Avlastning via barnevernet?

[Anonym bruker]

Må bare starte med å si at jeg elsker han lille gutten min over alt på jord! Han er en fantstisk gutt! Kjempesnill, å trassalderen har jeg ikke sett særlig til enda. Han er jo 4,5 år, så han prøver jeg jo innimellom. Men godtar ting veldig fort. Men mase, det kan han Han er jo et barn

 

Men jeg er nå så fryktelig sliten... Vet ikke om jeg har lov, han er jo bare god og snill. Ingen prøvelser utover det vanlige. Men jeg har vært alene med han i 3,5 år nå. Ingen fast avlastning. Nå har jeg ingen barnevakter i nærheten heller. Kanskje kunne jeg fått ei jente til å passe innimellom. Men det har jeg ikke råd til selv om jeg jobber tilnærmet 100 %

 

Så nå lurer jeg på dette med avlastning via barnevernet.. Jeg vet ikke om jeg vil ta den telefonen. Men samtidig, jeg tror jeg hadde trengt litt fast avlastning. Kanskje 1 helg hver 6. uke f. eks. Bare det å vite at det kommer en helg hvor jeg kan hente meg inn gjør mye med psyken.

 

Ja, jeg vet det er slitsomt til tider å ha barn. Men det å ikke ha en far å støtte seg til, på den ene eller andre måten er veldig tøft.

 

Men noen andre her som har fått avlastning via barnevernet her, som selv har tatt kontakt? Eller har jeg i det hele tatt sjans til å få det?

 

[Anonym bruker]

Tror du kan få det. Lurer på det samme selv. Ta en anonym telefon og spør først?

[Anonym bruker]

Duf kan få det, men du blir nok ikke prioritert. Det kommer helt an på hvilken kommune du bor i og hvordan presset på avlastningshjem er der. Dessverre har de fleste kommuner for få avlastningshjem.

 

Jeg ville i første omgang søkt etter reservebesteforeldre eller noe slikt for han. Røde Kors har også hatt litt avlastningstilbud, det samme har en organisasjon som heter Home Start.

[Anonym bruker]

Du får ikke avlastning bare fordi du er sliten. Da må du heller søke om avlastning mht at barnet ditt trenger en mannsperson i livet sitt o.l.

 

Har du venner med barn på samme alder? Jeg og mine venninner passer av og til hverandres barn.

Eller hva med dine foreldre?

 

Min kommune har en egen "aleneforeldregrupppe" hvor man finner god støtte. Sjekk din kommune sin hjemmeside.

Jeg har selv en gutt på 4,5år som savner en bestevenn i helgene. Har du ingen naboer som har barn på samme alder. Slik at dere kan låne hverandres barn? Jeg hadde blitt kjempeglad om vi ble kjent med noen som mitt barn kan leke med.

 

Er det noe du kan gjøre annerledes slik at du ikke blir så sliten?!

[Anonym bruker]

Takk så mye for svarene!

 

Kan man ikke få avlastning fordi man er sliten? Hvorfor får man avlastning da?

 

Nei jeg har ingen venninner med barn. Jeg har 2 gode venninner, men begge to bor langt unna, å ingen av dem kan avlaste meg. Foreldrene mine har nettopp gått fra hverandre, å mamma har flyttet langt bort fra alle oss andre. Det var mamma som passet han innimellom før. Pappa er ikke klar for å være barnevakt alene.

Nei ingen aleneforeldergruppe her.

Sønnen min har mange venner, vi har nettopp flyttet hit fordi jeg fikk tilbud om jobb her. Vi har allerede hatt flere møter med noen barn fra barnehagen. Men de er litt yngre enn sønnen min, å ingen jeg kan sende sønnen min bort til uten meg. De bor alle et stykke unna, å vi har ikke bil. Ingen nabobarn.

 

Jeg vet ikke hva jeg evt. kan gjøre annerledes. Det går, å det har gått lenge nå. Men innimellom kommer det over meg hvor sliten jeg er. Skulle ønske faren hans ønsket å stille opp, hvertfall litt. Men nei, ingen i familien hans heller.. =/

 

Men takk for svar og forslag.

[Anonym bruker]

"Kan man ikke få avlastning fordi man er sliten? Hvorfor får man avlastning da?

 

Man får avlastning med begrunnelse i at det skal være et gode for barnet og at det skal gjøre ting bedre for barnet.

Man kan selvfølgelig si at en opplagt mamma i hverdagen er et gode g til det beste for barnet, men det må litt mer til enn det. Som feks. at barnet trenger flere voksne i livet på fast basis, at barnet har behov for å være i en familie med flere barn, at barnet trenger en fast mannsperson i livet ol. Det må altså begrunnes med behov som barnet har.

