Jeg vil trygdes!

[Anonym bruker]

Jeg har siden tenårene hatt kronisk revmatisme, og er med årene raskt blitt en krøpling. Blodprøvene mine og ul av ledd osv er alltid dårlige, og blir verre for hver gang.

Jeg er dårlig på å formidle til helsepersonell hvor mye jeg sliter, de ser vel på meg som enda ung og fremadstormende. Hvis jeg en sjelden gang klager får jeg utskrevet ibux 600... som har gitt meg magesår tidligere. har gått på cellegiftkurer, kortisonkurer, lagt om kostholdet (lavkarbo), prøvd alternative behandlinger, trening, svømming, yoga, tatt trantilskudd, krill you name it. Ingenting hjelper. Denne sykdommen har kommet for å bli,

Jeg jobber nå, men er ofte sykemeldt. I yrket jeg er utdannet som får jeg ikke jobb da nye arbeidsgivere ringer gamle arbeidssteder og får høre alt om de mange sykemeldingene og tilretteleggelsen jeg krever.

Med jobben jeg har nå nekter de å gå meg mer enn 20% stilling pga det samme.

Jeg har en latterlig lav inntekt, men fordi jeg er gift har jeg ikke krav på noen støtte. Jeg har ikke penger til nåla i veggen. Helt ærlig så gjør det meg grusomt deprimert. Folk kommer med finurlige råd: bytt jobb. Ta mer utdannelse, prøv den og den behandlingen. Tror de ikke jeg har prøvd det som prøves kan for å ordne opp? Sukk. Jeg får ikke jobb, jeg orker ikke jobbe, og jeg HAR utdannelse!

Jeg prøvde å ta opp dette med fastlegen min; jeg åpnet meg endelig, fortalte at jeg led under sterke smerter og dårlig økonomi, og hun svarte; men det går vel over når du ikke er sykemeldt lenger? Da kan du jo jobbe mer? Hæ? Nei!

Skrev også om hjelp til revmatiker forbundet. De foreslo at jeg skulle gå til revmatolog, begynne med lavkarbo og kanskje begynne å bruke medisiner... Enda jeg skrev at jeg har blitt fulgt opp av revmatolog i 6 år, og har prøvd de fleste medisiner.

Nå er jeg lei av å være å uselvstendig og måtte leve på mannen min. Da min mor fikk leddprotese for mange år siden ble hun trygdet. Hva må jeg gjøre? Hvem skal jeg snakke med? Hvorfor må jeg selv foreslå dette? Jeg føler at ingen ser meg.

[Anonym bruker]

Denne prosessen er lang og tung, desverre.

Man skal ikke være fullt i arbeidslivet om helsen ikke tilsier det, noe du beskriver her.

 

Fastlegen din må starte denne prosessen. Få ny time og overbevis om ny sykemelding og kontakt NAV og forklar situasjonen. Dra til lege jevnlig og si at smertene er der enda.

 

Normalen i disse sakene er:

ett år sykemeldt og deretter AAP (arbeidsavklaringspenger) med arbeidsutprøvning. Men husk å ha jevnlig kontakt med lege og NAV. Belag deg på minst 4-5 år før du får innvilget varig trygd. Om ikke mer..

[Anonym bruker]

Som hun andre som svarer deg sier,ta kontakt med nav og fastlegen din for å søke på AAP.

Selv har jeg i år etter 11 år i systemet fått lov til å søke om varig ufør.

I mitt tilfelle var det faktisk nav som foreslo det.

Gangen i en uføresak er at man kommer først på attføring og arbeidsutprøving,så hvis det ikke fungerer så kan det bli snakk om ufør.

[Anonym bruker]

TS her

 

Jeg har allerede en lang historie med sykemeldinger, og kommer til å sykemelde meg videre, fastlegen min sykemelder meg gjerne, siden hun ser at jeg er syk, men det virker ikke som om det jeg sier egentlig går inn. Kan jeg ta opp trygd med revmatgologen istedet, selv om hun ikke er fastlege? Må jeg selv kontakte NAV eller tar legen kontakt med dem?

 

Må jeg til trygdelegen og bli vurdert?

[Anonym bruker]

For å få fortgang i aap-prosessen og for å få NAV med på laget, bør du snakke med kontaktpersonen din på NAV og be om "avklaring". Dette har du rettigheter til siden du er sykemeldt. Det skjer på den måten at NAV henviser deg til uavhengig instans, (her i Hedmark heter det "oppfølgingsenheten FRISK") hvor du får et tverrfaglig opplegg med tilrettelagte aktiviteter for å avklare restarbeidsevnen din eller for å sette inn tiltak med å klare den jobben du har evt. prøve deg i et annet yrke, såkalt yrkesytprøving.

 

I samråd med egen veileder der kan du legge fram og jobbe med problemstillingen din og bevise overfor NAV at du kanskje trenger uførgrad på si ca. 80 %, hvis du klarer å jobbe 20%. Du kan ha med deg den veilederen, i møter med nav og lege.

Du kan sette i gang denne prosessen før det har gått ett år sammenhengende med sykemelding og det vil kanskje være positivt at du viser initiativ til handling selv.

[Anonym bruker]

Hei, og takk for dette svaret! Sånn hvordan det kommer til å fortone seg etterhvert finner jeg vel ut på veien. Jeg sliter bare med å finne inngangen.

 

Siden jeg er sykemeldt kan jeg da dra rett ned på NAV og legge frem saken min? Si rett ut at jeg vil trygdes, for å få noe stabilt inn i livet mitt? Og etter det vil de sette i gang alle disse tiltakene, før eventuelt trygd blir innvilget?

