jeg tørr ikke få barn..

[Anonym bruker]

Jeg har levd under omsorgssvikt, vold og andre idiotiske ting.. Jeg har arvet sinnet av faren min.. og jeg tørr av den grunn ikke få barn.. vil ikke at barna jeg muligens kunne fått skal leve under det samme..

 

jeg er egentlig fast bestemt på at det IKKE skal bli sånn, men jeg ser at jeg ikke klarer å kontrollere sinnet mitt, og tørr av den grunn ikke utsette noen barn for det.. :/

[Anonym bruker]

Hva med å søke hjelp for sinnet ditt? Så kan du få barn når det er i orden?

Syns forøvrig du virker svært reflektert og oppegående.

[Anonym bruker]

Er på en måte redd for at det ikke skal gå an å fikse.. men så er det uansett bare en måte og finne ut av det på..

 

Jeg måtte i barndommen holde inne sinnhet og tårer, og det har tært på. Nå klikker jeg ganske kjapt, og slik av den minste ting, f.eks : om det er for mye mat, til middag osv

[Anonym bruker]

Selv om du ikke tør nå, betyr ikke det at du aldri kommer til å få barn.

Jeg får inntrykk at du innerst inne ønsker deg barn.

Men at du er redd pga sinnet ditt.

Sinnet ditt kan du gjøre noe med hvis du vil.

Det er du som bestemmer over ditt liv. Ikke det som skjedde i din barndom.

Det er ikke rart at du med din opplevelse frykter å få barn, at du skal videre føre din oppvekst til barnet. Jeg har selv opplevd mange negative hendelser i barndom og ungdom.

Det har aldri hindret meg i å gi mine barn veldig mye kjærlighet. Det har kommet helt naturlig. Jeg er ikke perfekt. Det forteller jeg til mine barn. Jeg gjør feil. Og det er ikke siste gang jeg kommer til å gjøre feil. Noen ganger blir jeg sint. Og da blir de lei seg. men jeg snakker med dem, forklarer. Og sier unnskyld.

Du har alle muligheter for å være en god mor for dine evt."fremtidige"barn. Du har ihvertfall litt innsikt i deg selv.

 

[Anonym bruker]

Du kan ikke fikse bort tempramentet ditt, men du kan lære deg å håndtere det :-) Hvis du vil, så kan du :-)

[Anonym bruker]

Er veldig redd for det ja, ingen barn fortjener å leve under det jeg har gjort.. Jeg håper virkelig at jeg kan klare å håndtere det ja, slik at jeg muligens kan finne ut at barn kan gå an..

[Anonym bruker]

Du kan ikke gjøre noe annet med fortiden din enn å ta lærdom.

Sinnet ditt er en ting du faktisk kan kontrollere å lære deg å håndtere.

 

Var selv ei skikkelig furie i "gamle" dager, men har veldig god selvkontroll på sinnet mitt.

 

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du HI? Hvis du er rundt 20, så kan du vente noen år for man forandrer seg ofte og blir mer moden i den alderen... Dette med at man ikke kan kontrollere sinne kan faktisk bli bedre når man blir eldre, spesielt du som er så bevisst det :-)

[Anonym bruker]

Det kan være at du i enda større grad enn andre bør vente til du har "rast fra deg", til du forhåpentligvis har roet deg mer ned og er i et stabilt forhold. Eller er du kanskje i et forhold nå...?

 

Selv om du venter ei stund med å få barn, vil det fortsatt være muligheter for å få barn. Og trolig kan du seinere tilby dem et mer fredelig og stabilt liv enn du kan i dag.

[Anonym bruker]

Hvor får man hjelp til å håndtere sinnet sitt? Skulle også hatt hjelp til det.. Har lært meg å håndtere det selv til vanlig, men når jeg får pms mister jeg likevel den kontrollen jeg har til vanlig..

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med en far som ga oss ris å baken i tide og utide. Han levde med smerter som gjorde at sinnet hans var ukontrolerbart, og meget ufortsigbart for oss rundt.

 

Og jeg har min fars temperament. Og hele min oppvekst fikk jeg høre "du må¨kontrollere sinnet ditt!!" av min mor. Jeg trodde det var eksplosivt, men det er det ikke.

 

Jeg har to barn, og de har ALDRI opplevd det jeg opplevde. Lysten har vært der mange ganger, men jeg kan kontrollere temperamentet mitt. De har aldri blitt slått, men har fått en god barndom med tilsnakk og "medsnakk".

 

Ikke la din tro på arv hindre deg. Om så er, så er der hjelp å få

[Anonym bruker]

http://www.google.no/#sclient=psy-ab&hl=no&source=hp&q=sinnemestring+kvinner&pbx=1&oq=sinnemestring+kvinner&aq=f&aqi=g1&aql=1&gs_sm=e&gs_upl=559l5179l0l5340l21l11l0l9l9l3l884l5787l3-3.4.2.2l16l0&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.,cf.osb&fp=8899ebca9d4f1804&biw=1366&bih=610

 

Read and learn...

Det var en sak i nyhetene her i sommer hvor de tilbydde kurs kunn for kvinner med sinneproblemmer...

 

[Anonym bruker]

Det er bare du som bestemmer hvordan ditt liv skal bli, en dårlig barndom kan bare ødelegge for deg om du lar den gjøre det!

 

Anbefaler deg å lese boken Sjef i eget liv, det er en bok som psykologer og leger anbefaler. Kanskje kan du få noen aha-opplevelser du også, og når du etterpå går til fastlegen din for å få henvisning til en psykolog be om en som jobber meg kognitiv terapi. Jeg tror ikke det alltid er best å pirke i "gammel dritt", men å lære seg leve med de tingene en har opplevd og se fremover.

 

Masse lykke til!

 

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=148066

 

Du kan låne boken på biblioteket, men den er populær. På biblioteket her i byen sa damen at det var den eneste "selvhjelpsboken" de hadde tre eksemplarer av, og enda var det 13 stykker foran meg i kø som ventet på å få låne den...

[Anonym bruker]

Kjære HI, et lite ordtak som jeg håper kan gi deg litt motivasjon...

 

Scars remind us where we've been, it doesn't have to dictate where we're going.... <3

[Anonym bruker]

Jeg er rundt 20 ja. Håper det blir bedre med årene..

 

Sjef i eget liv hørtes ikke dumt ut.. hmm..

Jeg er i et forhold nå ja, men ofte det rakner akkurat pga mine problemer, og han ønsker seg barn, det gjør jo jeg også - men..

 

Jeg vet jo på en måte selv at jeg aldri kunne slått eller skadet barna mine på noen måte, men jeg vil heller ikke ta sjangsen..

 

Takk for ordtaket.