Når fikk dere lyst på ett barn til?

[Anonym bruker]

Planen er å få to barn, men kjenner meg ikke helt lysten på det enda hvertfall. Jenta mi er bare 9 mnd enda da, men merker jeg hvertfall ikke har noe særlig lyst på to tette hvertfall, begynner faktisk å lure på om jeg vil ha en til i det hele tatt. Så dere som har flere: når fikk dere lyst på nestemann?

 

Er forresten 27 år, har fast jobb og vi skal gifte oss til sommeren, så det kommer ikke an på livssituasjonen.

[Anonym bruker]

Etter ca 8-10 år. Du har gooood tid!

[Anonym bruker]

Det er ca 2,5 år mellom mine to første, da ble vi gravide på første forsøk etter at vi bestemte oss for at det var på tide med nummer to.

 

Nummer to var et skikkelig "troll" som ikke sov om natta før han var 1,5 år, men da han hadde rundet 2 år meldte lysten på nummer tre seg

 

Nummer tre kom da eldste var 6 og mellomste 3,5 år.

[Anonym bruker]

Jeg begynte ikke å få noen lyst på en til før jenta mi var rundt 2,5 år. Synes liksom jeg hadde det så fint med henne og ville nyte all tiden med bare henne. Men etterhvert har tanken begynt å melde seg. Jenta mi er 4 år nå og jeg er ikke helt sikker ennå, både vil og vil ikke...

[Anonym bruker]

Vi har en særdeles krevende trollegutt på snart 7 mnd, og vi orker neppe flere. Rart da jeg alltid har trodd at jeg skulle få 2 barn, men nå er eneste trøsten at jeg aldri trenger å gå gjennom det her en gang til.

[Anonym bruker]

Det tok noen år før lysten kom over meg.

 

Og når den kom, så lurte jeg eksen(far til eldste) slik at barna ble helsøsken Stygt, men han visste så altfor godt hva det gikk i. Han var klar over at jeg ikke brukte prevensjon, og at jeg hadde lyst på barn igjen. Så jeg lurte han vel egentlig ikke. Kanskje han innerst inne tenkte det samme?

[Anonym bruker]

Da de runda tre! Først da følte jeg vi hadde overskudd til å starte på ny.. Så vi har fire år mellom våre

[Anonym bruker]

Vi fikk plutselig lyst på en til da pjokken var ca 1 år. Da hadde han sovet hele natten i noen måneder og var generelt veldig lett å ha med å gjøre. Det blir akkurat 2 år mellom våre barn. Du har god tid på deg Ikke noe å stresse med! Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg hadde lyst på et nytt barn da førstemann runda ett år

Dette til tross for prematur fødsel og mye sykdom det første året.

 

Men livssituasjonen tilsa ikke et nytt barn da.. var alenemor,men hadde kjærste.

Nå som førstemann er 3.5 har jeg kjempelyst på en til, og vi vurderer å starte prøvingen når som helst.

[Anonym bruker]

Ca et halvt år etter at ungen begynte sove hele natten

 

Var sikker på at jeg ikke ville ha fler helt til jeg hadde sovet hele natten et halvt års tid igjen, da husket jeg plutselig det koselige bedre enn det slitsomme...

[Anonym bruker]

Lyst og lyst

Dem har nå komt etterhvert, men nå skal jeg ikke ha flere om så noen kommer og kaster barn etter meg. 9 tilsammen er nok.. hahhahaha..

[Anonym bruker]

Før førstemann ble født, og begynte faktisk å prøve med en gang vi kunne.. Det tok 4,5 år å få førstemann som ble til ved assistert befruktning, så vi var helt klare med en gang:)

[TPK]

Begynte vel å få lyst når førstemann var ca ett år, men fornuften holdt meg litt igjen. Nå er minsten 19 mnd og jeg er 8 uker på vei! Traff på andre pp :-)

[Anonym bruker]

Frem til nr 1 var godt og vel 2 år, var jeg heeeelt overbevist om at han ville forbli enebarn livet ut! Jeg spydde i 9 mnd, fødselen varte i et døgn, han sov kun halvtimer det første halve året, etter det våknet han senest kl 5 til han var nærmere 2 år - så uansett om han var verdens herligste unge, var jeg overbevist om at aldri mer!

 

Men så når han ble 2 og 3 år kom lysten smått om senn tilbake (det er utrolig hva man fortrenger ettersom tiden går), og når han var 5 kom gulljenta vår:)

 

Så ikke ta noen beslutning nå, du har kjempegod tid! Kos deg med gullklumpen din og ta ting som de kommer.

