Gå til innhold

Dere med fler barn av ulik alder...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har fire i alderen 2 -9 år. Foreløpig så bytter mannen min og jeg på å stå opp med dem i helgene. Det er da primært 2 åringen vi egentlig står opp med, de andre klarer seg fint selv i en god time (eller mer). De ser som regel litt på tv, kanskje tegner litt el. 2 åringen pleier normalt å våkne i 7-tiden +/- en halvtime. Det er jo ikke så ille, vi har opplevd mye verre før ;-) Men jeg tenker at en dag er det gjerne slutt på å måtte stå opp der og da, og kanskje heller kunne ligge en halvtime-time ekstra mens eldste ser litt etter minste. I dag løp nemlig vesla opp sammen med eldstebroren, og jeg kjente meg veldig fristet til å bare bli liggende en stund til, men siden jeg ikke har avtalt noe med ham så stod jeg opp.

 

Lurer litt på hvordan dere andre med både store og små gjør dette her? Når er det ok at den eldste ser litt etter den minste på morgenkvisten når foreldrene er hjemme og ligger og døser litt videre med ett halvt øre på vakt? I vårt tilfelle er barna ganske rolige av seg på morgenkvisten. Vesla har vokst fra "klatre på alt og hive seg utfor høye kanter"-alderen, og kan nå sitte en stund i ro og se på tv, eller leke rolig med dukkene sine, eller tegne med brødrene.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vår 2åring får være oppe en stund selv han da, så ligger vi og smådupper litt imens. Vårt soverom er rett ved siden av kjellerstua hvor han sitter og ser litt barne-tv, og ofte er også storesøsteren hans på 5år med ham...

 

Han er en rolig gutt som roper/kommer til oss om det er noe. Ellers sitter han og koser seg med barne-tv.

 

Oftest må jo også vi tidlig opp da vi også har en baby, men når han våkner kl.6, hender det han sitter en times tid før han får selskap av oss/storesøster.

 

Min gutt fyller forøvrig 3år i januar, men har gjort dette en stund alt...

Skrevet

Tror man må se ann barna litt jeg:-) Vi har 5 barn, de eldste er 12 og 14 år. De ligger lenge om morgenen, så ser derfor sjelden etter de.

Har to på 3 og 5 år og de kunne fint ha stått opp selv. De krangler som hund og katt da, så tror ikke vi hadde fått slappet av så lenge men, hehe!

 

Nå må vi uansett opp med yngste på 11 mnd. så er ikke noe alternativ å bli liggende i senga enda. Når hun er 2 år vil jeg tro hun kan sitte i stua med søskenene en stund alene.

 

Da de to eldste var små, kunne de iallfall sitte fint alene og se barnetv alene. De var veldig rolige og fant aldri på noe tull.

Skrevet

Jentene (snart 8 og 9) kan fint sitte med lillebror på 3 år og se på tv om morgenen, men egentlig en stund siden sist da jentene har begynt å sove lenger...

Så i sommer da lilleknott nettop hadde blitt 3 år så de etter han litt mens vi kunne dra oss litt, men nå er jo han våken 2-3 timer før jentene så da får vi stå opp selv:)

Skrevet

Her pusler barna greit rundt i huset mens vi voksne slapper av en ekstra halvtime, dusjer osv.

 

De er 10, 7, 4 og 2 år gamle. Hender jo det blir noe småkrangling, men de har aldri gjort noe galt. De ser gjerne tv, pusler puslespill, tegner, spille DS eller noe sånt.

 

I dag satt de to eldste og spilte DS i senga til den ene av dem, mens de to yngste lekte på rommet til 4-åringen med tepper, pledd, bamser o.l. De fortsatte å leke mens vi sto opp og laget frokost, dukket ikke opp på kjøkkenet før vi ropte at frokosten var klar ;)

 

Jeg har ingen problemer med å la de stå opp alene, trenger ikke avtale med eldste at han skal se etter heller, 2-åringen klarer seg helt fint. Vi sover jo ikke som steiner, bare ligger og slapper av litt med alle dørene åpne så vi hører jo etter dem.

 

Skrevet

Husker ikke helt når vi begynte å ligge litt lenger i senga om morran etter at minsta våknet, men det var vel rundt to års alder. En av de eldre hadde allerede sitti noen timer i stua og sett på tv, så hun syns det bare var ok å se etter hun lille som kom tuslende.

Når vi hørte NAM NAM eller FERDIG!!!! da var det på tide å komme seg ut av senga, men nå har hun aldri vært ett A-menneske så jeg har kunnet dra meg en stund uansett. Min manns minste unge er den eneste morgenfuglen her i huset, og hun er eldre enn begge mine barn.

 

 

Her om dagen kom mitt eldste barn som er 8 år: Mamma, gå og legg deg igjen. Det er så deilig å være litt alene uten deg på morran. (kom frem til at hun kunne vente lenger med å spise frokost, sitte i pysjen lenger og ikke minst hun fikk breie seg ut i sofaen. Men når jeg beynte å fyre opp i peisen så kunne jeg få lov å være der, for da ble det godt og varmt)

Skrevet

3 barn fra 2 til 10 år. Her har det hendt at vesla står opp sammen med storebror. De ser litt tv og vesla får en skive. Det går helt greit. Men vi avklarer da at han har ansvaret og må passe på henne. Jeg ligger med døra åpen.

Gjest sug lut
Skrevet

Ulempen er ofte at innen du når dit, har de eldste sluttet å stå opp i det hele tatt før utpå ettermiddagen.

Skrevet

Hehe... Tror mine enda er et par år unna ;-) Tenker vi gir det et forsøk neste helg jeg. Så får vi se hvordan det går. Når minste blir 3 år, er jo minstegutten 5 år, og da er han også stor nok til å holde et ørlite øye med lillesøsteren dersom storebrødrene da vil sove lenge.

 

Må si jeg faktisk ser fram til den dagen jeg har barn som ligger og drar seg til langt på dag. Jeg skal helt fint kunne leve med det ;-)

Gjest sug lut
Skrevet

Ja, det hender jeg også ønsker meg dit... men da har vi antakelig ingen barn som vil ligge og kose under teppe på sofaen med oss og lese Anne fra Bjørkely en søndagsettermiddag heller...

Skrevet

Det er samme aldersforskjell på min yngste og eldste, og minsta var vel rundt 2 år når vi kunne slappe litt av på morningen mens ungene lekte og så på TV. Men det kommer så klart an på ungene da, vi visste at de ikke rev ned huset eller satt fyr på plenen mens vi sov. ;o)

Skrevet

Det synes jeg må være helt greit, men så har vi en straks treåring som får lov til å gjøre ting alene om morgenen selv uten eldre søsken som kan se til ham. Vanligvis leker han bare på rommet sitt som ligger vegg i vegg med vårt, men han får også lov til å gå ned på stua og se på TV. Det er helt uproblematisk, men jeg kjenner andre barn på hans alder som jeg ikke ville latt gjøre det samme, så det er store variasjoner i forhold til modenhet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...