Kommer babyen til å "ødelegge" meg helt eller?!

[Anonym bruker]

Er førstegangsgravid og kjenner ikke mange mødre fra før. Men har en venninne som har et barn på ett år. Hun er en kjempe søt og morsom jente, men legger ikke skjul på at det er slitsomt å få barn. Hun har litt humor med alt, men sier ting som hun mener det, bare på en spøkende måte.

Hun har hele veien mens jeg har vært gravid fortalt hvor gruuuuusom fødselen kommer til å bli, ja så grusom at man vil dø.

Babyen kommer til å stjele all energi fra meg og jeg kan bare glemme å noen gang slappe av igjen. Jeg kan glemme å se bra ut igjen, får ikke tid til å fikse meg osv.

Jeg gleder meg veldig til å kunne begynne å trene og til å få bort babykiloene (har ikke lang tid igjen til termin og har gått opp en del, sliter med bekkenløsning). Men å trene kan jeg bare glemme å ha overskudd til, kommer ikke til å orke å gå tur hver dag som jeg har tenkt heller.

 

Jeg kjenner henne og vet at hun ikke mener noe som helst vondt ved å si disse tingene, men herlighet.. det kan da ikke være såååå forferdelig å få barn? Vet hun elsker ungen sin og hun er en god mor.

Regner med at det blir lite søvn, lite overskudd osv. Men det skal da ikke være heeelt utenkelig å kunne ta en times trilletur hver dag og trene 3-4 dager i uken på stuegulvet?? Jeg tenker da ikke kun på vekta, men vet at det er veldig god medisin mot f.eks. depresjoner o.l.

Er jo ikke som om jeg skal ha fem barn... Regner med å kunne ha tid/overskudd til å holde hjemmet sånn nogenlunde og. Har ikke stor leilighet og har en mann som er veldig flink til å bidra...

 

Hvordan opplevde dere det å få barn??

[Anonym bruker]

Kan ikke si noe om fødselen, da jeg måtte ha ks.

 

Men tiden etterpå ble ikke som forventet i det hele tatt. Vår lille fikk kolikk, og gråt stort sett døgnet rundt de første 5 mnd. Både mannen og jeg var så slitne at vi trodde vi skulle gå på en smell.... søvn var ikke eksisterende.

 

Jeg må derfor innrømme at den første tiden var ganske så jævlig. Var heldige hvis vi fikk spist middag eller hvis jeg fikk tatt meg en rask dusj. Men når det er sagt, så glemmer man heldigvis fort. Og ikke alle trenger å få et "krevende" barn. Pluss at gleden ved barn veier opp tusen ganger alt det vanskelige og tøffe.

 

Er helt sikker på at du kommer til å kose deg, selv om den første tiden noen ganger kan være veldig tøff. Det er tross alt et lite menneske som er totalt avhengig av dere, og som er rundt dere hele døgnet.

[Anonym bruker]

fødsel er vondt.... men de aller fleste velger jo å få flere enn en, så slikt sett kan det å ha barn ikke være så ille, ellers ville ingen normale folk gå igjennom slikt flere ganger.

 

Selv har jeg fire barn, får trent tre ganger i uken pluss utelek, trilletur osv i tillegg.. Jeg får energi av å være sammen med unga. Men du må være innstilt på å være en mamma...ikke på at du skal bli så slank perfekt med en gang.. ha realistiske mål, og prat med partner...

 

ønsker ett femte barn.. men... vel jeg er ikke så ung lenger..så det får bli med de jeg har....

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det helt motsatt.

 

Jeg hadde en veldig fin fødsel, og jeg gleder meg til neste gang. Selvfølgelig gjør det vondt, men hos meg skjedde alt "etter boka", fikk ingen rifter og var fullstendig oppegående dagen etter.

