Måtte du overtale mannen for å "bli gravid?"

[Mammatil3?]

Tenker på om han var like "ivrig" med tanke på ett barn til? eller måtte du legge inn ekstra skyts?eventuelt synes du det er rettferdig overnfor han å "påtvinge" ett til?

Jeg er i den heldige sitvasjon der vi var enige om nr.3,og begge ønsker seg barnet like mye,men det har ikke alltid vært slik -han ønsket seg nemlig ikke nr.3 i mange år,og jeg ønsket det sterkt,men valgte å ikke tvinge han gjennom det.

Plutselig en dag så hadde han snudd,og han spurte om jeg fortsatt ville ha nr.3 for nå når de andre 2 var blitt så store,og klarte seg mer eller mindre selv,så oppdaget han til sin forskrekkelse at han "skulle ønske" han hadde 3 og, jeg ble bare lykkelig,og smokk der "satt den"

Den som venter på noe godt ets ets :-)

[Arga G08+J12]

Hoho, mannen måtte overtale meg Jeg vet at jeg ønsker 2 eller 3, er nå gravid med nr 2, men det tok litt tid å bli klar for nr 2 igjen. Følte meg ikke urettferdig behandlet eller påtvingt et barn til (kanskje litt anerledes siden jeg er kvinne da men), siden vi var enige om flere barn. Men det tok meg 2 år mer enn jeg først antydet å bli klar for et barn til.

[For_mye]

Vet du akkurat det samme skjedde med meg! (Til HO)

Han var bom sikker på at det var slutt etter nr 2. Jeg sørget meg ferdig, solgte unna barneting og var etterhvert veldig fornøyd med at livet skulle gi meg bare to barn. Men så plutselig snudde han, nå er barna 4 og 6. Og jeg er rett og slett i villrede. Har sluttet på pillen, for å se hvordan det går. Men har ennå ikke rukket å venne meg til tanken på å prøve på nytt. Den ene dagen er jeg full av angst for å bli gravid, den andre dagen bobler jeg av lykke over å tenke på at jeg kanksje skal få en sjanse til.

Nå vil han kanskje til og med ha fire barn. Undrenes tid er ikke forbi!

[Yoggy ; )]

Vi har 2gutter på 4 og 7 år..Mannen var først skeptisk når jag kom med forslaget om en nr.3, men så har vi pratat fram og tilbake om detta en lengre tid å pløtsligt var han klar ) Då fikk jag en vaaarm å go feeling i mig. Men så får vi se om vi lyckas, tycker det er siste sjansen for oss då jag er 36år..

IKM den 7-8nov nu :-)

[*lille blomst*]

Vi er klare som egg begge to:) bare så dumt at spiren lar vente på seg! jeg begynner allerede å bli klar for nr 2 og nr 3!

 

Nr.1 rekker å bli 4år før søsken kommer uansett, så da har jeg begynt å lengte etter to relativt tette jeg da;) vet ikke om han blir med på det, vet ikke om det blir noen fler, om kroppen tåler flere sv.skap osv... men er iallefall klare for nr 2 begge to:)

[Månefeen ♥]

Med første var vi enig, riktignok brukte han lengre tid enn meg på å vende seg til tanken (jeg ble gravid to uker vi hadde bestemt oss for å prøve), vi var helt sikker på at det ville ta minst 6mnd siden jeg nylig hadde sluttet med p-sprøyten. Men, helt siden det gikk opp et lys for han uti graviditeten, har han hatt lyst på en til. Så, nå var det han som ville kjøre på og måtte vente til jeg var klar

 

Jeg er veldig glad han er så ivri

[Månefeen ♥]

En ting som er litt søtt, han er avhengi av å si natta til magen hver kveld, selv om jeg bare er i uke 8

[RockMama]

Her var det mannen som tok det opp da han kom hjem fra en guttetur i januar.

"Kanskje vi skal bli gravide i år?

For det tar jo litt tid, og den kommer jo ikke før i 2012 ;)"

Bedugget og romantisk, min herlige rockemann.

 

Så utsatte jeg prøvingen litt, så jeg fikk med meg fest og moro i vår/sommer - og i juli satt den. Termin i mars - spot on!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Med første måtte det noen år med "nåååååw, se på den søte babyen da" og mas til for at han skulle vippe over hehe... Men ventet tålmodig til han ville. Nå skal vi til å prøve på 2.mann som jeg har hatt lyst til noen måneder, men jeg har aldri mast på han. Plutselig snudde han seg mot meg en kveld og sa: Kan ikke du slutte på p-pillene? Hvis vi skal ha søsken til junior, så må det nesten bli nå (Sønnen vår er 3) Den følelsen da klistret et smil om munnen min i dagesvis etterpå Så nå skal vi prøve og se hvordan det går. Krysser fingrene!!

[Fru.Vestavind]

Måtte vente ei stund på at mannen skulle bli klra for ein til ja. Venta i godt over 2år, før han var klar. Så no blir det to barn her i huset;)

Ulempa er at han har begynt å angre seg litt no (veldig lurt, sia vi er over halvveg, får håpe det kun er litt småangst for framtida).