tips? blitt dumpa....

[Anonym bruker]

Her sitter jeg, med hodepine etter alle tårene, får ikke spist noe, klarte såvidt å levere barna i bhgen i dag, ringte inn syk på jobben. Ble dumpa i går, å en slik smerte unner jeg ingen. Har tydeligvis vært skånet for kjærlighetssorg i livet mitt, for slik har jeg aldri hatt det før. Jeg kan for det selv, det var jeg som tabbet meg ut å distanserte meg fra han, så nå har han fått nok å har gitt opp, klarer ikke mer. Å er sint på meg, for at jeg NÅ vil ha han, å klarte ikke vise det da han kjempet for meg. Jeg har fucket opp mitt livs store kjærlighet, JEG, og KUN meg selv. Derfor gjør det så ekstra vondt, fordi det er fullt fortjent. Har bare lyst å legge meg på sofaen å aldri stå opp. For det er dette som er tøft, å reise seg igjen, selv med en klump i halsen og en kvalm følelse i hele kroppen.

Men hva gjør jeg nå? Slike psykiske smerter takler jeg dårlig, aner ikke hvordan jeg skal klare å reise meg igjen. Får en god venninne hit i dag, for å hjelpe meg med barna. Jeg vil gråte bare tanken på å lage middag, for jeg er så sliten i kroppen. Hun gav meg noen timer på å ligge å synes synd på meg selv, men sa klart ifra at da hun kommer inn døra så er det nok. Da er det på tide å skjerpe seg, for barnas skyld. Hun har rett, takk gud for det. Sorgen skal man føle på, men den kan heller ikke være altoppslukende.

Men.... jeg trenger allikevel tips, fra dere der ute som har følt samme smerte som meg. Hva nå? Når alt virker tungt og svart, hva nå???

[Anonym bruker]

Nå fokuserer du på det som er positivt i livet ditt, barna, vennene dine, familien din. Du tar deg selv i nakken og lager mat og ordner hus for barnas skyld. Gjør noe hyggelig med dem.

Så ringer du en venninne/venn/søster eller en annen du kan snakke med og gråte hos etter barna har lagt seg, og får ut litt "gruff".

 

Og husk på at det blir bedre, det går over. Det tar tid, men det blir faktisk mindre vondt. Man må bare komme seg gjennom en dag etter en annen, så oppdager man plutselig at det ikke er så vondt lenger.

 

Tillat deg selv å sørge, men ikke lev i sorgen. Fokuser på det som gir deg glede og positivitet.

[Anonym bruker]

Ta tidentil hjelp!

Det blir bedre og bedre, og du må ta en dag om gangen:-) ikke se langt frem i tid, da virker alt så håpløst:(

 

[Anonym bruker]

Det er viktig å ha mye å gjøre nå de neste ukene slik at du ikke får tid til å synke ned i selvmedlidenheten. Som ei annen skrev. fokuser på ungene.

Det blir bedre, men ikke enda.