Er det flere som ikke drikker fordi de ikke VIL?

[Anonym bruker]

Ikke fordi de går på antibiotika, er gravide, ammer, har spesiell sykdom eller er ultra religiøse?

 

Og synes dere også det er kleint at man må forklare seg HVORFOR man ikke drikker hver gang man er på fest?

[Anonym bruker]

Å jada.... hehe!

 

Tror ikke jeg har drukket alkohol siden jeg var omkring 20 år, og er nå 33. Måtte forklare MYE de første årene, men nå er det aldri noen som bryr seg lengre. Og venner og familie er så vant til at jeg ikke drikker, så de tenker ikke noe over det engang.

[Anonym bruker]

En kollega av meg har valgt å være avholds. Hun får nok endel spørsmål, men det må dere nesten regne med når dere tar et valg som tross alt ikke er det mest vanlige.

[Anonym bruker]

Jeg drikker ikke, og det er ingen annen grunn til det at jeg ikke er noe glad i smaken av alkohol og jeg er ihvertfall ikke noe glad i å føle meg beruset.

 

Så jeg drikker ikke.

 

Jeg har blitt så gammel at folk ikke bryr seg om hva du har i glasset, hvem som velger med og hvem som velger uten alkohol er ikke så viktig blant mine venner. Jeg forklarer meg ikke, folk vet jeg ikke drikker alkohol og at det ikke er noen spesiell grunn til det.

[Anonym bruker]

jeg drikker ikke, liker ikke smaken, har ikke noe behov for å drikke med full eller brisen.

 

Det er ikke så rart det..

[Anonym bruker]

Selvsagt lar jeg være å drikke når jeg ikke vil. Jeg syns ikke alkohol smaker noe godt, og drikker jeg er det mest for å være høflig. Om vinen passer denne typen kjøtt, eller om den har en ettersmak av røde bær og eik... merker jeg ikke noe av.

Når jeg er sammen med familien på sammenkomster (jul o.l.) er det ingen som bryr seg.

Når jeg er på fest med venner derimot vil de gjerne at jeg skal drikke, og helst bli like full som dem. Hvis ikke er jeg en skikkelig partybrems! Men når det er på tide å dra hjem er jeg plutselig en populær sjåfør.

[Anonym bruker]

Hvorfor må vi som er fornuftige og ikke drikke oss fulle regne med å måtte forklare oss i hytt og pine?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke avholds. Men jeg kjenner endel som er det.

 

Jeg har tilbydt en avholds et glass vin, og fått til svar at "nei takk, jeg drikker ikke", og da svarer jeg som regel "så flott, da er det mer til meg". Altså, jeg stiller ingen spørsmål ved andres valg i livet, så lenge det ikke skader andre:)

[Anonym bruker]

Jeg er også avholds, har vært det i 15 år nå. (sliutta da jeg var 18)

 

Synes også det er sært at vi som ikke drikker må forklare hvorfor vi ikke gjør det, det burde jo vært motsatt! Men men, folk får gjøre som de vil, samma for meg, det gjør meg ikke noe at andre drikker.

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er rart at voksne folk må ha en forklaring på lur på hvorfor de opptrer på fornuftig måte. Og at folk begynner å spekulere i om en er gravid, syk eller noe annet. Hvorfor må det alltid være noe? Hvorfor forstår ikke andre voksne at noen faktisk ikke drikker fordi de ikke drikker, that's it?

[Anonym bruker]

Jeg drikker ikke, og jeg er heller ikke på fester. Av og til på en konsert om det frister voldsomt, men er aldri beruset.

[Anonym bruker]

Jeg drikker ikke fordi jeg ikke vil Valgte å være ferdig med den "tiden" da jeg fikk barn.

 

Og ja, har merket presse på at det gjelder å få meg med yt på fylla igjen. Men nå er det 3 år siden jeg fikk eldste og da 4 år siden jeg har drukke. Så de har gitt mer opp nå Selv om siste tilbud om å komme på fest å drikke var igår.. Hehe, skjønner ikke hva problemet med at jeg ikke vil drikke er?

 

Jeg har ikke lyst at mine barn skal vokse opp å så er mamma og/eller pappa påfylla annehver lørdags kveld.

 

Nei, jeg koser meg myye mer med pizza og kos med familien

[Anonym bruker]

Altså, ikke misforstå meg, jeg drar gjerne på fest i noen timer og koser meg med venner, men jeg drikker ikke alkohol. Har smakt et par øl i tenårene uten at det gjorde det store utslaget, og synes resten av alkoholen lukter vondt. Likevel blir jeg spurt ut om hvorfor jeg ikke drikker HVER gang jeg blir invitert på fest eller er ute på en cafe seint på kveld.

 

Merkelig at det er "stuerent" å si at man ikke liker melk, fisk, sauekjøtt osv, mens man må forklare seg i lange baner hvis man ikke liker alkohol.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg drikker, men veldig sjeldent. Jeg liker ikke alkohol, men tar meg noen drinker (tynne som sådan) hvis det er noe helt spesielt, som sommerfest og julebord m/jobb... Er ikke mot alkohol, men jeg koser meg ikke med det, så hvis jeg skal drikke så er det for å få effekten.. men det begrenser seg altså til 2-3 ganger i året.

[Anonym bruker]

jeg drikker ytterst sjelden, nettopp fordi jeg ikke vil. Jeg er ikke spesielt glad i å bli pussa/full, ikke spes glad i alkoholsmaken og i tillegg så blir jeg så SINNSYKT dårlig dagen derpå UANSETT hvor lite jeg har drukket. Ett glass vin kan være nok til skikkelig fylle-hodepine dagen etter.

Så for meg er det rett og slett ikke verdt det!

