strengt tatt ikke behøver å sove der, men gjør det likevel.

 

Mulig det er bekreftelse fra min mann jeg er ute etter. Skulle ville at han "så" selv at jeg er sårbar. Da skulle jeg komme ut av denne fasen fortere.

[Anonym bruker]

Ta med deg ungene og møt ham på hotellet etter "arbeidstid" selvfølgelig uvarslet. Han BURDE bli glad! blir han ikke det, så har du i alle fall noe konkret å gå etter.

 

Jeg reiser selv mye i jobben, og med en sjalu mann, så kunne det vært rene helvetet. men vi har avtalt at han gjerne får dukke opp når han vil og dele hotellrommet med meg. jeg synes det er kjempehyggelig, og det hender at han benytter seg av det. Og da kjenner han seg tryggere på all den reisingen min. (Det er mest til Oslo, og det er nå faktisk ikke så langt vekk)

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du er urimelig som forlanger at han skal droppe teambuilding-kvelden med kollegaene.

 

Men jeg synes ikke det er urimelig at han også ser dine behov, gir deg bekreftelse og stiller mer opp på hjemmebane. Åpenbart at dere trenger en god samtale om familielogstikk og oppfølging. Man setter ikke 3 barn til verden og overlater alt ansvar til kjerringa, da finner man løsninger som fungerer for alle.

 

Mannen min jobber også mye, er selvstendig næringsdrivende og avhenging av egen innsats for å få en grei inntekt. Men har prioriterer ikke vekk familien likevel, det går faktisk an å finne løsninger som fungerer. Mannen min jobber langdag et par ganger i uken, da jobber han fra 7 om morgenen til gjerne 21.30 om kvelden, men det frigjør jo noen andre dager i uken. Da kan han hente tidlig i barnehagen, være hjemme med ungene frem til jeg kommer fra jobb, begynne med middagen osv. Hjelpe med lekser, kjøre til håndballtrening osv. Han er pappa tid disse barna og kan ikke jobbe vekk hele barndommen deres!

[Anonym bruker]

jeg syns det er urimelig av deg å be ham om å være hjemme akkurat i kveld. MEN, det er ikke urimelig av deg å be ham om å være mer hjemme. En og annen kveld. Det er viktig å føle seg prioritert. Men når han har et planlagt jobbarrangement er det litt kinkig å avlyse samme dagen.

 

Velg en annen kveld hvor du ber ham komme tidligere hjem i steden for. Og kanskje du skal benytte anledningen til å komme deg litt ut?

[Anonym bruker]

Han er far og må ta ansvar. Hadde det vært deg regner jeg med du hadde satt himmel og jord i bevegelse for å få være hjemme.

[Anonym bruker]

Damene liker gjerne den høye inntekten som kommer med høye stillinger, men ulempene, nemlig mer ansvar og gjerne mer arbeidsoppgaver, det vil de ikke godta.

[Anonym bruker]

Mannen min har også en "viktig" og "uunværelig" stilling, og det har forsåvidt jeg også. Men vi klarer allikevel å balansere det opp mot familielivet. Å tilpasse en aktivitet innimellom er ikke noe problem.

 

Du kan si til ham at sjefen bør gå foran som et godt eksempel og vise at i deres firma går det an å kombinere jobb og familie. Han kan jo delta på teambuildingen og komme hjem på kvelden?

[Anonym bruker]

Han har nok mer lyst til å flørte med de andre damene på jobb istedet for å sove hjemme. Hvis det er en time hjemmefra til hotellet, forstår jeg overhode ikke hvorfor han må sove på hotell...