Venninne

[Anonym bruker]

Må få ut litt frustrasjon her inne.

Jeg er selv gravid, 27 uker på vei. Jeg har en venninne som har, siden jeg sa jeg var gravid, blitt helt ufattelig verpesjuk. Og hun ringer meg titt og ofte over alle symptomene hun har og ditten og datten. Hun går på p-piller (Diane) og pleier å "hoppe over" mensen, men blir stressa når mensen ikke kommer (jeg får meldinger om jeg tror hun er gravid og sånn). Altså, greit nok å bli verpesjuk, men syns nå det er litt å "ta av for" når en er såå hysterisk over å bli gravid. Men hun går på ibux, paracet, drikker, røyker og har tatt røntgen (og ingen av disse tingene er jo bra når en er gravid). Men hun har tatt negative graviditetstester og når hun er hos legen "gidder" hun ikke å be han om å sjekke henne for evnt graviditet. Typen sier han ikke er klar for å bli far enda, så hun må jo vente på "klarsignal" uansett. Hun har kjøpt dresser til en evnt baby og hun har allerede dåpsgaven til meg/ungen min i boks (enda ungen min ikke er ute og jeg egentlig ikke hadde planer om å be henne i dåpen).

 

Vet ikke om det er hormonene mine som koker, eller om jeg virker fjortiss for dere, men merker det irriterer meg hele tiden at hun på en måte prøver å gjøre seg selv interessant ved å tro hun er gravid konstant. Og for å si det sånn, så spør jeg henne mer om hvordan hun har det og hvordan det går med henne, enn det hun gidder å bry seg om meg.

[Anonym bruker]

Har hatt noen slike "venninner"... Bare de var motsatt, de var liveredd for å være gravid og ville ikke ha barn enda... Hver måned var det det samme om og om igjen... Ho ene brukte ikke prevensjon

[Anonym bruker]

Det hørtes bare sjukt ut.

[Anonym bruker]

23:36

 

Takk for svar =)

Ja, er det ikke rart hvordan venninner blir når en i venneflokken blir gravid?

Merkelige folk..

 

HI

[Anonym bruker]

Søstra mi har blitt så sinnsykt verpesyk. Ho tar ikke av sånn som det du beskriver, men ho snakker nesten ikke om annet enn barn. Skulle ønske ho ble gravid så ho kan la oss være litt i fred. Hehe. Høres kanskje litt slemt ut men.. Nå er jeg gravid med nr 2 og vi skal vente leeeenge med å si noe.

[Anonym bruker]

09:51

 

Nei, det var det da. For min del er jeg glad jeg er gravid og alt det der, men jeg kan da prate om andre ting også! Mens når jeg er i telefonen eller snakker med denne venninnen handler alt om babyer, graviditet og alt mulig, men da på hennes premisser. Off.. kjenner jeg gruer meg til å ta telefonen hver gang hun ringer, for da blir det prat og spekulasjoner i over 1 time. Og så får jeg høre hvor fælt hun har det i forholdet sitt og hvor mye de sliter med økonomien i tillegg.. Det gjør meg bare gal.

 

Jeg ønsker faktisk ikke at denne venninnen min skal bli gravid (og nå kommer jeg sikkert til å få pepper for det jeg skriver her), for da kommer hun til å overgå hele meg og være "bedre" enn meg til å være gravid. Og alt kommer til å bare handle om henne og sånn. Føler meg fæl bare jeg setter ord på det, men men.

 

Tror jeg hadde ventet lenge med å si noe jeg også, så slipper en høre på "gnålet" de sitt.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg så godt. Det er helt forferdelig når folk skal overgå deg sånn så du får krysse fingrene om at ho ikke blir gravid med det første. Hehe

Men det høres jo ut som om det er veldig krevende å være venninne med denne jenta. Det virker jo ikke som hun gir deg noe, bare tar. Jeg hadde en slik venninne før, ho bare snakket om seg selv hele tiden. Jeg kutta kontakta med henne.