 

Jeg slet med bekkenløsning og mye andre plager i graviditeten, og sov nesten ikke de siste ukene. Var kjempesliten, og når jeg sa til folk at jeg gledet meg til babyen kom så jeg endelig fikk sove litt, bare lo de av meg. Jeg kunne jo ikke tro jeg fikk sove noe når babyen kom! Vel, jeg fikk en baby uten kolikk eller andre problemer på den måten, som sov godt om natten og lenge på morgenen. Han våknet ca 2 ganger iløpet av natten i starten, og jeg løftet han over i vår seng, ammet og sov videre. Sånn fortsatte det på morgenen, jeg ammet og han sov videre til jeg følte meg klar til å stå opp.

 

Nå er han 5 mnd, sover fra 8 om kvelden til 8 om morgenen, våkner, får mat, og sover noen timer til. Jeg får all søvnen jeg trenger, er kjempeopplagt og har overskudd til både trening, rydding av leilighet, trilleturer, dusj, sminke og alt annet jeg planlegger iløpet av en dag.

 

Vet ikke om jeg har vært heldig jeg, men jeg opplever det ikke på samme måte som venninnen din i det hele tatt. Ta det som det kommer du, det kommer nok til å bli kjempebra!

[Anonym bruker]

Fødsler er så ulike, og fødende reagerer så forskjellig.

 

Min første ble født uten smertestillende på 6 timer. Drømmefødsel! Selvfølgelig gjør det vondt, men etter 9 måneders venting er det ikke et øyeblikk for tidlig å endelig se sitt lille vidunder for første gang, få babyen inntil seg, se babyen i øynene, amme babyen, kose med babyen og føle en kjærlighet du aldri har følt før

 

Jeg kom meg raskt etter fødselen. Var i super form. Hadde masse overskudd tross mye oppvåkning og et barn som måtte vugges i søvn døgnet rundt. Vi gikk turer daglig. Det var en helt fantastisk tid!

 

Lykke til med fødsel og barselstid. Din historie blir helt unik og veldig ulik din venninnes !!

[Anonym bruker]

Det er et fenomen at de som har fått barn kommer med diverse "stikk" til de førstegangsfødende. Vet ikke helt hvorfor det er slik, kanskje de rett og slett er litt misunnelige på den gravide?

Jeg tror heller ikke det ligger noe ondt bak dette, likevel er det oppsiktsvekkende hvordan noen sitter og forteller om smerter og påkjenninger.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt baby i 3 uker. Fødselen var jævlig vond når jeg hadde pressrier, men jeg var oppe å gikk en time etter fødselen.

 

Jeg har vært heldig så jeg er uthvilt for babyen sover mye, men jeg sover når hun sover. Jeg er nydusja og sminka hver dag.

Skjønner ikke hvorfor folk lar seg forfalle fordi de får barn. Babyen klarer seg i senga eller vippestolen i 15 min. mens man dusjer og sminker seg

[Anonym bruker]

Noen klarer trening mange ganger i uka, daglige lange turer ol kort tid etter fødselen, men ikke bli fortvilet om det går et år eller o før ting begynner å normalisere seg.

Fødselen kan bli et smertehelvete, men det kan også hende du takler det helt fint selv om det ganske sikkert kommer til å gjøre vondt.

 

For min egen del var fødselen grei nok. Det var to døgn i smerter, men det kunne jeg takle. Tiden etterpå var værre. Det tok 3 år før jeg fikk sove en natt sammenhengende (to tette barn). Mannen og jeg tok en halv natt hver da vi måtte opp minimum hver annen time hele døgnet. De værste nettene måtte vi ta oss av dem over 20 ganger. Innimellom var vi så trøtte at vi drømte om å bli satt på glattcelle en ukes tid.

Bekkenet mit fungerte ikke skikkelig før nesten tre år etter siste fødsel. Det tok faktisk over 2 mnd før jeg fysisk var i stand til å skyve vogna i det heletatt selv om jeg i utgangspunktet var i god form.

 

Det kan godt hende ting kommer til å gå lett og greit, men ikke bli for skuffet om ikke alt fungerer med en gang. Ting går seg til, selv om det tar tid.

