SA igjen :'(

[fjordpia*3gullunger*+spire]

Begynte å blø på lørdagen, men det var bare litt, søndagen dro jeg på legevakten, å ble henvist til Gynekolog, men sku ikke dra opp dit før på mandagen.

Når jeg kom dit, så undersøkte gynekologen meg med innvendig ultralyd, å da så jeg hjerte slå på ett 6 ukers gammelt foster. Så gynekologen roet meg ned, med at alt var i orden,siden hjertet slo.

På tirsdagen dro jeg på jobb 10.00 og jobbet til 18.00. Rundt klokken 15.00 begynte jeg å få litt murringer i magen, men ikke noe mer enn at jeg tenkte at magen vokste.

18.15 så gikk jeg for å skifte, å tittet samtidig i bindet, å da var jeg begynt å blø mye mer, så jeg ropte at sjefen min måtte komme (heldigvis er det en jente) å fortalte henne at jeg sannsynligvis mistet.

Så vi gikk ut å tok oss en røyk, for at jeg skulle få roet meg ned, etter at vi var ferdig å røyke så gikk vi inn på lagret, å her kjenner jeg det begynner å renne. å fikk fikset meg mer bind, å gikk på do, å her kommer den første blodklumpen, å da knakk jeg sammen.

Jeg gjorde meg ferdig, å gikk ut på lagertrappen igjen, for å ta meg en ny røyk, å ringte inn til sjefen min, for å høre om hun kunne komme ut å stå sammen med meg til at jeg ble hentet. (svigermor hadde bilen vår) å sjefen min kom ut, å der knakk jeg sammen igjen, jeg klarte såvidt å stå på benene,sjefen min sto å holdt rundt meg, å trøstet meg.

 

Svigermor kom å hentet meg, men hun visste ingenting, vi hadde ikke fortalt henne at jeg var gravid, vi skulle fortelle henne det når jeg var ferdig på jobb. Men jeg fortalte det i bilen til henne, å der fikk jeg bare høre, ja men det er sånn som skjer, mange som har det verre enn deg, det var ikke meningen at det skulle leve. Det var ingen trøst som f.eks.går det bra med deg? jeg er her vis det skulle være noe. Nei jeg møtte bare en iskald skulder. Å når jeg kommer hjem, så sitter søstra til mannen min i stuen, å den er grei, har ingenting i mot at hun var på besøk, men hun ble fortalt at jeg hadde mistet. (Søsteren til mannen min er 16 uker på vei) å klarte å sitt å fortell om hvor vondt hun hadde i ryggen, for at hun er gravid.

Jeg holdt på å si til henne, kan du være så snill å ti stille, for jeg kunne gjerne hatt bekkenløsning å kvalme å hele pakken, bare jeg hadde fått være gravid.

 

20.30 dro jeg på legevakten igjen, for det kom veldig mange store blodklumper. Å der får jeg beskjed av legen at nei,du trenger ikke å dra på ultralyd, for det er ikke noe vits med en så stor blødning som du har. Jeg måtte krangle meg til UL, jeg sa til legen at jeg vil vite med sikkerhet at det her faktisk er en abort (selv om jeg visste det innerst inne)å la til grunn at jeg hadde en SA i mai også, å ville nå vite med sikkerhet at det var en til SA.

Så jeg fikk komme på UL å der var det ingenting igjen :'(

[Anonym bruker]

Så leit... Stor klem til deg

[Anonym bruker]

uff så leit:(

men du burde ikke skrive røyk og graviditet i samme innlegg her inne vet du...

 

håper det ordner seg for deg...en gang blir du mamma du også!!!selv om du føler det er tungt og urettferdig nå...

[Anonym bruker]

Kondolerer! :-(

[fjordpia*3gullunger*+spire]

jeg vet at jeg ikke burde skrive røyk og graviditet her inne, men når at jeg står i en sånn situasjon som jeg gjorde på tirsdagen, så var det ikke så enkelt å holde seg unna røyken.

 

Jeg er mamma til to herlige unger, men vil jo veldig gjerne ha fler å det går veldig inn på meg å ha mistet 2 ganger på kun kort tid

 

Takk for klemmer

[Anonym bruker]

Dette er jo selvfølgelig kjempetrist og jeg forstår at din smerte er like virkelig og vond selv om du bare var 6 uker på vei. Men du må huske på at det er ikke noe du har gjort galt: embryoet har rett og slett vært defekt og heldigvis er kroppen din såpass smart at den kvitter seg med alvorige feil.

 

Du har jo to barn, så du vet du kan:) Og den vil nok sitte til slutt!

 

Lykke til:)