Må bare få det ut.... (lang)

[♥Kristoffer&Harald♥]

Har du tenkt til å komme med spydige bemerkninger, så la være å les videre...

 

 

Historien har pågått i snart 10 år. Lang, stygg og komplisert sak, hvor det for to år siden endte opp med at BF sa fra seg samværsretten på det tidspunkte. Han nektet rett og slett å ha sønn sin før jeg klarte å samarbeide på en konstruktiv måte. Men hallo. Jeg er jo den som har sørget for møter på familievernskontoret, jeg som har gitt han så og si frie tøyler når det har kommet til samvær og avtaler der, noen krav har jeg hatt, men det er ikke kun for min del. Som for eks så har jeg krevd å få vite sommerferie og hvilke uker han skal ha før 1 mai pga ferie den gang i barnehage og seinere sfo. Men nei da, vi skal krangle på alt og absolutte alt.

Jeg er lei. Så når han da for to år siden valgte å si stopp ås greit for meg. synd for vår felles sønn. Det har gått noen runder her hjemme hvor han er sur og grinete for at han ikke får dra til pappa, men slik er det. det må jeg tåle og overlever det. Vi prater jo om det, men det ble til slutt mindre og mindre. Nå hører jeg nesten ikke noe om det lengre....

 

Men for ca 1 uke siden så kom min nå snart 9 år gamle sønn inn med en invitasjon til selskap hos sin far. og jeg er nå så usikker.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. BF har alltid hatt en bak tanke. Uansett. Jeg føler jeg står mellom to utfall. 1, si nei og risikere å få en ny runde med at jeg ikke samarbeider og ikke stiller opp osv osv eller 2, en ny runde med en ex som ikke er helt god og en sønn som får seperasjonsangst på nytt.

Grunnen til at jeg vet det er at han alltid har funnet på noe faenskap, om det er å anmelde meg for forfalsking av papirer (noen jeg ikke hadde gjort, jeg hadde søkt om pass.), melde meg til barnevernet for å være en dårlig mor og ikke ta ansvar for vår sønn (to ganger gjorde han det og barnevernet henla saken begge ganger) eller stevne meg for retten og kreve 100% omsorg for vår sønn, men klare å prestere å si at hvis han ikke får ha han 100% så vil han ha sønn sin minst mulig... Fra dag en etter at jeg ble gravid så har jeg jo gjort alt på egen hand, jeg har lurt han og alt er min skyld.

 

Jeg prøver og prøver å være den sterke i saken men det er ikke så lett. Jeg vet at han pønsker ut noe. men bare ikke hva... Hos familieverns kontoret var det null hjelp å hente, der måtte jeg bare finne ut en løsning, thats it. Barnevernet var samme sak. Jeg ser ikke poenge med å betale flere tusen kr for å høre hva advoktaen sier. Rett og slett eneste hjelpen jeg har fått tidligere er via advoktaen, og ho fikk betalt for å hjelpe meg....

 

Nå står jeg da mellom to utfall og jeg klarer jo ikke å bestemme meg, ja eller nei. la han dra eller si at han ikke får lov.

 

Takk for at du leste.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg vokste opp med en "av-og-på-pappa". Han dukket opp når det passert ham og så kunne det gå både måneder og år til neste gang han ringte eller bare dukket opp. Han avlyste avtaler for å straffe min mor.

En gang inviterte han meg på ferie til Vestlandet og da vi ankom Flesland så ringte ham og sa at han ikke kunne ha meg på ferie likevel.

 

Å ha en slik "pappa" er ikke noe jeg unner noe barn. Jeg har ikke tall på hvor mange netter jeg gråt, var sint, var lei meg, var skuffa osv. "Hvorfor liker ham meg ikke??"

 

Jeg hadde sagt nei til en slik invitasjon. Vil han være pappa så får han manne seg opp til å bli en skikkelig pappa. En pappa som tar ansvar for sitt barn, som har samvær, som holder avtaler og som oppfører seg som en mann. Inntil da så ville jeg beskyttet mitt barn med nebb og klør for at barnet skal slippe å bli en part i en konflikt som handler om mamma og pappa - ikke om barnet.

 

Det å være mamma og pappa innebærer ikke bare det å ha rettigheter, men også plikter. En far, som ikke bor sammen med mor, har sine rettigheter ja, men han har også sine plikter. Det ene følger det andre og man må opptre ryddig av hensyn til barnet. Klarer ikke far å se det så burde han kanskje hold seg unna?

Jeg ville sagt nei til en slik invitasjon.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

VELDIG enig med "Lykke Fryd"

 

 

[Gråsonen]

I denne situasjonen ville jeg avslått invitasjonen. Min mening er at man kan ikke bare være foreldre når det passer seg.

 

Hvis han ønsker å åpne for samvær igjen så burde det først og fremst gå igjennom deg, ikke en invitasjon til et selskap.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Jeg sier meg veldig enig med de andre svarene over... Ville takket nei til invitasjonen.

[kjærlighetpåpinne85]

min far var også upålitelig og ganske vanskelig mot min mor.. men det skjønte ikke jeg før jeg nå er voksen da min mor ikke er av den sensitive typen som kunne forklare meg situasjonen på en empatisk måte .. det jeg fikk var en frustrert mor som ofte kranglet med min far om at "nå var det hans tur".. og masse prat om at pappa var en dritt som ikke fortjente å leve.. pappa sa aldri noe stykt om mamma så jeg synes alltid synd på ham, og jeg strevde mye med skyldfølelse for at jeg ikke "turte" å stå opp "mot" mamma.. idag har jeg ikke særlig godt forhold til noen av dem..

 

heldigvis for sønnen din så har han en mor som ønsker å skåne barnet sitt. hadde jeg vært deg hadde jeg gitt barnefar klar melding: enten så stiller du opp 100% eller ingenting, ditt valg! og la gutten din få være barn og ikke la han slite med skyldfølelse som jeg har gjort i årevis pga at jeg trodde alltid at det var meg som var "problemet" da jeg heletiden måtte høre på høylytte krangler om hvem som skulle "ha" meg.

 

Jeg fåreslår ærlig kommunikasjon med sønnen din om hva som fårgår men samtidig beskytt han.. ikke fortell hvor stor drittsekk faren hans er, for det kan slå tilbake på deg. fortell ganske enkelt hvor mye du elsker sønnen din og du har ikke lyst til å se ham såret så derfor synes du ikke det er så lurt å dra i tilfelle far uteblir. men har gutten veldig lyst å dra, så la han få lov og vær en åpen favn om faren svikter (igjen). vis sønnen din enda tydeligere at DU er der uansett og si at det er ikke sønnen din som skal føle avvist men pappa kunne ikke denne gangen. Så finn på noe hyggelig dere to ISTEDE..