Feberkramper, noe så grusomt.

[Anonym bruker]

Gutten min på snart 6 år hadde høy feber da jeg hentet i bhg i dag.

Kommer hjem og feberen går ned etter at vi kler av, og lufter godt.

Vi ser en film sammen, så ser han på meg. Blikket blir sløvt og så blir han borte og krampene starer.

Løper ut med han i full panikk. Ringer ambulanse, men velger å kjøre selv med de på tråden. Vi har kort vei til sykehuset.

Måtte innom legevakt, men det bar rett inn i undersøkelsesrom.

 

Hadde fullstendig panikk jeg, dette var grusomt.

Han var helt utafor da han våknet. Lurte på om jeg var mammaen til sykepleieren.

Måtte bare få dette ut. Han sover nå, skal vekke han i natt da han i krampene slo hodet:(

 

Unner ingen å oppleve dette.

[Anonym bruker]

Sønnen til søstera mi har hatt dette et par ganger. Skjønner at du ikke unner noen denne grufulle opplevelsen.

Men så pleier det ikke skje etter at ungen har blitt 4 år..

Så får håpe det var din siste opplevelse av denne sorten!

Håper jeg aldri får oppleve det i alle fall.

[Anonym bruker]

Legen sa 6 år til oss.

Tidligere i kveld tenkte jeg at det er godt tvillingene på 2 ikke har feber da de kan få feberkramper, ikke før tenkt tanken....

 

Mistet tanna si opp i dette også. Han ble så lei seg da han kom til seg selv igjen. Lurte på om tannfeen kom selv om tanna var borte.

 

HI

[Anonym bruker]

For ca en måned siden fikk min lille på 1,5år feberkramper, absolutt det verste jeg har opplevd, heldigvis kom ambulansen fort og vi fikk god hjelp fra 113 mens vi ventet. krampene gikk over før ambulansen kom. fy flate så ekkel følelse av maktesløshet og angst for at barnet skulle dø Unner ingen andre å oppleve det.

[Anonym bruker]

Huff ja, det er helt forferdelig!

 

Sønnen vår hadde det to ganger da han var 3 år, ene gangen fikk han også pustestopp og ble helt blå... gikk heldigvis bra!

[Anonym bruker]

Hva gjorde dere da?

Er det vanlig med pustestopp?

Du sier han fikk det to ganger, var det lenge mellom de gangene? Eller kom de i samme perioden?

HI

[Anonym bruker]

Datteren vår fikk feberkramper første gang da hun var 1,5 år gammel. Da ringte vi 113 og ble hentet i ambulanse.

 

Hun fikk det enda en gang da hun var 5 år gammel og vi var på hyttetur. Denne gangen dro vi ikke til legevakt, men jeg sa ifra til fastlegen da vi kom tilbake igjen fra turen.

 

Det er veldig skremmende når barnet får feberkramper:( "Heldigvis" hadde jeg hørt om feberkramper før eldstejenta vår fikk det første gang, hvis ikke hadde jeg trodd at hun døde! Mannen min fikk nemlig feberkramper da han var liten, og barna våre er derfor arvelig disponert...

 

Nå er datteren vår blitt 7 år, og har ikke hatt noen anfall siden. Sønnen vår på snart 4 år har heller ikke hatt feberkramper, men jeg har vært ekstremt nøye med å gi febernedsettende for å unngå kramper. Han fikk et "forvarsel" en gang han hadde feber ved at armene og bena begynte å rykke til, men han slapp unna ettersom jeg sto med ham foran et åpent vindu i et desperat forsøk på å få ned feberen:/

 

Nå er tredjemann født, og jeg kommer til å være rask til å gi febernedsettende på ham også.

 

Dere hadde jo maks uflaks med krampene ettersom han faktisk skadet seg i tillegg:( Sender dere en klem!! Og skal krysse fingrene for at dere slipper å oppleve det igjen.

[Anonym bruker]

Takk:)

Vi skulle egentlig på hytta i morgen, er så glad det skjedde her hjemme.

Fikk med skriv fra legen som også skal leveres i bhg om at han skal ha febernedsettende ved tempraturer over 38.5.

 

Tenk han hadde 39.2 da uten å legge til 0.5 i bhg ved henting.

De hadde ikke ringt, det var jeg som målte i bhg da jeg så en meget slapp gutt som kokte.

Skal ta dette med ped.leder i morgen.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er anonym under her; 00:09

 

Er det ikke vanlig at de slutter å puste og blir blå da? Ble ikke sønnen deres blå den første gangen?

 

Datteren vår ble i alle fall blå begge gangene, og øynene rullet opp og bak:/ Kjempeskummel opplevelse, så jeg føler med deg HI (og alle dere andre som har opplevd det såklart).

