Dette med luksusfelle problemer

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om det? Har dere sympati med gjelds offer? Er det riktig å kalle dem offer? Eller er det helt selvforskyldt? Kan vanlige folk komme i en slik situasjon eller ligger det alltid større psykiske problemer i bunn?

[Anonym bruker]

Tja, det er selvforskyldt men jeg kan jo likevel føle empati med de. De har jo ikke hatt et ønske om å havne i den situasjonen de har gjort. Jeg tror ikke at det alltid må ligge større psykiske problemer i bunn, jeg tror at helt vanlige mennesker kan havne i en slik situasjon også.

[Hufsla]

som regel er det selvforskyldt etter min mening, det er deres eget ansvar uansett.

 

Men det er helt klart foreldrenes ansvar å lære barna om økonomisk styring, og mange foreldre svikter på dette punktet, allerede fra de er små.

 

Så litt skylddeling mellom foreldre og barn kanskje?

 

Når det er sagt så hender det jo at mennesker blir lurt av partnere og fremmede og slik også, men det er jo ganske sjelden tross alt.

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt mitt når jeg har sett luksusfellen. Men så har jeg funnet ut at min samboer over 2 år har hatt store problemer som ligner disse. De startet flere år før vi ble sammen, og har gradvis vokst han over hodet. Han har døyvet sin usikkerhet og depresjon i innkjøp av nye ting etterhvert som gjelden har blitt vanskeligere å håndtere.

 

Det bunner i oppfatningen av at alle andre er mer vellykket enn han for hans del. Han har ønsket å kjøpe det andre har for å føle seg på likefot med dem, uten å se at de som har feit bil i ung alder har mindre penger til forbruk, og at de som har høyt forbruk ikke har en eneste varig verdi. Han har trodd glansbildene av folk er slik de egentlig har det, og ved å sammenligne seg selv med dem og måle sin verdi i hva han har oppnådd har han fått en depresjon.

 

Da jeg fant ut av kredittgjelden var den så stor at den ville ha fortsatt å vokse hver måned uansett om han betalte alt han hadde til overs etter at andre utgifter var betalt. Jeg måtte ta et valg. Det var mest fristende å forlate han, jeg følte meg veldig sviktet på grunn av at han hadde skjult dette for meg, og jeg var skuffet og sint over at han ikke bare skjerpet seg og sluttet å kjøpe seg ting da han så at det begynte å vokse han over hodet. Da vi hadde vært samboere i 1/2 år hadde han en gylden mulighet til å betale ned alt av forbruksgjeld, men valgte å heller kjøpe seg ny bil. Siden jeg elsker han, og siden jeg er gravid, valgte jeg å bli i forholdet og heller hjelpe han. Det har kostet meg alt av sparepenger, og han danser på line akkurat nå. Det skal ikke mange feiltrinnene til før jeg gir opp. Men jeg tror han har skjønt alvoret, og også at han ikke vil få denne hjelpen neste gang. Det har jeg forsåvidt ikke mulighet til heller, jeg er på bar bakke nå...

[Anonym bruker]

Jeg klarer liksom ikke å ha sympati med dem. Om det er lært hjemmefra eller ei, så er det deres ansvar. Jeg ble ikke lært noe økonomisk styring fra moren min, hun burde egentlig vært på luksusfellen selv. Det jeg tok med meg var at jeg ALDRI skulle ende opp slik - og det er ikke vanskelig!

 

 

[Anonym bruker]

Avhenger helt av årsaken til at de har kommet i uføret.

Det er de som havner i gjeldsfella pga forsinkelser i Nav systemet. Det er også de som havner i gjeld pga psykisk sykdom, rus eller spillavhengighet, alle disse er det synd på. Er ingen som går inn i noe sånt frivillig, det er alltid bakenforliggende årsaker.

 

Men det finnes svært mange som setter seg i stor gjeld pga rent overforbruk, at de gir faen i å betale regninger. For å framstå som bedre, for å være trendy og ha siste skrik.

Det er også endel "white trash-snobberi", her er det folk som lever et liv som ikke svarer til inntektene. det er de selv som er med på å presse opp denne stygge trenden. Jeg kjenner alt for mange selv som har samme inntekt som mannen og jeg, det forbauser meg at de stadig reiser utenlands, kjøper nye møbler, ting og tang.