 

Jeg har per nå ingen saksbehandler hos NAV.

[Anonym bruker]

Du kan ikke gå rett fra sykepenger til trygd, du må innom arbeidsavklaringspenger og det er da nav kommer inn i bildet for alvor. Da må du gjennom møter, samtaler osv for å kartlegge hva du kan gjøre. Kan du jobbe redusert, kan du omskoleres til en annen jobb osv.

 

Når det er 100% sikkert at du ikke vil mestre en jobb, ikke noen type jobb, kan du søke ufør, men ikke før. Denne prosessen tar flere år.

[Anonym bruker]

Jeg er også revmatiker og har vært gjennom mye av den samme behandlingen som deg (cellegift, kortisonkurer etc). Går til en kjempefin revmatolog på Riksen som tar meg på alvor og skjønner at jeg ikke er i stand til å jobbe nå. I mitt tilfelle var det fastlegen som fylte ut søknaden om AAP og revmatologen sa at hvis NAV trengte ytterligere dokumentasjon så kunne han bistå med det. Fikk innvilget AAP uten problemer. Jeg var ikke i kontakt med NAV i det hele tatt i løpet av denne prosessen. Har hilst på saksbehandler først nå mange mnd etter at jeg fikk det innvilget. Søkte i utgangspunktet om 80 % AAP, men formen har blitt så dårlig nå at jeg ikke jobber i det hele tatt. Dette var også helt uproblematisk for NAV. Jeg må bare huske å melde fra hvis jeg jobber slik at de trekker fra det på AAP.

Kanskje du rett og slett må være litt klarere og tydeligere når snakker med fastlegen/revmatologen din? Høres ikke helt ut som fastlegen din forstår hvor dårlig du er.

Vet hvor slitsomt det er å presse seg sånn når man har store smerter og er utslitt :-( Lykke til!

[Anonym bruker]

Du har min dypeste medfølelse, HI! Jeg er gift med en revmatiker og vet en del om hvordan livet som revmatiker er av den grunn. Du har fått et par gode svar ang henvendelse til NAV osv, men aller først: Bytt fastlege! Forhåpentligvis vil en annen lege forstå hva du snakker om.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har vel ingen råd å komme med, men medfølelse har jeg i bøtter og spann. Har to søstre med leddgikt og ser hvor de lider :-((

Begge er uføretrygdet etter mange år i arbeidslivet, hvor de virkelig har prøvd (de er over 50)

Snakke med fastlegen, skrive et brev hvor du forklarer alt før time , søke uføretrygd ?

Ja veldig opplagte ting, men lykke til iallefall

 

[Anonym bruker]

En skal være frisk for å være syk i Norge......

 

Det er helt sykt hvordan NAV behandler folk!!! Jeg er så rystet langt inni sjelen for det som foregår hos oss, så jeg har ingen problemer med å forstå hva du skriver. Og en del leger vi også har vært i kontakt med, skulle kanskje hatt en annen jobb.....

 

Be om ny vurdering av annen lege. Du har ikke råd til å gi deg! Sånn er det laget - du må bare kjempe.

 

Kanskje du kan søke jobb hos NAV? hahaha... litt tull, men du hadde kanskje i det minste forstått andre.

 

Her vurderer jeg avisene nå, for grensen min er så nådd når det kommer til hjelpeapparatet!!! De bare "trøster", men vet ingenting om hverdagen. De ser den ikke, selv om jeg forteller alt. Tiltak settes igang, men bare for at den aktuelle etat skal føle at den gjør noe. Ikke for at vi får hjelp, for det ser ikke ut til å finnes.

[Anonym bruker]

Ja, som sykemeldt har du rett på avklaring! Les mer om det på nav.no

[Anonym bruker]

Jeg tror det er veien og gå. Jeg er dårlig på å formidle meg, bagatelliserer plagene mine, og går ofte ifra timen både hos fastlegen og revmatologen og føler at timen var bortkastet.

I fjor var det så ille at jeg søkte sosialpenger, noe som egentlig føltes veldig nedverdigende da jeg har jobbet og har utdannelse. Og allikevel fikk jeg avslag fordi jeg er gift :/ Men én inntekt er umulig å leve på!

 

Jeg blir kjempeirritert når folk som knapt kjenner meg kommer med råd... eller kritikk. Feks; ja du som har gikt, hvorfor fikk du egentlig barn? Er ikke det litt egoistisk? Uff... ja, de fleste skjønner vel hvordan en sånn kommentar sårer.

 

Min far ble uførestrygdet pga langt fremskreden kols, det tok ca ett år. Moren min ble trygded pga leddprotese etter ca 7 mnd, så kanskje det ikke er så lang ventetid her i kommunen? Jeg får håpe det. Eller kanskje det tar lengre tid fordi jeg enda er ung, og har en vanskeligere sykdom. mange vil nok mene at det er noen jobber jeg kan ha, selv om jeg har vondt i feks et hovent kne. Men det er vanskelig å konsentrere seg om noen som helst jobb når man har smerter + at man er ofte helt kaputt etter bare noen timer i aktivitet.

 

Planen nå er å ta dette opp med revmatologen først, så kan kanskje hun begynne denne prosessen sammen med meg. Jeg kvier meg for å bytte fastlege, har hatt henne siden jeg var 16, og hun kjenner meg godt, men hun pleier å le bort det hun ikke anser som noe problem. jeg nevnte feks for noen år siden at jeg ville ta brystreduksjon etter at jeg var ferdig med barn. Det syns hun tydeligvis var dagens vits.

 

Skal lese meg opp på avklaringspenger. Takk for hjelpen. merker jeg gruer meg veldig til å begynne.

 

TS