[Anonym bruker]

 

Venninnen min er sånn du beskriver litt i ditt siste innlegg HI. "Best i alt" Hun har barn, jeg er gravid med mitt første. Og det var en tendens til å "sammenligne" en stund, om vitaminer og mat og aktiviteter og trening...og skulle liksom overgå i alt..aaarg. Men har blitt mye bedre, da mitt svangerskap er alt annet en "normalt" og det ikke går å sammenligne lenger

 

Blir interessant å se når barnet kommer... "men barnet mitt gjorde sånn og sånn..." syntes jeg hører det

 

Husker også at det var ikke noe mer irriterende på skolen(vgs-noen år siden nå men.. ) med jentene som sto og grein på dass "ååå,jeg tror jeg er gravid...buhuhu!", også var de ikke det. Men neste mnd pån igjen "ååå,jeg tror jeg er gravid...!" arg, ta p-piller eller dropp sex da,ditt nek!

hehe.

[Anonym bruker]

11:17

 

Takk for svar=)

 

Mja, hun er ikke "best i alt," men hun er god på å overgå meg. Altså, være mer frampå enn meg, så hun får mer "skryt" enn det jeg gjør, for jeg gjemmer meg mer i mengden. Jeg prøver å holde tilbake for å unngå at det skal bli for mye babyprat, for jeg er jo klar over at det ikke er alle som er så ivrige på å snakke om babyer og div. Men ho kan prate i ett kjør om det, og hele tiden prøve å styre samtalen inn på seg selv og glemme meg, så føler jeg meg litt "snytt."

 

Jeg kan fint gå gjennom en hel samtale med henne hvor jeg såvidt sier 3-4 "ja", noen "hmmm" og "kanskje." Fordi hun ikke slipper meg til. Sliter med bekkenløsning og en vond rygg og er litt kvalm avogtil så er ikke alltid lett å aldri få noen trøstende ord fra henne heller. Nesten så jeg kan høre hun si "slutt å syte, det er vel ingen sak. Du må bare ut og bevege deg mer!" (trener 4-5 ganger i uka.. )

 

Det er visst helt vanlig å være sånn når en har fått unge "ungen min gjorde sånn og sånn, i graviditeten var det sånn og sånn," men ingen svangerskap er like. Usj, burde skaffe meg en ny venninne:P ikke vits å ha en så og si monoton "samtale."

[Anonym bruker]

11:44 = HI

 

Glemte å si at du har helt rett i det du skriver, de er nesten på symptomjakt uten å ville være gravide. Har sex som kaniner og går på p-piller, eller "glemmer" de og tror eller "håper" de er gravide for å få sympati.

[Anonym bruker]

Sikkert irriterende, hva vet jeg. Jeg ventet til jeg ble voksen før jeg fikk barn, og det samme gjorde mine venninner. Du og denne venninnen din kan neppe være passert 20 utfra måten du skriver på og beskrivelsen av henne.

[Anonym bruker]

Vel, du kan hvertfall ikke bedømme alderen utfra måten noen skriver på. Det er jo å fordømme noen. Så du hadde virkelig ikke blitt irritert på en venninne som i stedet for å bli glad på dine vegne, hadde begynt "symptomjakten" på seg selv konstant? Var det jeg lurte på, ikke om du utfra det jeg skrev kunne se hvilken alder vi har. Hun er eldre enn meg, og vi er begge over 20. Hvis du lurte.

[Anonym bruker]

12:27 = HI

 

Og måten jeg skrev på her i innlegget mitt er mer ment som et utageringsinnlegg, enn et "se hvor flott oppsatt og ordentlig innlegget mitt er." Skrev jo at jeg måtte blåse ut litt, ikke at jeg skulle skrive så flott som mulig. Jeg gjorde meg vel forstått, gjorde jeg ikke?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes dette hørest helt normalt ut jeg! Noen er oppmerksomhetssyke og da blir det sånn....