[Anonym bruker]

Hei!!

 

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og hva du sliter med i hverdagen! Det er ikke lett å være foreldre, og særlig ikke alene!

Jeg selv fikk barn veldig tidlig, noe som fullt og helt var mitt eget valg. Barnefar ga den gang klar beskjed om at han ikke var klar for å ta det ansvaret det er med et barn, og jeg forberedte meg så godt man kan forberede seg på et slikt ansvar.

Min sønn har alltid vært veldig snill, ikke de store problemene, han sov hele natten fra han var veldig liten og ellers en snill og blid gutt uten de store problemene.

 

Men likevel så hadde jeg behov for å bare være meg selv av og til. Jeg fikk avlastningshjem via barnevernet, en helg i mnd var min sønn hos en venn av familien. Dette fungerte helt supert for oss, og han ordningen varte i flere år! Jeg har bare positive erfaringer med dette og med Barnevernet! En fantastisk hjelp som gjorde godt både for mor og sønn.

 

Dette er riktignok noen år siden nå, men den gangen fikk jeg dette uten noen "spesielle" grunner. I dag er vi selv avlastningshjem og har vært dette i snart 5 år!

 

Mitt råd til deg er rett og slett å ta kontakt med Barnevernet i din kommune og høre hva de kan hjelpe deg med!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, har ingen erfaring, men hadde jeg vært deg så hadde ringt til barnevernet å spurt!

Der for du svarene, ikke her:)

lykke til.

[Anonym bruker]

Ja jo, kanskje jeg kommer til å ringe. Men det var jo svarene jeg kunne få her inne jeg var ute etter først og fremst. Svar som i erfaringer. Som jeg fikk av anonym litt lengere oppe. Tusen takk for at du delte det med meg

 

Nei altså hvis det ikke holder å være sliten, så får jeg nok ikke avlastning. For sønnen min har mange venner, å vi treffer jo bestefar og onklene hans innimellom. Sønnen min har ingen problemer. Men jeg føler at jeg til tider ikke strekker til som mor fordi jeg er sliten. Jeg gjør jo mitt beste hele tiden, å prøver å ikke vise det ovenfor sønnen min. Han skal jo virkelig ikke føle det.

Men så får jeg dårlig samvittighet av å tenke denne tanken også..

 

Kanskje jeg tar en telefon, kanskje ikke. Men det var godt å skrive det ned uansett

Her var far og jeg samboere til sønnen min var 1 år. Når vi gikk fra hverandre så kuttet han og familien hans all kontakt med oss. Han har sagt fra seg foreldreansvaret også. Så det ble jo ikke slik jeg trodde det skulle bli. Men det gjør vel ting sjeldent. Så da kommer det vel bare an på hvordan man takler situasjonen...

[Anonym bruker]

Det du er på utkikk etter HI er et besøkshjem, jeg har vært besøkshjem for ei jente før, det var ca 1 gang i mnd. Jentas mor var alene med denne jenta og hadde og ei jente i tenårene, ikke noe spesielt problembarn men lite avlastningsmuligheter rundt der hun bodde, men det er helt klart sunt for jenta å være borte litt fra mor og for mor å ha litt barnefri.

 

Bare snakk med barnevernet om det, de vil forstå at det er sundt og ikke tro at det dreier seg om omsorgssvikt av den grunn. Bedre at du tar kontakt med dem nå og samarbeider med dem, fremfor at de må komme inn i bildet fordi det har blitt for mye for deg og et eller anna har skjedd

[Anonym bruker]

Heter det besøkshjem ja.. Takk

 

Nei altså, barnevernet vil aldri komme inn i bildet om ikke jeg kontakter dem selv. Jeg kjenner meg selv såpass godt at selv om jeg er sliten kommer det aldri til å skje noe. Jeg er ikke på randen av et sammenbrudd. Men det hadde vært godt med litt overskudd. Som du sier, barnet har vel godt av litt tid med noen andre enn bare mor også.

 

Men etter alle skrekkhistoriene her inne blir jeg jo litt skeptisk til å ta kontakt med barnevernet også. Ikke fordi de ville finne noe galt om de undersøker. Men jeg vil allikevel være redd for at de blir hengende med meg "for alltid".

[Undrende skorpion]

Hei igjen!