[Anonym bruker]

jeg har aldri likt å drikke eller villet drikke. Drikker ca. 1-2 alkoholenheter i mnd (med 1 alkoholenhet mener jeg enten et glass vin eller én øl), og da er det kun pga sosialt press. Merker at andre blir glade når jeg gjør det, så da er det litt verdt det, synes jeg. de aksepterer at jeg drikker brus osv, men noen ganger (f.eks når moren min har invitert på fin middag og åpnet en fin flaske vin) er det hyggeligere å akseptere det ene glasset enn å være kjip og såre noen/lage ubehagelig stemning. Min personlige mening...

 

Jeg er ikke muslim eller noe, så har ikke noen moralske problemer med det ene glasset vin jeg tar en gang annenhver uke maks, selv om jeg ikke synes det er godt.

[Anonym bruker]

Jeg tar epilepsimedisin, men har lov å drikke i moderate mengder. Gjør det riktignok ikke da jeg syns alkohol ikke smaker noe godt og dyrt er det i tillegg. Heldigvis vet folk at jeg har epilepsi og de fleste tror nok at jeg ikke skal drikke i det hele tatt, jeg skal i hvert fall ikke opplyse at jeg faktisk kan. Ganske deilig å slippe drikkepress

[Anonym bruker]

Innimellom drikker jeg, når jeg er hjemme (dele en flaske vin med mannen min f.eks), eller på hyttetur med venner.

 

Men om man skal på fest hos andre, hvor det ender med bytur, drikker jeg utrolig sjeldent! For meg handler det om kontroll. Jeg må ha kontroll på hva som skjer rundt meg, og liker ikke at sansene "sløves" av alkohol.

 

Men må jo inrømme at "jeg skal jobbe" eller "jeg er på stand-by for jobben" er unnskyldninger som kommer oftere en "jeg har ikke lyst på". Hender at jeg bare sier det også, men da slipper jeg aaaldri unna "er det noe galt? Er du gravid?!" og "det må jo være en dypere grunn" ifra andre. Og er litt lei det ja...

 

Sluttet å drikke i større samlinger når jeg var ca 18år (10år siden alt det gitt), så de som kjenner meg vet jo at jeg bare ikke syntes noe om det, men nye mennesker klarer liksom ikke bare å godta at man "ikke har lyst i kveld" men at du samtidig har det morsomt. Rart det der

[Anonym bruker]

Har ikke smakt alkohol de siste 6 årene. Liker ikke vin eller øl, og jeg drikker ikke sprit bare for å drikke.

[Anonym bruker]

Jeg drikker ikke i sosiale sammenhenger. Jeg liker ikke å bli beruset. Jeg syns ikke alkohol smaker godt. Dessuten så syns jeg alkohol skaper så mye jævlig fordi folk ikke klarer å begrense seg.

Tenk hvordan verden hadde vært uten alkohol!!

I det minste burde det være ølmonopol, tilgjengeligheten er altfor lett.

 

Det er greit at folk spør når vi er ute (jeg drar hjem seinest 24:00 etter det blir folk usympatiske). Jeg svarer som det er, men orker ikke begynne å diskutere med fulle folk. Kommentarer som "herregud kan du ikke slippe deg litt løs?" Hva er galt med deg, Himling med øynene an so on... Kommentarer som det får meg kjapt inn i bilen og jeg kan kjøre blid og fornøyd hjem. Sette på Two and a half men, åpne en pose potetgull, stå opp frisk og fin dagen etter og nyte dagen på lekeplassen/skogen med sønnen min.

[Anonym bruker]

Liker ikke smaken

 

Liker ikke rusen

 

Liker ikke "dagen derpå"

 

Har ikke drukket på over et tiår.

[Anonym bruker]

Jeg drikker om jeg vil og ikke drikker om jeg ikke vil. Jeg har ingen problem å si at jeg ikke drikker, og det er ikke mange som komenterer det noe vidre.

 

Etter jeg har fått barn er det veldig sjeldent jeg har drukket selv om jeg har barnefri og kan drikke. Og de få gangene jeg har drukket, så har det vært ett glass vin hjemme, og helst hjemme alene. Er jeg ute, trives jeg best edru.

 

Men må si jeg blir litt skremt over hvor gale mange foreldre blir når de har barnefri og kan drikke. Da er det som unger over en godteskål, og tar helt av.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke helt avholds, drikker gjerne ETT glass god hvitvin når anledningen byr seg. Men jeg MÅ like vinen, hvis ikke lar jeg gladlig være. Somregel blir det et eller to glass rundt jul/nyttår og det samme i løpet av sommeren.

 

Er blitt så vant til å forsvare meg (og mannen) at jeg ikke tenker over det lengre.

Men det var vanskelig en periode, når folk prøvde å legge skylden på mannen min."stakkars deg får ikke lov å drikke du?" Kan tro jeg stod der som et spørsmålstegn i starten. "ja stakkars deg, du må jo kjøre på mannen din HVER gang!" eller "Du må jo kose deg avhvertil du også, er det ikke på tide du setter benet ned??"

 

Så her er standar replikken på: "skal ikke du ha noe å drikke?" blitt:"Åh, det hadde vært forferdelig koselig, men jeg rakk ikke polet, og jeg er blitt så sær, vet du, at jeg drikker ikke hva som helst;)"

[Anonym bruker]

Ja. Drikker veldig lite, rett og slett for det er mye jeg ikke liker. Og jeg føler ikke at jeg trenger det for å ha det gøy hvis jeg skal ut med venninner.

[Anonym bruker]

Ja, jeg. Jeg drikker ikke fordi jeg liker ikke smaken av alkohol og vil derfor ikke drikke. Før da jeg var yngre og drakk bare for å tøffe meg. Men nå...no more.