Dominerende far

[Anonym bruker]

Min sønn som er 6år har fått en ny venn i klassen.

Denne vennen har en far som er svært dominerende - iallefall synst jeg det. Jeg er usikker på om han er dominerende som far da jeg ikke har sett det samspillet, men han er svært dominerende mot konen. Hun står bak han med blikket i bakken. Men mulig de liker å ha det slik.

 

Mitt problem er derimot at denne faren er svært dominerende mot meg. Han er veldig påståelig. Han kan f.eks si "Min sønn kommer bort til dere i dag - og så kommer jeg å henter han 2 timer etterpå!".

Så bombastisk. Ikke et "Hei!" først og heller ikke "Passer det at min sønn kommer over for å leke i dag?". Det er han som skal bestemme, noe jeg ikke vil godta. Slik er det med alle ting. Han skal fortelle hvordan han skal ha det og forventer at jeg skal nikke enig. Frem til nå ha jeg bare stått helt sjokkert og latt han drive på. Man blir jo redd mannen. Men han skal ikke få bestemme over meg mer.

 

Jeg er ikke redd for å si ifra. Er ingen nikkedukke, så nå er det slutt. Men sist jeg prøvde å forklare faren at det hadde vært en krangel mellom guttene så bare himler han med øynene. Og så går han!!!

Han smiler aldri og er rett og slett en ufordragelig fyr. Jeg har enda ikke sett det, men tror ganske sikkert at han kan bli veldig sint også. Her nytter det ikke å "dulle med han" og prøve å forklare. Her må jeg bare komme med en kvass tilbakemelding. Men hva sier man?

 

Sist sa jeg at det ikke passet at sønnen kom over, og da sa han: "Da må du jammen fortelle meg når det passer da. Skal du trene sier du. Da sender jeg han over om 1,5t så har du god nok tid til å trene". Og så går han...og så står jeg der da. Det nytter liksom ikke å forklare at jeg får besøk etterpå og at det fortsatt ikke passer. Han har jo gått. Skal jeg løpe etter han?

 

Har aldri før møtt et slikt mannfolk. Hva er egentlig galt med denne mannen? Han har et yrke hvor han må være svært autoritær, men allikevel virker han mer maktsyk.

Hjelp!

 

[Anonym bruker]

Har du samboer/mann selv?

 

Ville tatt med han..og i neste "konfrontasjon" så hadde jeg sagt det som det er..:

 

"Jeg liker ikke måten du snakker til meg på.. jeg får følelsen av at du tror du bestemmer.. noe som IKKE er ok oppførsel av en voksen mann.. fra nå av snakker vi sammen som voksne mennesker.. klarer du ikke så dropper vi å snakke sammen"

 

Om han oppfører seg truende er det anmeldelse som gjelder..eller ihvertfall det å true med det... Det viktigste DU gjør er å holde seg saklig..og forklare rolig at du ikke finner deg i å bli tilsnakket slik. Men uansett hva du gjør..ikke legg deg borti hans forhold til kona si osv.. d gjør det værre vil jeg tro.

 

Neste gang han bestemmer noe for deg..så sier du klart i fra: i dag passer det IKKE... i hele tatt!! Ikke gi han noe unskyldning om hva du skal! Det har ikke han noe med!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Jeg har en mann, men han jobber kveld, mens denne faren jobber dag - så de møter aldri hverandre.

Jeg har selvsagt fortalt mannen min alt, og han har veldig lyst til å snakke med denne faren, men jeg har lyst til å ordne det selv. For å sette meg i respekt, og for at denne faren ikke bare skal nikke enig med min mann, for så å begynne på nytt når min mann ikke et tilstedet.

 

Skal prøve dine tips!

 

H.I.

[Anonym bruker]

Lykke til! =) det ordner seg nok..og jeg har selv erfaring med dominante mennesker.. er vanskelig å forholde seg til..,og ja man blir redd...

 

Men prøv ut noe av det... og som jeg skrev..ikke gi han noe argumentasjon eller unskyldninger..du bestemmer over ditt liv! =) Du kan evt prøve å ta igjen neste gang han sier at hans barn kommer over til deg... "Nei i dag passer det ikke..jeg er opptatt... så jeg kan heller sende over mitt barn til deg..når passer det best for deg?

 

Om han da sier at det ikke passer..så sier du at det samme gjelder for deg..passer det ikke så passer det ikke...