[Anonym bruker]

Vet du hva 00:32, det er faktisk ikke alle som kan sette babyen i en vippestol i 15 min mens man dusjer. Enkelte babyer må bæres rundt HELE tiden.

 

Så det er ikke snakk om å forfalle for de som har det slik, det er snakk om å overleve de første mnd.

[Anonym bruker]

Dette kommer heeeelt an på hva slags fødsel og barn du får. Jeg skal ikke legge skjul på at barseltiden og årene som fulgte med det første barnet mitt til tider har vært et mareritt.. Kronisk sykdom, sykehusopphold, undersøkelser, 4 år med våkenetter osv. har satt sine spor og jeg er fryktelig glad for at jeg ikke visste om det på forhånd selv om jeg selvfølgelig elsker barnet fryktelig høyt! Fødselen var til gjengjeld helt fantastisk. Fødselen til yngste var motsatt, jeg trodde jeg skulle dø ja, MEN barnet sover godt, er alltid blid som ei sol, og alt har gått mye lettere. I barseltiden kunne jeg faktisk kose meg, det kunne jeg ikke med første. Så ja, alt er relativt, noen er heldige, andre ikke.

[Anonym bruker]

Herregud, så teit å si. Det blir hva man gjør det til, kan du hilse henne fra meg å si! Jeg er 32 år, er alene med 4 barn hvor 3 av dem er 0-5 år. Jeg har aldri sett så bra ut som jeg gjør i dag, tar meg tid til å sminke meg og har gått ned 14 kg, er nå str xs-s. Har de 3 eldste i barnehage og på skolen, og har hele dagen alene sammen med vesla. Vi kan dra på shopping, legge oss til å sove midt på dagen, gå turer, trene, jeg kan få besøk av, eller dra til andre som er hjemmeværende eller har fri... U name it. Barna er borte fra 9.30- 15.30, og tiden imellom disponerer jeg selv. Har god hjelp i foreldrene mine, så egentid får jeg også om jeg ønsker det. Så om jeg klarer 4 alene, så klarer du 1 barn sammen med mannen

 

En barnefødsel er vond, ja. Men INGEN fødsler er like, og folk har forskjellig smerteterskler. Dessuten, hun kan ha brukt 24 timer, du kan bruke 5. Alt er uforutsigbart.

 

Gjør det som er best for DERE og drit i hva andre tenker og mener. Dette kommer til å gå så fint

 

Lykke til med forestående fødsel, og lykke til med det lille nurket

[Anonym bruker]

Det er jo litt forskjell på å være hjemmeværende med barn i barnehage, og det å gå hjemme med en nyfødt da!!

 

Herlighet altså..

 

[Anonym bruker]

Les det jeg skriver... Jeg er hjemme i perm, skrev at jeg har barn fra 0!!!-5 år. Jeg ble forlatt av barnas far da jeg ble gravid med nr 4. Har vært alene med en baby og 3 eldre søsken fra dag 1... Så jeg vet hva jeg snakker om!

[Anonym bruker]

også er det forskjell på barn da!

[Anonym bruker]

[Har de 3 eldste i barnehage og på skolen, og har hele dagen alene sammen med vesla.]

 

Skrev også dette. Regnet med du forsto av det at jeg har små barn hjemme....

[Anonym bruker]

Beklager at jeg ikke finleste og nistuderte innlegget ditt da... Greit, du opplever det som lett... vel, vel...

[Anonym bruker]

Så godt å høre noen solskinnshistorier som noen av dere deler med meg, det er veldig godt å høre slikt!

Jeg vet det kan bli veldig tungt, men naiv som jeg kanskje er så velger jeg å tro at det vil gå greit... Som du over her med fire barn sier, om du klarer de alene så må jo jeg klare EN baby med kjæresten

Jeg har et veldig godt sovehjerte og kan sovne hvor som helst og når som helst kan man si, så jeg tenker å sove når babyen sover. Kan jo hende hun/han ikke sover så lenge om gangen så da er det vel greit å snike seg til søvn når babyen sover uansett. Og så får jeg vel sneket inn en dusj om dagen satser jeg på. Turer er jo bare bra for både meg og babyen.