[Anonym bruker]

Sønnen min fikk feberkramper som 1,5 åring. Fant han i vogna si ute på terrassen. Fikk panikk og ble så redd. Ambulansen kom fort, Vi har også fått beskjed om å gi febernedsettende på han over 38,5. Han har ikke hatt feberkramper siden. Han er 4 år idag.

 

Husker det som det var i går!

[Anonym bruker]

Uff ja.. Godt det skjedde hjemme når det først skulle skje. Men du skriver at du skal vekke ham..? Ble han ikke innlagt da?

 

Datteren vår ble rutinemessig innlagt etter å ha hatt feberkramper for første gang. Bare for å være sikker på at det ikke er noe annet tror jeg. Trodde det var vanlig rutine overalt?

 

Men uansett... Jeg synes det var ekstra ille at hun ikke var helt seg selv da hun våknet igjen:( Trodde jo at noe hadde gått alvorlig galt!

 

God bedring til gutten din!! Og lykke til med barnehage-praten:)

[Anonym bruker]

Han kom hjem etter svar på blodprøvene, og etter å ha fått ned feberen.

Går nok bra med samtalen, vi er som venninner å regne. Ikke hennes skyld, da hun selv var hjemme med feber.

 

Kommer til å sitte oppe i natt og passe på han, for urolig til å sove nå.

Håper bare at tvillingene ikke får feber, og kan gå i bhg i morgen.

Blir litt roligere med bare ett barn hjemme.

 

Jeg trudde også at noe var veldig galt da han ikke kjente meg igjen med en gang.

Han var så lei seg for mamma hadde gått ut. En lege hadde gått ut, jeg satt ved siden av han.

 

Unner virkelig ingen dette.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er helt forferdelig, jeg har selv hatt et feberkrampebarn, men nå er det et par år siden sist. Han fikk sitt første anfall som baby, og jeg var overbevist om at han døde i armene mine der jeg sto og ventet på ambulanse. Han fikk svært kompliserte anfall som varte lenge, og hvor han sluttet å puste, frådet fra munnen og ble helt blå. Tok en time før han kom til bevissthet første gang.

 

Det som er godt å vite er at det er veldig få feberkrampebarn som får mer enn ett anfall. Det er som regel ikke farlig heller - med unntak av dem som får kompliserte anfall. Det er verre for oss som ser på, enn for barnet selv. Jeg var veldig redd da anfallene gjentok seg - og lurte på om jeg måtte begynne å våke over ham om natten. Men som legene sa - det husket jeg jo da de minnet meg på det - de lager lyd når de får anfall. Det våkner man av.

 

Skjer dette igjen med ditt barn, så gjelder det å kjøle ned umiddelbart. Noen velger å kle av barnet og gå ut i kulden med barnet i bare bleien/trusen. Jeg pleide å bære ham til vasken, og øse kjølig vann over hodet hans, siden han var såpass liten at temperaturen først og fremst ble regulert via hodet. Jeg ga beskjed til bhg også, om at de kunne væte et håndkle, og legge på kroppen hans, men ikke iskaldt siden det er litt sjokk for dem. Når jeg gjorde dette stanset anfallet umiddelbart fremfor å bare vare - og da slapp jeg å bruke stesolid, som man får ved gjentatte anfall, en medisin som er ganske sterk for et lite barn.

 

Min gutt kunne dessverre gå i nye anfall like etter at jeg fikk stoppet dem, både tre og fire etter hverandre, og da måtte jeg bruke medisin. Men det viktige om anfallene gjentar seg, er at barnet bør få febernedsettende allerede ved 38 grader feber, fordi det da er tydelig at barnet ikke tåler feberen godt.

 

Nå er gutten din så stor at han nok vokser det av seg raskt, hvis han i det hele tatt er disponert for å få flere anfall, de færreste får som sagt mer enn ett. Hjernen skal rundt denne alderen ha utviklet seg såpass godt ift å takle høy temperatur eller raske temperaturendringer.

 

Føler med deg - men det kommer til å gå helt bra

[Anonym bruker]

Takk:)

Han er feberfri nå, men så fikk han 500mg paracet på sykehuset.

Takk for tipset om kaldt vann.

 

Gutten min kledde av seg da han følte seg varm. Lå naken, kun med tynt pledd.

Ser for meg det synet der jeg løper inn på legevakt/akuttmotaket med en naken gutt, og jeg var barbent,

 

Takk og pris får en nesten si så røyker naboen. Han satt ute, så han gikk inn til tvillingene mens vi kjørte.

Fikk en venninne som bor på andre siden av byen til å hive seg i en taxi og avløse naboen.

Pappaen dro så hjem, la tvillingene og hentet klær og sko.

