Barnefar ringer aldri

[Anonym bruker]

Barnefar kan la det gå 1-3 uker mellom hver gang han ringer, dersom han ikke er hjemme, eller ikke skal ha barnet. Jeg synes det er frustrerende, siden barnet vårt går rundt og sier at barnet ikke vil til pappa. De helgene pappa har barnet, ønsker jeg å ringe, slik at barnet seg at ikke mamma har glemt barnet, men er redd pappa skal tror det er fordi jeg ikke stoler på han. Andre som har det på samme måte? Barnet er 2 år.

[Anonym bruker]

Slik er det hos oss også. Faren ringer aldri eller veldig sjelden til barnet når han er hos meg. Her kan det ofte gå 3-4 uker mellom samværene på grunn av lang reiseavstand. Han ringer av og til til barnehagen og snakker med ham der, men jeg syns i alle fall at ikke det helt blir det samme. Nå er barnet 4 år men det har vært sånn i over to år.

 

Hos oss er mye av grunnen til at far ikke ringer at han fremdeles er sint på meg på grunn av bruddet mellom oss, og samarbeidet mellom oss har ikke vært helt greit. Tror rett og slett han syns det er vanskelig å snakke "normalt" til meg. ' Samtidig virker det også litt som om far ikke syns det som barnet gjør her hos meg er så viktig, han ser ikke ut til å ville ta del i livet hans her... Hos oss er det også sånn at barnet ikke vil til far, det har blitt vanskeligere jo eldre han har blitt. At de har lite kontakt mellom samværene tror jeg ikke akkurat gjør det bedre, men det ser ikke ut til at far mener det samme.

 

Har egentlig ingen gode råd som kan endre situasjonen, da jeg har forsøkt å få far her til å ringe i over to år uten hell. Men jeg ringer i hvert fall til gutten når han er hos far, uansett hva far måtte mene. Ringer ikke hver dag alltid, men minst annenhver. Mest for å holde kontakten, men også for å vite hva han har opplevd og kommer til å snakke om når han kommer hjem igjen.

Har du lyst til å ringe barnet ditt, så syns jeg du skal gjøre det. Gjør det du syns er best for barnet, og ikke tenk så mye på hva faren eventuelt måtte mene og tro.

[Anonym bruker]

Her har barnefar valgt å flytte ut av landet.

Jeg har hele tiden vært den som har holdt kontakten mellom far og barn ved like med å ringe(videosamtaler på datan)

Barnefar har besøkt barna sine i gjennomsnitt 4 uker i året de siste 3 åra.

Han har muligens vært den som har ringt til barna sine 2 ganger på disse åra og ellers har han ringt noen ganger til meg da han trenger info om noe, da etter ungas leggetid.

 

Nå har han bestemt at han ikke gidder å komme på besøk på 1,5 år minst (barna er i barnehage alder) og de siste to gangene dattern har ringt han har han bare avvist henne.

Kjempe trist for barna sin del spesielt datteren vår som er eldst og den som savner å ha en pappa.

Jeg har etter andre gangen ikke latt henne ringe men fått henne opptatt av andre ting og nå er det over 1 mnd og han har ikke tatt kontakt.

 

Men dessverre er det lite man kan gjøre med disse mannfolka som ikke bryr seg.

 

Siden barnet ikke vil til pappa når han skal ha samvær ville jeg nok prøvd å snakke med bf om dette. Om han faktisk tar kontakt så kan det hende barnet får et bedre forhold til han og ikke lengre vil slite med dette.

Eventuelt være den som ringer.

 

Om barnet skal være hos faren bare et par dager kan det hende du gjør vondt verre med å ringe.

Jeg ville nok heller avtalt med far at han skal hjelpe barnet og ringe hvis barnet har behov å snakke med deg.

 

For om barnet storkoser seg hos pappa endelig og så får en samtale fra deg kan det jo hende at dette bringer tilbake savnet i full styrke og ødelegger for den moro barnet hadde.