[Anonym bruker]

Datteren vår var syv år da vi begynte på nummer to, men grunnen var vel helst at vi ikke bodde sammen fra hun var to til like før hun ble seks(jeg studerte i en annen by, så et barn til passet dårlig). Jeg har aldri vært en person som ønsker seg mange unger, og gjør det til dels ikke nå heller, men mannen min vil så gjerne ha en til. Håper egentlig han snart gir opp håpet, etter fire år som prøvere, sånn at vi kan slutte å tenke på barneproduksjon. Vi er jo snart middelaldrende, og har ei flott jente på 11 år, skjønner ikke helt hva vi skal med flere!

[Anonym bruker]

Aldri. He, he...

 

Hater å være gravid, hater å amme og liker ikke å gå hjemme i permisjon. Ser på det første leveåret mest som en "transportettappe". Men når barna runder ett år blir det straks mer stas!

 

Jeg kjørte på med to tette for å bli ferdig med det, når jeg allikvel var i gang! Dessuten ønsker jeg at barna skal være tett i alder sånn at det blir lettere å finne familieaktiviteter som passer alle sammen. Og ikke minst satser jeg på at de da får masse glede av hverandre og kan leke masse sammen gjennom oppveksten. Og det teller mest for meg.

[Anonym bruker]

Jeg fikk lyst på en til med en gang jeg hadde poppa ut den første

 

Ikke helt normalt, etter det jeg har skjønt.

[Anonym bruker]

Aldri, å gå gravid er ikke noe jeg ønsker å gjøre igjen.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Tja, blir vel mer som ene anonyme over her. Jeg hadde lyst på 2-3 barn, men hadde aldri lyst på en til da den/de andre var små. Altså, hadde ikke lyst til å gå gravid igjen, føde igjen, lide meg gjennom enda en babytid og småbarnstid osv, men ville gjerne ha mer enn først ett, og siden to, barn. Siden jeg misliker babytiden og småbarnstiden veldig, ville jeg bli fort ferdig med denne tiden, og vi kjørte på så det ikke skulle bli altfor stor aldersforskjell, og bli ganske fort ferdig. Siste kom som en uventet bonus.

 

Vi er alle ulike. For meg så var bare tanken på å skulle vente til det ene barnet, eller de to barna, ble store og selvstendige, og SÅ begynne helt på nytt igjen, nesten litt kvalmende og veldig skummel. Det ville jeg aldri orket. Å aldri bli ferdig med å ha små barn. Men jeg ønsket altså flere barn, ikke minst for barnas egen del. Er selv vokst opp som enebarn, og ønsket meg ikke samme skjebne for mitt eldste barn. Han skulle få søsken. Jeg er veldig fornøyd med slik det ble. Nå er minste over 2 år, og vi nærmer oss slutten på småbarnstiden for godt, og kan nyte det å store og selvstendige barn :-) For å ha (mange) store barn er virkelig lykke på jord for meg.

[Anonym bruker]

Poden ble 3 før lysten på nr 2 meldte seg, og nå blir det akkurat 4 år mellom våre.

[Anonym bruker]

Når han ihvertfall sov noen netter igjennom. Altså etter 2 år og noen måneder. Lillesøster kommer når han er ca tre.

 

Når lillemann var 9 mnd hadde jeg det akkurat som deg. Var nesten sikker på at jeg ikke ville ha flere barn :-)

[Anonym bruker]

Lyst og lyst... Vi har bare visst at vi skulle ha to barn, og da førstemann var 1,5 år begynte vi å tenke seriøst på det. Jeg hater å gå gravid, så det var en mye mer praktisk grunn som utløste prøvingen, nemlig at jeg får en operasjon når jeg er ferdig med barnefødsler, så den fristet litt... Spiren satt raskt, nå blir det 2,5 år i mellom dem, og jeg er snart ferdig med graviditeter, barnefødsler og amming!

[Anonym bruker]

Den dagen den første ble født, visste jeg at det her må jeg bare oppleve igjen... Men har ikke begynt å prøve igjen enda, førstemann er bare 4 mnd og jeg har ikke fått mensen enda. Men vil prøve så fort kroppen er klar.

[Anonym bruker]

Ja, lyst og lyst sier jeg også

 

Vi brukte 4 år og tre prøverørsforsøk på første, så da temaet prevensjon kom opp etter fødselen sa jeg at den lille sjansen som vi har for å få barn får bare være der. Så da babyen var 7,5 mnd ble jeg gravid igjen. Det første jeg tenkte da jeg så testen var "Shit! Hva har vi gjort nå!?" Men nå er jeg veldig komfortabel med å få to tette og veldig glad for at vi slipper å slite for å få andremann også. Jo mer jeg tenker på det, jo greiere syntes jeg det er, det er vel travelt å ha to barn uansett?