 

Verste var at hans mobil bare kuttet da jeg ringte 113. Måtte da finne min.

 

Du nevner fråde ut av munnen, det skjedde her og. Kan dette forveksles med eplepsi?

 

HI

[Anonym bruker]

At de lager lyd når de får anfall stemmer ikke hos alle. Da vår datter fikk feberkrambe så laget hun ikke lyd i det hele tatt. Jeg satt heldigvis ved siden av henne da hun fikk anfall, så jeg oppdaget det med en gang. Hodet og kjeven låste seg, og øynene ble helt tomme. Hun ble også blålig i ansiktet, og det var umulig å få kontakt med henne. Trodde der og da at vi holdt på å miste henne, og er det værste jeg noen gang har opplevd. Hadde aldri sett feberkramper før, eller hørt noe om det, så jeg trodde rett og slett hun hadde fått hjernehinnebetennelse eller noe annet alvorlig. Heldigvis ble det med den ene gangen!

[Anonym bruker]

Ok, det kan hende jeg forveksler dette med informasjonen vi har fått grunnet at han fikk kompliserte anfall, da kommer det gjerne noen gurglelyder og sånt, sikkert i forbindelse med både fråden og anfallet i seg selv. Mens han hadde anfall var det ingen lyder, men akkurat før han fikk det.

 

HI - det kan forveksles med epilepsi, anfallet er egentlig helt likt. Men når han har hatt så høy feber høres ikke det sannsynlig ut, da er det nok heller det at han ikke har tålt feberen. Likevel er det sånn at dersom anfallene gjentar seg, og selvfølgelig hvis det skulle skje når han ikke har feber, vil man henvises til eeg for å utelukke epilepsi. Med vår gutt var det helt klart at det var feberkramper, da han kunne gå fra 37 blank i temp til over 40 på under en time, og det var ved disse tilfellene han fikk anfall.

 

Vær obs på om han får mindre rykninger når han er syk, da kan det være anfall på gang, og da må du få gitt febernedsettende - men det er heldigvis ikke så vanlig at barn får det flere ganger enn den første, grusomme gangen. Deg over her - jeg hadde hørt om feberkramper, men jeg ANTE ikke at det skulle være så ille, vare så lenge, og se så ekstremt dramatisk ut. Jeg innfant meg med at barnet mitt døde, mens jeg sto hysterisk midt på gaten og ventet på ambulanse, og det er den verste følelsen jeg har hatt i mitt liv.

 

[Anonym bruker]

Husker forøvrig også følelsen HI beskriver med at barnet ikke er ved sine fulle fem når anfallet er over - jeg var sikker på at selv om man fikk stoppet anfallet (visste fremdeles ikke hva det var), så kom han til å slutte å puste igjen, og dø. Og hvis ikke så måtte han være alvorlig hjerneskadet, der han lå og stirret tomt ut i luften uten å fokusere på noe, og var umulig å få kontakt med ham i en time etter at anfallet var over. Det der unner heller ikke jeg noen

[Anonym bruker]

23:34 her

 

Vår lille fikk også pustevansker, jeg rev av han alle klærne og satte oss ut på balkongen siden det var kjølig ute. Så krampene stoppet fort. Hadde det vært varmt ute sa de på 113 at det beste var å ta med ungen i dusjen og dusje de med kjølig vann da stoppet krampene fort. eller legge våte kjølige håndklær over de. Er nå veldig nøye med febernedsettende om tempen passerer 38,5.

[Anonym bruker]

 

Heldigvis er ikke feberkramper i seg selv farlig.

 

Årsaken er enkelt forklart at barn ikke har ferdig utviklet "termostat" i kroppen. Krampene kommer av feber som stiger for raskt, ikke temperaturen i seg selv (jeg har sett barn med kramper med temp ifra 39C til 41C)

da setter kroppen igang en forsvarsmekanisme for å frigjøre varme=kramper.

 

At de blir "fjerne" etterpå er heller ikke farlig, men hjernen trenger ofte noen minutter på å "våkne" igjen.

 

Endel barn som har fått det, kan være disponert igjen. Da er det bare for foreldrene å være obs, og gi febernedsettende.

 

Det ser grusomt ut for en mor og far at barnet blir blått,slutter å puste og fråder rundt munnen...men det går bra! Noen barn blir også bare "borte", andre helt stive i kroppen.. Ingen fasit, alle er forskjellige.

Men å kjøle ned og gi paracet sup(stikkpille) er riktig!

 

 

[Anonym bruker]

Huff stakkars :-(

 

Jeg fikk visst feberkramper da jeg var rundt året. Mamma og pappa hadde vært på hyttetur på en øy, så de måtte ro til land for harde livet. :-S

 

Huff, håper aldri jeg får oppleve det!