Jeg er fast bestemt på å ikke la meg forfalle, men vet at det kanksje kan være lettere sagt enn gjort. Men det er godt å høre fra de som det har gått veldig greit for.

Jeg tenker jo også det at om man er veldig sliten og sliter med lite energi, så vil jo trening kun hjelpe! Det gjør deg jo i hvert fall ikke verre!

 

Takk for innspill jenter, kom gjerne med flere

 

HI

[Anonym bruker]

Det som er dumt er at man ikke kan bestille babyer. Jeg la inn en bestilling på en sovedukke og fikk en som sov 10 timer i døgnet, spiste hver halvtime og om hun sov noe på dagen så var det helst i 20 minutter om gangen. Jeg trodde i fullt alvor at jeg skulle bli gal.

Endte med masse bæretøy og samsoving og jeg angrer ikke på noen av delene. Selv om du får et barn som ikke følger andre bøker enn Dr. Sears "The Fussy Baby Book" så er det mulig å overleve. Du må bare tenke litt anderledes. Og nei, å ivareta sitt eget utseende stod IKKE høyt på prioriteringslisten en stund, men hvem bryr seg? Nå har jeg en harmonisk unge på 3 år som overhode ikke er til bry for hverken meg eller noen andre, jeg veier mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid, ser fresh og velstelt ut. Om veien dit var lang så spiller det ingen rolle. Jeg trodde det kom til å være viktig for meg å se bra ut etter fødsel, men det var virkelig ikke det det.

 

Uansett hvordan barseltiden og permisjonen din blir, så er det bare en liten fase av livet ditt. Du får kroppen din tilbake, du får egentid, du får sove hele natten igjennom på et tidspunkt (så sant du ikke er nattugle som meg) og du får ha et liv beriket med et fantastisk lite menneske du aldri vil angre på at du investerte i.

[Anonym bruker]

Det er vondt når det står på,når barnet er født velskapt og friskt da er det bare å glede seg.Men det klart at det er slitsomt,det er det med alle friske babyer og ekstra når det har kolikk eller andre plager.Som en over her sier,det er en periode i livet,de vokser jo opp og ettehvert blir det som oftest både tid til det ene og det andre uten at du føler deg helt utslitt....

Masse lykke til <3

[Anonym bruker]

Hi, hvorfor er du så opptatt av å få tilbake koppen din fortest mulig?

Jeg skal love deg at du får helt andre ting å fokusere på...

 

Hvordan det blir for deg er umulig å spå. For de fleste er den første tiden med ungen en fin tid, men de færreste er nok forberedt på hvor tøft det kan være. Selv med nummer to, når jeg burde visst bedre, hadde jeg masse forventninger som overhode ikke ble innfridd.

 

Så ikke forvent så mye du. Selv om noen her har 4 unger og har tid til alt de har lyst til og får nok søvn, så er ikke det realiteten for de fleste. Og det er stor forskjell på å få et kolikkbarn og et barn som sover mye. Ha som mål å kose deg mest mulig med barnet ditt. Så får alt annet du får tid til komme som en bonus. Hvis du setter deg for høye mål så kan det hende du bare blir skuffet.

 

Og det er vel ingen som forventer at du skal være fresh og veltrent to mnd etter fødsel heller, og det er vel strengt tatt heller ikke det viktigste da...

[Anonym bruker]

Nei, tull og tøys, jeg både dusjer og sminker meg hver dag før ungene er oppe på mårran. Jeg er 15 kilo lettere nå enn jeg var før jeg fikk barna, er jo mer aktiv nå. Jeg både sover godt, koser meg og har et sosialt liv forutenom studier på fulltid ( master) Jeg har straks 4 barn, og ser bedre ut en noen gang

 

Men jeg elsker å være mamma, og synes ikke fødslene var vonde !

