Blir man like glad i alle barna sine?

[Anonym bruker]

Er sikkert et utrolig teit spørsmål for dere som har flere barn, men er litt bekymret over om jeg blir like glad i det barnet i magen som det jeg har fra før.

 

Rett og slett fordi jeg har en så enorm kjærlighet til barnet mitt, som jeg føler bare vokser fra dag til dag. Og er "redd" for at jeg ikke klarer å bli så glad i noen andre. Jaja, høres jo helt sykt ut, men må innrømme at tanken har slått meg.

 

Eller er det slik at man har nok og like stor kjærlighet til alle barna sine, uansett antall???

[Anonym bruker]

Jeg er i hvert fall like glad i mine:) Men på forskjellige måter, kan du si.. Men alle har sine egenskaper som jeg setter høyt og den indre kjærligheten, den må bare bort og snuse på dem mens de sover, snike til meg en kos når de går forbi, stryke over håret når jeg har anledning. Den er lik for alle:)

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Er bare disse dumme tankene man får noen ganger;)

 

HI

[Anonym bruker]

Du kommer til å sitte og sukke til mannen din og si " åå vi har bare de fineste barna i hele verden, og alle de som ikke er enig kan bare gå å legge seg". Og det gjelder begge! Garantert! Jeg har 3 og tro det eller ei, men kjærligheten til førstemann bare vokser når de andre blir født, i tillegg til at følelsene for dem matcher lett. Er det rart hjertet nesten brister av lykke noen ganger??

[Anonym bruker]

Det lurte eg også på da eg var gravid med nr. 2

Og det gjekk litt tid før eg blei like "forelska" i den yngste. Men no når han er 1,5 år så har eg blitt fullstendig betatt i han også.

Er ikkje så vanskelig å elske og være sammen med 2. Gir ikkje klapp mot klapp (like mykje oppmerksomhet til begge to til kvar ei tid), men føler at eg klarer å dekke begge sine behov for nærkontakt, kjærlighet og oppmerksomhet. Føler meg såå heldig som har to så flotte unger. Og føler meg ofte så proppfull av kjærlighet at eg lurer på om eg kjem til å sprekke.

[Anonym bruker]

Å ja elsker de små gulla mine;)

[Anonym bruker]

Jeg ble nesten litt skuffa da jeg ikke fikk den svulmende forelskelsen med nr 2 som med førstemann. Det var mer spenning og ikke mist sjokk med førstemann "jeg er blitt mamma!" - greie. Jeg visst hva jeg gikk til, om en uke er det slik, om en mnd er det sånn osv.

Men forelskelsen vokste på for hver dag, og elsker sterkt babyen nå. Like mye som førstemann:)

[Anonym bruker]

Jeg elsker begge like høyt! Så, ja, det er fullt mulig

 

Kjærlighet til barna går ikke tomt!

[Anonym bruker]

Jeg elsker barna like høyt ja Har jo drøssevis med kjærlighet på lager, hehe ))

[Anonym bruker]

selfølgelig blir du det... er helt naturlig at mamma hjerte blir forelska når du ser denne herlige babyen som er deres og bare deres...

[Anonym bruker]

ja det har mann! :-)

 

Elsker min minste prinsesse!<3 hun er sååå kosete og holder så hardt rundt halsen på oss Hun smiler og er blid nesten hele tiden, en skikkeli solstråle:) Samtidig som hun er veldig morsom med alle rare ting hun gjør:p

Og jeg elsker min største prinsesse!<3 Hun er så veslevoksen der hun går å skal "hjelpe" lillesøsteren Og hun sier så mye rare ting att vi kan få helt latterkrampe av henne :-D Hun er også blitt veldig kosete nå når hun er større, og det er sååå kos<3 Viss jeg har pyntet med til selskap e.l sier hun ofte " Så fiiin du er mamma!" hihi

Så ja - like stor kjærlighet for begge barna får du! :-) <3

[Anonym bruker]

Takk igjen folkens!

 

Skjønner at jeg har mye å glede meg til;)

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, det blir man!

Jeg opplevde det motsatte av en over her - nemlig at det tok litt tid før den store morsfølelsen kom for førstemann. Hadde en lang og innmari tøff fødsel, og da jeg fikk han på brystet følte jeg meg litt "utenfor" meg selv..... De første dagene føltes det som om jeg hadde "lånt" en baby - at det ikke var min på en måte... Sikkert fordi alt var nytt, rart og litt skummelt! Men etter hvert bare vokste og vokste følelsene!!!!

Da jeg ble gravid med nr 2 var jeg mye tryggere, og morsfølelsen var der med en gang! Samme med nr 3!

Jeg er akkurat like glad i og stolt av alle tre, og tror det hadde vært tilfelle om jeg hadde hatt 100 barn:-))

Så der er nok kilden uuttømmelig:-))