"Jeg hater deg mamma!"

[Anonym bruker]

Sa sønnen min på 7 år i dag, på vei til skolen..

 

"Jeg vil bare komme meg til skolen, så jeg slipper å snakke mer med deg!" var neste glose..

 

Han er et krevende barn og har alltid vært det, men slikt sårer veldig. Og jeg vet han ikke mener det, for vi kan være verdens beste venner, men som regel så er jeg teit og dum, og han skal gjøre det han vil, ikke det jeg vil. Og jeg er sliten....

 

Jeg vil så gjerne ha gutten min uten disse ordene, hvor han faktisk bare kan høre på meg når jeg ber han kle på seg på mårran istedetfor å gå rundt en halvtime og gjøre alt annet enn å faktisk kle på seg.. dårlig tid, stress, og irritasjon er dagligdagse hendelser her hos oss, pga han ikke hører... vil ikke ha det slik lenger, så har satt av resten av dagen for å finne en løsning... Konsekvenser er vel det viktigste, og da skal jeg finne på noe som kan virke... når ingenting annet har virket, må jeg prøve videre...

 

Litt lei meg i dag

[Anonym bruker]

tror ikke du er alene om og høre slikt av barn. jeg har en sønn på 3 år som kom og sa han var glad i pappa men ikke mamma. det såret. jeg begynte og gråte foran ungen.

 

det går over med tiden, jeg forklarer ungen min hver gang han sier noe som er sårende at slik er sårende og at andre blir lei seg når han sier slikt,. han blir da lei seg og sier unnskyld.

 

 

[Anonym bruker]

Uffda

Jeg har også en 6 1/2 åring som vimser rundt på morgenen..blir ofte stress og irritasjon her også og er slett ikke koselig! Det går nok over etterhvert..tror det er ganske vanlig.

[Anonym bruker]

Huff det er ikke alltid greit med disse barna Hver tid har sin sjarm, og sine utfordringer .. 7-åringer kan være stri og fulle av vilje, ofte motsatt av mors eller fars .. spesielt om morgenen topper det seg lett her også. Jeg ville satt meg ned med gutten en ettermiddag rett etter middag feks, når han er mett og har hvilt litt. Pratet om at du blir lei deg for slike stygge ord, evn forby ord som hate (som er altfor sterke om ikke reelle). Gi ham andre ord han heller kan bruke. Spørre litt om han har ideer til hvordan morgenen kan bli bedre. Kanskje blir det lettere å følge avtaler hvis han er med på å lage dem selv? Triks som kan lette: Legge frem klær (sammen) om kvelden, ha regel om at han går rett på badet og kler på seg før han kommer ut i stua og begynner med andre mer interessante ting. Evn ha klærne på en krakk ved sengen og hoppe rett i dem. Kjør evn på med klistremerke-belønning, hver gang han kler på seg før han begynner med andre ting om morgenen: Klistremerke. Etter feks 5 stk (en uke): En liten premie. Fungerer på noen. Ikke alle klarer å motiveres av slikt, kommer an på typen.

 

 

Masse lykke til, og husk at han hater deg slett ikke. Han mangler bare ord for at verden føltes fæl og slitsom og morgenen var stress. Så er det mamma som får høre det - slik er det visst med oss mammaer.

 

Klem

 

[Anonym bruker]

Ser at jeg skrev litt feil. Mht bruk av ordet hate: som er altfor sterkt og ikke reelt skulle det stå.

hilsen hun over

[Anonym bruker]

Velkommen til min verden

 

Min eldste som nå er 11 var sånn for noen år siden.. Jeg prøvde først å overse det men da bli det verre. Så jeg satte meg ned å snakket med ungen og sa at slikt noe er ikke fint å si og at jeg ble veldig lei meg når han sa slikt. Og at jeg var like glad i han uansett hva han sa om meg, endte som regel med at han begynte å gråte

Det ga seg etterhvert, men han er fortsatt en trass som sier nei til alt jeg sier. Prøver å fyre meg heletiden men jeg lar meg ikke pirke på (hver gang)

Han har smittet lillebror på 8 også med det. Får de ikke viljen sin så sier de bare " du bryr deg ikke om meg lenger" prøver å snakke med de hver gang men av og til renner det over for meg også.

 

Det går nok over for dere også men tolmodighet er en dyd.

 

Jeg har lært meg å bli presset til å gi dem viljen sin.

[Anonym bruker]

"Godt" å se at det er flere...