Vi har penger på bok, spiser godt, har det helt greit og har klær på kroppen, fornuftig bil av nyere modell, reiser på en nøktern ferie hvert år, men vi har ikke i nærheten det samme forbruket på alt annet som disse har, jeg lurer på hvordan de klarer å forsvare dette økonomisk.

Vi har prioritert å betale ned mest mulig på boligen nå mens rentene har vært lave siste årene, så vi ligger nå under 50% i lån i forhold til verdien på boligen. Mulig disse andre har avdragsfrie lån, ikke vet jeg.

 

Man vet jo aldri hva framtiden bringer, ser jo en svært usikker situasjon i Europa og verden generelt for tiden, renten vil stige uansett på sikt, vi risikerer høyere arbeidsledighet hvis norske bedrifter går konkurs, i tillegg er det egen helse, det er greit å ha sikkerhet i bakhånd. Hjelper faen så lite å ha ny sofa, ny Audi, Canada Goose jakke og kjole fra Dior hvis man da ikke klarer boliglånet eller ikke har reserver i bakhånd hvis det kommer dårlige tider, eller helsa svikter. nav systemet er tregt, så der kan man risikerere å gå måneder uten inntekt før man får utbetalinger.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det ligger noe pyskisk lidelse bak. Kun dumhet og at man blir ekspert til å finne på unskyldninger over hvorfor man må kjøpe akkurat denne her i stedenfor å betale en regning. Man klarer rett og slett ikke å styre over fristelsene. De vinner hver gang.

Etterhvert lukker man øynene for alle regninger, inkassoer, purringer og hva som måtte komme i postkassa. Den blir sjelden tømt, ev. går mesteparten rett i søpla.

Om jeg har sympati med dem?? Hmm. Joda, men selvforskyldt er det uansett. Nå tenker jeg på disse som er med i Luksusfellen og ikke de som blir lurt av andre.

Men ofte så drar man jo med seg resten av familien ned i søla også, og selv om man lukker øynene for hvordan gjelda blir uoverkommelig, så har man i de fleste tilfeller fortsatt samvittighet og igjen fører det til dårlig søvn, sinne osv. Man har det ikke godt.

 

Nei, pri én er å betale regninger, spare opp til det man måtte ønske seg og ikke ta opp flere lån enn man kan klare.

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med en mor som aldri prioriterte å handle til oss barna. Så vi hadde aldri skikkelig utetøy, fine klær eller noe. Hendte sånn innimellom at hun kjøpte noe til oss, gjerne rundt da skattepengene kom...

Har aldri lært at penger kan spares, og tok nok mye av dette med meg når jeg flyttet for meg selv, for da sløste jeg virkelig. 16 år, jobbet, gikk på skole og hadde totalt 12000 kr utbetalt hver mnd. Av de pengene sparte jeg IKKE noe, jeg kjøpte alt jeg noensinne hadde ønsket meg...

 

Mannen har hatt en tendens til å bruke kredittkort for så å sette inn penger der når han fikk lønn (da tjente han 60.000 i mnd og kunne gjøre det sånn)

Når han gikk ned i lønn og vi var i etableringsfasen kjøpte vi mye vi hadde lyst på av møbler og slikt, og har opparbeidet oss en fin gjeld på ca 250.000 i kreditt. MEN, her kommer et men. Vi betaler ALLTID! Vi bruker ikke kreditt nå lenger, vi betaler på det vi har. Vi betaler alltid regninger og sørger for det barna trenger før vi tenker på oss selv. Alltid!

Og vi har heller aldri fått purringer og hvertfall ikke inkasso på det.

 

Så nei, jeg har egentlig ikke så mye sympati Jeg vet jo at det er vår egen feil, og vi har lært, og jobber nå iherdig for å få betalt det ned!

[Anonym bruker]

Jeg tror det er svært mange usikkre mennesker som setter seg i stor gjeld for å tekkes andre. Det er om å gjøre å ha det fint, trendy, kle seg trendy, reise utenlands minst en gang i året, gjerne flere ganger, og jo lengre man reiser des bedre.

Folk tar opp kreditt ukritisk, lever vel kansje for mye i nuet enn godt er.

En ting at det går rundt her og nå for mange, men jeg tror ikke det er lurt å belånet huset til over pipa, makse kredittkort, skaffe flere kreditter, og enda verre betale regninger eller daglig forbruk med kredittkort.

Synes det er alt for lett for mange å få kreditt, det burde være et gjelsregister slik at det var vanskeligere å få kredittlån.

Alt for mange graver sin egen økonomiske grav rett og slett.