 

Har opplevd mange ganger å snakke med noen som er selvsentrert og jeg kunne gått og tatt meg en dusj og kommet tilbake og de hadde neppe merket at jeg var vekk. Men de har heldigvis andre kvaliteter som gjør at de er verdt å ta vare på som venner. :-) (og på en oppgitt dag kunne jeg FINT ha skrevet alt som HI har skrevet og jeg er 29 :-/)

[Anonym bruker]

 

som jeg skrev i mitt innlegg også, så er min vennine relativt hungrig etter annerkjennelse for sine prestasjoner. Kan til en viss grad sammenlignes med HI sin beskrivelse, hvor jeg ikke vil "pushe" på folk om mitt svangerskap/barneprat før folk viser interesse selv mens hun "kjører på" til alle og enhver for å gjøre seg interessant...

 

og vi er henholdsvis 28 og 32år gamle... Men klart, mulig vi oppfører oss som 20åringer da,hva vet jeg..hehe

 

 

 

11:11

[Anonym bruker]

12:33 og 12:40 (11:11)

 

Takker for svar begge to. Tydeligvis er det visst sånn at en skal ha en slik venninne som er litt selvsentrert. Og for å si det sånn er det ikke mye mer som skal til for at mitt beger skal renne over. Er egentlig ikke så mye kvalitet i denne venninnen holder jeg på å si. Er ikke så hyggelig å bli overkjørt hver gang jeg snakker eller skriver noe. Og hun kaller seg min "bestevenninne" (kreperer nesten av det uttrykket jeg altså). Det jeg kan si om henne er at hun er blid, men blir sippete nesten uten grunn.

Tror jeg har fått nok, enten av henne eller om hormonene mine har bestemt det.

 

(og er det ikke litt irriterende at noen alltid skal kommentere alderen til andre når de skriver rett fra hjertet i stedet for å skrive "korrekt")

 

HI

[Anonym bruker]

11:07

 

Takk for svar!

 

Føler meg som psykologen hennes mer enn jeg gjør som venninne. Det høres fælt ut, men jeg føler at hun "trenger" meg på den måten og jeg klarer ikke å "gi slipp" på henne.

 

HI

[Anonym bruker]

Høres veldig kjent ut.

 

Har flere venninner som nesten ble gravid samtidig, utenom hun ene og meg (har barn fra før av). Denne venninna har ikke barn og er samboer. Da vi fikk vite at flere av våre felles venninner har blitt gravid, så sluttet hun plutselig å ta piller.

 

Så fra der av, hver gang vi pratet sammen så handlet samtalene om: jeg er kvalm, har ikke fått mensen, mensen er sen bla bla bla.

 

Så gjennom hele svangerskapene til fellesvenninnene våre, gjentok hun dette. Helt til den siste babyen ble født, da gikk hun plutselig på pillene igjen og snakket ikke mer om mensen og kvalme.

 

Noen blir for påvirket av dette.

[Anonym bruker]

13:07

 

Rart det der hvordan venninner helt ut av det blå vil bli gravide når alle andre er det. Nesten så de skjønner alvoret når andre blir gravide og enten "niholder" på p-pillene eller går rundt på denne evinnelige symptomjakten. Og så skjer det HVER måned.. Det er jo så og si at hun vil bli gravid og håper hele tiden hun er det, men vil ikke vite om hun er gravid eller ikke, at hun er redd for å få negative tester eller at legen sier, "nei, her er det ingenting."

Det er jo _litt_ morsomt også at de plutselig får denne babysjuka når en i gjengen er gravid. Men veldig irriterende når en kanskje har fått litt nok av babyprat og graviditetssnakk og gjerne vil ha en "voksensamtale," mens de er enspora og snakker nesten ikke om annet.

 

HI