 

Jeg prøver alltid å la han få rase fra seg, for når han er sint er det bare å glemme å prate med han.. han må roe seg før det er noen som helst vits i å snakke med han... Men da går det an å snakke skikkelig med han, og vi blir venner igjen, og sier vi er glad i hverandre. Jeg elsker han jo, uansett. Men vondt når vi skal være uvenner så ofte, og at jeg må mase og mase og mase...

 

Han har alltid vært litt krevende og vanskelig, så her funker ikke det vanlige triksene.... dessverre!

 

Men barn er forskjellige, og min er bare mer krevende enn andre..

 

Tror mye har med at faren ikke har tatt stor del i livet hans, han dro fra oss når gutten var 4,5 år... er på samvær med han, men han oppfører seg veldig ulikt hos meg kontra hos faren. Faren sier han er flink og oppfører seg bra, så det er kun hos meg han er vanskelig...

 

HI

[Anonym bruker]

Mitt tips - ikke bli lei deg på grunn av glosene til et så lite barn. Det ligger mye mindre følelser i slike uttalelser fra et barn enn om det skulle kommet fra en voksen. Slutt å legg voksne følelser i barns oppførsel så skal du se det blir lettere å håndtere. Så kan du prate med sønnen din etterhvert om betydningen av å komme med slike uttalelser. At det er slikt som kan såre andre. Ikke si at han såret deg, det kan være rimelig traumatisk for en unge og bare gjøre vondt verre.

[Anonym bruker]

Typisk for barn som er på vei å få egen meninger;) Det er både positivt og negativt.

Nå har jeg en i starten på tenårene så jeg har vært igjennom dette.

Etter min mening er beste medisin å tenke at du som mor har gjort noe rett! Du har trosset hans mening og vist at det er hva mamma sier som gjelder! Den skal du alltid tenke når de svarer stygt.

Og som ei anna skriver, ikke legg så mye i barneprat. De sier det jo for å såre deg - og det er bare fordi de ikke fikk viljen sin!

Gi en konsekvens hvis det gjentar deg.

"Hans, dette at du svarer er ikke pent. Neste gang du svarer tar jeg bort DSen for i dag" " I morgen starter en ny dag, og vi får se om du er flink gutt i morgen, så kan du få spille litt. Eksempel.

 

Ta vekk det som barnet har mest glede i. Egoismen i barnet er sterk fra fødselen av, og man må nesten bruke den for å forme barnet.

 

[Anonym bruker]

Huff... Klem til deg!

 

Alle barn sier sånt til foreldrene noen ganger. Jeg husker selv at jeg sa det til mamman min når jeg var liten (og var i dårlig humør/sint). Er jo kjempeglad i henne!

 

Og det er han også. Ikke vær lei deg du! <3

[Anonym bruker]

Ja, det får jeg vel høre omtrent hver gang jeg setter grenser, hver gang han ikke får det som han vil...... "hater deg! " "Du er verdens verste mamma!"

Og ja, det er sårende..... men man må prøve å ikke la det gå inn på en...

Forklarer at jeg Må sette grenser, og hvorfor. (Han er krevende for å si det mildt)

Og lillesøster tar etter....

Men . de er så herlig gode begge to

[Anonym bruker]

17.52

Jeg sier alltid at jeg er glad i de, uansett.... drar han på skolen og er sur så sier jeg at jeg er glad i han

 

[Anonym bruker]

Jeg hører dette nesten hver morgen med min 7 åring.Selv om han legger seg tidlig, så er det vanskelig å vekke han om morgen. Og han er morgengretten hver eneste dag.

 

Disse ordene han lirer jeg ut om morgen, såret i begynnelsen. Men nå bryr jeg meg ikke om det i det hele tatt. Vet han mener det ikke.

 

På ettermiddag når jeg har hentet han på skolen, da er humøret på topp og vi er gode venner.

 

 

[Anonym bruker]

Overhør det. Ikke la deg affisere av det.

 

hehehe.. Helt vanlige gloser, og kommer fordi det er det eneste de har igjen av "makt" Du kommer til å høre det mye. Bare gi beskjeder slik du pleier, og ikke la deg påvirke av de ordene til ungen. Han er bare sint og irritert fordi du faktisk har den makten du har i rollen som forelder. Ikke gi etter, og ikke straff. Bare overse.

 

Jeg har en 17-åring som "hater" meg for tiden Men det preller av, for jeg har hørt det i så mange år. Og gjett hvem 17-åringen vil ha hjelp av når ting blir for vanskelig? Jo, meg, den han "hater" Så det stikker ikke så fryktelig dypt