Er du en god mor? Og hvorfor\hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Selv tør jeg i all hemmelighet her inne og innrømme høyt at, ja jeg synes jeg er en god mor.

Jeg føler at jeg er en tålmodig og tilstedeværende mor.

Jeg setter min barn foran alt her i verden. Jeg forstår også at jeg ikke bør ha dårlig samvittighet når han innimellom er hos besteforeldrene som forguder ham. Jeg trenger også å være uavhengig i øyeblikket en sjelden gang, (selv om han alltid er med meg i mitt sinn og hjerte).

 

Føler vi har det så utrolig godt sammen. Jeg elsker vært sekund vi har sammen.

Vi har hatt nok struktur til at han takler fint ustrukturerte dager. Elsker late dager hvor vi bare kan gå en tur til byen, uten planer, gå på et teater, en kafe` osv.

Vi har også reist masse, og sønnen min er en bereist og klok kar allerede. Så vitebegjærelig og nysjerrig på livet!

 

Jeg er så stolt av den flotte og fine gutten min! Stolt av å være mammaen hans, stolt av alle hans egenskaper og elsker å være med på hans utvikling og se hvordan han stadig former seg som menneske.

 

Elsker å være mamma med hver fiber i min kropp!

[Aktivegutter]

Klart jeg er en god mor!

[Anonym bruker]

Jeg elsker å være mamma og jeg elsker datteren min. Jeg er en god mamma, men jeg skulle ønske at omstendighetene var annerledes. Jeg blir trist når jeg tenker på at hun ikke har en pappa som bryr seg og at hun ikke har en familie med mor, far og kanskje søsken. At hun har besteforeldre som heller ikke bryr seg. Jeg vil så gjerne gi henne det, men jeg kan ikke og det gjør meg trist.....

[Anonym bruker]

Nå er ikke situasjonen slik for oss, men forsøk å fokusere på alt du KAN gi henne.

Lykken er ikke målt i standard A4 formatet. Det er ingen som sier at dette må være tilstede for at barn skal være optimalt lykkelige!

Det er jeg et levende bevis på. Vokste opp med min mamma, og GUD for en flott oppvekst hun ga oss. Kunne ikke bedt om noe bedre på noen måte:) Har ikke manglet eller savnet noe, og tror av alle mine omgangsvenner og bekjente, at ingen har hatt en bedre mamma enn jeg:-)

 

Hilsen, HI.

[Anonym bruker]

Tusen takk, HI! Måtte smile nå:-)

 

Jeg går ikke rundt og tenker så ofte på dette, men det kommer frem sånn nå og da. Vi har det mye morro sammen og vi har det utrolig fint. Skulle bare ønske, skulle bare ønske.... Ja, du vet;)

 

20:36

[Anonym bruker]

er i litt samme situasjon som 20:36 visst-det gjør meg trist,men det har ingenting med meg som mor å gjøre,det er ikke jeg som svikter.Men her er det besteforeldre på en side som bryr seg hvertfall og:)

Når det gjelder meg og om jeg er god mor så ja og nei-jeg vet jeg har områder med endel forbedringspotensiale, og jeg tenker hele tiden at jeg skal gjøre noe med det-men i hverdagen kjas og mas blir det desverre ikke alltid som en tenker.MEN mitt barn får masse kjærlighet,kos og omtanke og vi leser på sengen hver kveld, og har en kvalitetsstund der.

[Anonym bruker]

Ja jeg vet jeg er en god mor. Og pappaen er en veldig god far. Vi gir barna våre tid. Husker at jeg synes var mest stas i min oppvekst var når mine foreldre tok seg ordentlig tid til oss. Heldigvis fikk jeg barn i godt voksen alder, så nå kan jeg gladelig utsette alle egoistiske gjøremål og satse på familietid!

[Anonym bruker]

Ja, det er jeg, men jeg er fortsatt ikke helt fornøyd.

Jeg koser med henne, gir henne mye oppmerksomhet, leker med henne, tøyser med henne, er konsekvent med henne, passer på snopinntaket, passer på at kostholdet er variert og sunt (nok), hun har det hun trenger, men ikke i overflod, snakker med henne, synger til henne hver kveld, leser bøker, stimulerer henne så mye jeg har ork til:)

 

MEN, jeg er utstyrt med litt lite tålmodighet - og det er noe jeg jobber med. Det går stort sett bra, men av og til renner det litt over..

Da blir jeg skuffet over meg selv.

[Anonym bruker]

Vel HI , du har bare 1 barn og sikkert et rolig og bedagelig barn også?

Jeg har 2 krevende barn og vet HVA motstand er, så jeg synes jeg er en god mor...er nok mange ting jeg kan gjøre bedre, men kjærlighet,rene klær,mat på bordet og en fantastisk familie som stiller opp for barna våre:)

[Anonym bruker]

Ja - det vil jeg virkelig si at jeg ER:) Jeg elsker de dagene jeg har fri og kan ha han hjemme fra barnehagen, kose oss masse og være en herlig familie på ettermiddagen:) Familie betyr alt for meg og jeg gjør alt jeg kan for at han skal ha det fint.

 

Jeg er nok en tålmodig mamma som tar meg tid til å høre på hva han har å si, følger utviklingen hans og er så uendelig stolt! Han er en smart gutt som elsker det å være sosial med andre barn - og er den snille gutten i kretsen.

 

Å være mamma er det beste som finnes.. Enkelt og greit. Kunne ikke ha vært foruten! Det er klart jeg har denne følesen av å ikke være en god mor i blant - simpelten fordi hverdagen er travel - jeg er ikke alltid hjemme fra jobb og kan spise middag med guttene mine og de dagene, de savner jeg han virkelig. Så da vet jeg egentlig innerst inne at jeg har det moderslige instinktet og gjør det jeg kan de dagene vi har tid sammen,

 

 

[Anonym bruker]

Jeg HÅPER jeg er en god mor! Og velger å tro det;-)

Barna får maten de trenger, kosestunder, vi ser på barne-tv ilag, perler/tegner ilag, godteri prøver vi å begrense til kun helgene,

eldste jenta er ofte ute med pappaen sin å "skrur på bil" ;-), vi drar på besøk til besteforeldrene ofte, går tur/trilletur, og de får det de trenger (altså av klær osv..) :-) De går bare i bhg 3 dager i uken, resten er jeg hjemme med de:-)

MEN jeg er vel ikke perfekt, det er vel ingen ;-)

Føler jeg kan skjerpe meg litt med tålmodigheten min... Avogtil jeg føler jeg skjenner litt mer enn jeg burde.. Men tror jeg har klart å skjerpet meg litt nå i det siste... og så er jeg litt utålmodig når vi skal ut døren.. ofte litt stress og sann da ja men men.. som sagt ingen er vel helt perfekt! ;-)