 

Bare hyggelig å dele erfaringer! Dette var utelukkende positivt både for min del og for min sønns del :-))

Barnevernet møtte meg med et smil og ga meg den hjelpen jeg trengte! De kom hjem til meg en eller to ganger (husker ikke helt da det er så lenge siden) og dette da for å se hvordan vi bodde og bli kjent med meg og barnet. Så gikk det en tid og jeg fikk brev om at det var innvilget besøkshjem en helg per mnd. Om jeg en mnd følte at jeg ikke hadde behov for avlastning ga jeg bare beskjed om dette. Ikke noe negativt å si om erfaringene rundt dette!!

 

Da jeg flere år senere fikk spm om vi kunne stille som besøkshjem var ikke valget vanskelig! Å selv kunne gi noen den hjelpen jeg satte så stor pris på selv er helt fantastisk - og vi koser oss alle sammen med den skjønne gutten vi har besøk av en helg i mnd! Også denne gangen opplevde jeg barnevernet som utelukkende positivt, denne gangen var det barnevernet fra en annen kommune, De kom igjen på hjemmebesøk og etter en stund fikk vi beskjed om at vi var ønsket som besøkshjem! Noe vi har vært de siste 5 årene!

 

Jeg lever i den teorien at Barnevernet gjør en fantastisk jobb, og er veldig glad for at vi har dem! De skrekkhistoriene som florerer rundt har jeg sterke tvil på at hele historien kommer frem. Husk på at det er alltid minst to sider av en sak!

 

Jeg vil uansett igjen råde deg til å ta kontakt med barnevernet i din kommune,snakk med dem og se hva de kan hjelpe deg med. Jeg hadde som deg selv, ingen spesiell grunn for å søke om besøkshjem - annet enn at jeg var alene om omsorgen og trengte litt hjelp! Noe vi alle gjør fra tid til annen. Det handler ikke om at man ikke elsker barna sine eller noe annet, men det er tøft med småbarn og ikke minst når man er helt alene om den daglige omsorgen!

 

Det er heller ikke noe som vil bli hengende med deg for alltid som noe negativt! Alle trenger vi litt hjelp av og til. Og dessverre er ikke alle like heldige når det kommer til familie og venner som kan eller ønsker å stille opp. Da er det godt å ha andre muligheter som gavner både mor og barn!

 

Igjen ønsker jeg deg masse lykke til - ikke vær redd for å ta kontakt å be om hjelp, det er ingen skam selv om man ikke er på randen av et sammenbrudd som du skriver!

 

Klem :-))

[Anonym bruker]

Tusen takk for utfyllende og langt svar!

 

Når den tid kommer at jeg får meg ny samboer, så vil jeg også ønske å stille som besøkshjem. Det er helt klart. Må bare få orden på situasjonen vår først

 

Skal se om ikke jeg ringer, kan i hvertfall ta en prat med dem.

 

Takk igjen Undrende skorpion!

[Undrende skorpion]

Bare hyggelig :-))

 

Tenker som så at om mine erfaringer kan hjelpe andre i samme situasjon så er jo det helt strålende!! :-))

 

En telefon er aldri farlig - og bare vent å se - hjelpen er nærmere enn du tror!

 

En glad høstkveld ønskes deg og lillegutten :-))

[Anonym bruker]

Tusen takk!

 

I like måte til deg og din familie =D

[Anonym bruker]

Du har ikke så veldig gode kort.....

 

Jeg sier det for å være grei. Jeg er alene med flere barn, hvorav ett har handikap. Og jeg har ikke fast avlastning. Jeg fikk innvilget en helg i måneden. altså 12 helger i året.

 

Der er få avlastningsfamilier, og de med barn med vansker/handikap får først. Til og med par har fått mer enn meg, nettopp fordi deres behov er større der og da.

 

Jeg tok selv kontakt med barnevernet, og alt det har vært greit i alle år. De har hjulpet oss MYE i de årene, med ulike kurs for meg og alt mulig. Men ei helg i måneden er visst nok avlastning....

 

Kanskje du skal be om aktivitetskontakt for barnet, og en miljøterapeut å snakke med for din del?

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk altså, men seriøst? sende ungene din til en helt fremmed familie som du egentlig ikke vet hvordan er,(selv om du treffer de ett par ganger før barnet ditt skal være der) Mye kan skjule seg bak overflate vettu. Og i tillegg sier du at han er ett snilt barn osv, også er du liksom sååå sliten at du ikke orker å være alene med han?

 

Nei ta deg sammen, sier det ikke for å være frekk, men du har 1 friskt barn som er snill og grei også "klarer" du ikke mer.

 

 

[Anonym bruker]

AVLASTNINGSHJEM går gjennom Sosialetetaen og er rettet mot omsorgspersonene til barn/unge med handikap og utviklingshemning. Det er et tilbud for å få avlastning, for omsorgspersonenes del.

 

BESØKSHJEM er via Barnevernet og er til for barnets del.