Flere enn meg som har tatt abort og sliter med tankene??

[Anonym bruker]

Om det er flere av dere der ute, kanskje vi kunne snakket litt sammen, prøvd å hjelpe hverandre gjennom tankene?

 

Sliter med at venninnen min er blitt gravid og er like langt på vei som jeg ville vært (+/- et par dager bare) sliter så med å være glad på hennes vegne.. Er jo glad men er på en måte litt tung å være glad på hennes vegne også... Flere i samme situasjon?

[Anonym bruker]

Har du tatt abort eller var det SA ?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ja, jeg tok en abort for noen måneder tilbake. Sliter veldig med tankene rundt dette, har dårlig samvittighet. Det første jeg sa da jeg våknet fra narkosen var at jeg angret. Gråter ofte pågrunn av dette. Skal aldri gjøre det igjen...

[Anonym bruker]

Har hatt begge deler, hadde en SA i april og sa jeg aldri skulle ta abort om jeg ble gravid igjen.. Tok abort nå tidlig i høst, mest pga jeg ble så dårlig, lå og spydde i over en uke, kom meg ikke på skolen eller noe.. Står sånnsett for valget mitt for ville ikke klart å gjennomføre skolen og graviditeten sammen og da vill jeg jo ikke fått noe penger... Men tankene stadig opp og sliter.. Fikk mld i forrige uke om at venninna mi kjente spark fra baby'n og hun oppdaterte status med UL denne uka, glad på hennes vegne, men rart jeg nå skulle vist kjønnet på baby'n.. Hadde egentlig UL 3.nov..

[Anonym bruker]

nei, jeg tok det valget for noen år siden og er glad jeg gjorde det. ¨

 

Står for valget mitt.

 

 

 

[Anonym bruker]

ja, for 7 år siden gråter hver dag.. fått to sønner etter dette.. og vet at han eldste av de to ikke ville blitt til (da han dukket opp i magen 3 mnd etter abort) så litt ambivalente følelser overfor det at jeg heller ikke ville vært foruten han...

 

tenker på deg hi.

[Anonym bruker]

Såpass, så ble gravid igjen 3 mnd etter aborten?

Uff skjønner det ikke kan være mye lett...

Skjønner ikke hvordan folk klarer å legge vekk tankene så lett som det virker for enkelte. Missunner de litt, for i mine øyne er de "sterke", men samtidig er det viktig å kjenne på sorgen tror jeg da... Men hater følelsen jeg har nå... Blir så "misunnelig", vil gå tilbake i tiden.. Selv om det nok er for det beste at det ikke blir noen april2012 baby på meg...

[Anonym bruker]

glemte å signere med HI på 22:22 innlegget :-/

[Anonym bruker]

dytt