Kunne dere hatt avstandsforhold over lengre tid?

[Anonym bruker]

Samboer flytter til en annen by og kommer hjem i helgene, mens jeg er hjemme med barna.

Hadde dere klart å få det til å fungere over lengre tid?

[Anonym bruker]

Jeg regner med at dette er for en periode? I såfall får man det til om man vil. Her var det meningen at mannen skulle flytte vekk pgs jobb, men det løste seg så han kunne starte firma for seg selv heller. Men vi var iallfall innstilt på at det måtte bli snånn for ett års tid.

 

Ett år eller to klarer man om man er innstillt på det, men å inngå en slik ordning for alltid tror jeg kan holde hardt. Man trenger å dele hverdagen, ikke bare helgene og kosen i lengden.

[Anonym bruker]

Min mann er borte 6mnd i året. En mnd hjemme for så å være en mnd borte.

Fungerer ganske fint faktisk. Men når han er hjemme så er jeg så sliten at han må ta en gode del barnestell m.m. Tror nok kanskje mannen din også vil oppleve at det ikke blir så mye helg på han, men denne rutinen finne dere jo frem til selv. Vi løper oss også litt ihjel for å besøke alle når mannen første er hjemme at vi kan glemme hverandre litt i kaoset.

Men for barna fungerer det veldig greit.

[Anonym bruker]

Det er i forbindelse med jobb. Og det er snakk om et år eller to.

Jeg er så redd for at han skal treffe en ny dame..Vet ikke hvorfor jeg tenker slik. Jeg stoler jo i utgangspunktet på han og han har aldri gjort noe som har fått meg til å tvile..men det er så rart med det, man kan jo aldri vite.

Tror ikke han hadde gått bak ryggen min, men det at han kanskje hadde fått følelser for en annen og blitt sammen med henne og gått fra oss. Har helt angst for det:(

 

Er jeg rar?

[Anonym bruker]

Fast ringetid og telefon avtaler, og fine helger og ferier.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok vært skeptisk om han skulle jobbe vanlig 8-4 jobb. Da blir det ett hav av fritid til å kjede seg og evt finne på sprell. Ved anleggsjobb til kl 9 på kvelden for å jobbe inn fredagen og komme tidligere hjem feks hadde ikke vært så stort problem. Da er det jo ikke tid igjen til å rote rundt med kvinnfolk.

[Anonym bruker]

det er en 8-4 jobb..dessverre;)

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde storkost meg. Litt slitsomt i ukedagene selvfølgelig, men kanskje ikke likevel...?

 

En mindre å rydde opp etter, mase på, kan styre som jeg selv vil med barna osv.

 

Jo, det hadde passet meg perfekt!

[Anonym bruker]

hehehe. Tenker litt sånn som deg jeg 19.37. Men det er den biten om at han treffer noen andre jeg er redd for da

[Anonym bruker]

Vi hadde avstandsforhold i 2 år. Var ikke ideelt, men var innstilt på å få det til så da gikk det på et vis. Hadde jo ikke barn eller bodd sammen fra før, så blir jo litt annerledes kanskje.

[Anonym bruker]

To år med han hjemme i helgene har iallefall fungert for oss, men anbefaler det ikke! vi savner hverandre for mye, barnet savner faren sin og han savner barnet. det er ikke morro å ha det sånn. Heldigvis snart over for vår del.

 

Men ikke noe problem hvis man går inn for det.

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Vi har dessverre ikke noe valg for han får ikke noe jobb der vi bor og jeg har ikke lyst til å flytte på barna. Får han seg ikke noe her hjemme i løpet av to år mens han jobber i Oslo, så blir han værende der. Men etter 2 år flytter vi alle til hans hjemland så da er alt greit;)

[Anonym bruker]

hva hadde folk sagt om det var en mor som reiste fra barna sine på denne måten?

 

Jeg synes ikke det er noen optimal måte å ha familieliv på. Uten barn, helt fint, men jeg synes barn fortjener å bli prioritert fremfor jobb, også av far.

[Anonym bruker]

Så du mener at det er bedre at en familie på 4 lever i en bitteliten leilighet med en inntekt på under 300 000 til sammen enn at far sier ja til en jobb han har fått tilbudt etter å vært jobbsøker i 2 år og endelig kommet seg inn på det norske markedet? Det er bedre det syns du at far blir mer og mer deprimert av å sitte inne og føle seg nytteløs når det gjelder å ta vare på familien sin?

 

Jeg bare spør jeg 19.57?