[Anonym bruker]

07:44, hvorfor sier du "nei, tull og tøys"? Mener du at dine erfaringer er mer verdt enn andres? Tror du folk bare kødder når de sier at det å få barn var overveldende, og at de ikke hadde tid og energi til det de ønsket?

 

Jeg får tid til trening, men MIN erfaring er likevel at det å ha barn tidvis kan være utmattende og krevende.

Men jeg elsker da å være mamma for det, er ikke noen motsetning mellom de.

[Anonym bruker]

Jeg elsker barna mine, men har aldri hatt så lite energi som etter jeg fikk dem ;D MEN fødsler er jo fantastisk! Selvfølgelig gjør det litt vondt, man kan vel ikke regne med noe annet når en svær baby skal presses ut av et tøyelig lite hull, men det er en fantastisk opplevelse! Mange her inne sier de gjerne ville hatt et til barn, men de ønsker ikke å gå gravid eller føde - jeg er litt motsatt kjenner jeg, kunne gjerne gått gravid og født, men har slettes ikke lyst på flere barn.

 

Det er ingenting som er umulig HI, av og til krever det bare mer planlegging! Dersom du vil gå turer, så får du det til, på barnets premisser. Vær flink å stille krav til far, og pass på deg selv. Hormonene mine har vært i real ubalanse etter fødslene, og dette har blitt verre for hver fødsel egentlig slik at da jeg fikk siste ble jeg ordentlig deprimert. Det er kjempefint at du har et fokus på dette med å unngå depresjon, og det å være i bevegelse og å komme seg ut kan hjelpe mye!

 

Det er nå du skal gjøre alt du har lyst til i barsel- og permisjonstida - du får barn nummer 1 og har bare dette barnet å ta hensyn til. Heldiggrisen! Dette kommer til å gå helt fint HI

[Anonym bruker]

Noen er fryktelig sutrete og synes veeeldig synd på seg selv. Venninnen din høres ut som en sånn dame..

 

Jeg var au pair for noen år siden, og moren i familien syntes sååååå synd på seg selv (stakkars! - not..). Hun insisterte på å få sove til kl 9 hver dag, så jeg måtte ta de små guttene hennes (på 2 og 4 år) til et rom i huset langt unna så de ikke bråkte (ja det var jeg som vekket de om morgenen etc), og når de kom hjem fra barnehagen var jeg sammen med dem helt til de la seg. Hun så dem nesten ikke.. Likevel var det såååå sltsomt å være mor OG ha en jobb! Jeg aaaante ikke hvor fælt det var (jeg lot være å nevne at moren min var alenemor for meg OG hadde jobb - hun her hadde både mann, meg (au pair-en) og hushjelp). Hun sa også at å føde er helt jævlig og jeg aldri burde få barn - dette sa hun FORAN barna sine! >

 

Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det! Ikke hør på sånne sutrejævler! Spurte både moren min og moren til kjæresten min om hvordan det var for dem og begge sa det var helt fantastisk å få barn og at de koste seg masse med oss da vi var babyer (og jeg hadde kolikk). Så da velger jeg heller å høre på dem enn på sutrekopper

[Anonym bruker]

Hi, hvorvidt det å få barn er en solskinnshistorie eller ikke avgjøres ikke av hvor fort du får tilbake kroppen din, hvor mye du får trent eller hvor mye søvn du får.

Hvert friske barn er en solskinnshistorie.

 

Barn tar tid og energi, og det må jo nødvendigvis gå på bekostning av NOE. Så sant du ikke skal sette bort babyen til andre store deler av tiden. Men hvis du er som meg, og de fleste andre foreldre antar jeg, så blir det ingenting du heller vil bruke tid og energi på enn barnet ditt. Om du ikke får like mye tid til trening som du hadde ønsket gjør ikke barnet ditt til en mindre solskinnshistorie av den grunn.