Altså, dere med 3-4 barn som blir forlatt!

[Anonym bruker]

Har lest noen tråder her hvor flere har blitt forlatt av mannen etter mange års giftemål og 3-4 unger.

 

Og mange har fått svar, f.eks:

" "Lykke til med å finne en ny dame som vil hjelpe deg med å ta vare på tre små barn som ikke er hennes da, jeg har nemlig ikke tenkt å bli alenemamma, det er du som velger å skille lag, da er det du som blir alenefar!""

 

Hva er det dere egentlig tror ? At menn ikke finner seg nye damer ? Hehe! Da er dere jaggu dumme i hue. Er mange menn som ikke ønsker kontakt med sine barn etterpå, og man kan ikke tvinge de heller. Hvorfor skal ikke disse da få seg nye damer ? Være ungkar og få et nytt liv ? Man har jo da "ikke" barn engang. Og det er langt enklere for menn å finne seg ny dame når de har barn enn vi kvinner har sjangse til.

 

Har man mange barn så kan man såvidt velge i menn, en må senke lista betraktelig og være singel lenge. Jeg har veninner som kun har 1 og 2 barn som har vært single i mange år og er fortsatt single. Og flere av disse er kjempe flotte, høye stillinger og godt betalte jobber.

 

Er så lei av å høre det der at dette er bra! Du er bedre uten! Du får det best alene, du finner nå drømmetypen! Det er kanskje 15% som klarer dette etterpå.

 

Så please, vær realsitisk! Er dritt lei av det der at når man er alenemor så er man veldig ettertraktet!

[Anonym bruker]

Ca 15 %? Hvor har du dette tallet fra? Løse luften;)?

 

Hvor i alle dager har du lest at om man er alenemor er man veldig ettertraktet, forresten?

Hilsen annen alenemor, som er alene fordi hun vil være alene:)

[Anonym bruker]

Mor kan vel gjøre akkurat det samme som far? Drite i å ha kontakt med barna?

[Anonym bruker]

Om man får seg ny partner eller ikke innen kjapp tid kommer jo veldig an på.. Nei, man er kanskje ikke ettertraktet eller et godt catch om man har flere barn fra før, det tror jeg ALLE er klar over. Jeg også. Men er det den rette, så tar han deg for den du er. Med ALL bagasjen du har med deg!

 

Jeg ble forlatt av eksen min da jeg ble gravid med vårt tredje barn (mitt fjerde). Jeg var alene igjennom svangerskapet. Da minstemann var 3 måneder fikk jeg kontakt med en gammel flamme fra 2002. Vi er nå midt i 30årene, han er suksessfull forretningsmann, har godt med penger, stort hus.. blabla.. og ingen egne barn. Han har aldri glemt det vi hadde, og det at jeg har fått 3 barn til i mellomtiden har han aldri nevnt som noe negativt. Han hilste nettopp på babyen som nå er 10 måneder, og var helt solgt. At han nå blir "stefar" for 4 barn har han aldri sett på som en hindring... ennå... Vi bor ikke sammen, så om han ombestemmer seg om vi flytter sammen, det får tiden vise...

 

Eksen har fått seg ny samboer som også har et barn, de er begge i midten av 20årene. Hittil har de bare vært dem, hennes barn fast, og 2 av hans annenhver helg. Om noen uker utvides samværet med våres barn fra ons til man + at babyen skal begynne å overnatte annenhver lørdag. Er ikke sikkert dama hans syns det er så jævlig kuult, de har da plutselig 4 barn fra 0-6 år, hvor de tre eldste er gutter på 3, 5 og 6 år. Så det er heller ikke alle damer som tenker like langt når de får seg ny mann med mange barn. Tror ikke alle har skjønt hva de egentlig begir seg ut på.

 

Dessuten, jeg tror egentlig at det ikke er så forbanna vanskelig å få seg en ny partner, problemet er vel heller å få forholdet til å vare når det er så mange små og ta hensyn til. Men da er det mange andre faktorer som spiller inn..

[Anonym bruker]

Hadde de visst hva de bega seg ut på, så hadde det kanskje ikke vært så mange jeg-er-en-frustrert-stemor-innlegg her inne... hehehe

[Anonym bruker]

Jeg tror egentlig ikke det er så stor forskjell jeg, på kvinner og menn.

 

Men jeg tror kanskje mange kvinner er mer forsiktige om en har vært i et langvarig forhold.

Jeg vet i alle fall hva jeg ikke vil ha for å si det sånn, jeg har det 1000 ganger bedre som enslig mor en som samboer med min eks.

Jeg har mitt eget hjem, jeg storkoser meg med barnet mitt, OG jeg har fri annenhver helg til å gjøre det jeg vil.

Jeg har et par supre, deilige elskere som kan komme innom når jeg er hjemme alene og det passer for meg.

For å si det sånn frister det ikke i det hele med en ny samboer. Jeg er nok veeeldig kresen. og hvorfor ikke?

 

Det som overasket med mest da jeg ble singel, det var faktisk hvor enorm stor intresse jeg plutselig vakte blandt menn, som jeg kjente fra før, og nye menn jeg møtte. Det finnes jo menn på utkikk etter forhold over alt, en må jo omtrent jage dem med stokk. Og det er ikke fordi jeg er noe spesielt på noen måte, jeg er helt vanlig.

 

så.. jeg ser noen måler vellykkenhet i om en er par eller ikke... greit det, men er det ikke litt gammeldags?

[Anonym bruker]

jeg for min del ønsker ikke og drasse inn noe mannfolk nå, føler barna fortjener full fokus og orker ikke tanken å og måtte dele den med en mann som krever sitt, er sliten nok som det er.

[Anonym bruker]

"Det som overasket med mest da jeg ble singel, det var faktisk hvor enorm stor intresse jeg plutselig vakte blandt menn, som jeg kjente fra før, og nye menn jeg møtte. Det finnes jo menn på utkikk etter forhold over alt, en må jo omtrent jage dem med stokk"

 

Haha, du har nok missforstått endel, når du ble singel så er jo dette noe menn elsker, de ønsker trøste knulling! De ønsker one night fordi de vet du er eller blir desperat. Ingen av disse er ute etter et lang forhold skal jeg love deg. De vil jo selvsagt si dette fordi du spre bena dine.

 

At du har flere elskere innom deg er jo fantastisk, men jeg tror du blir såret over tid hvis du plutselig faller for en av de. Men så lenge det kun er sex så er jo det win win for dere begge.

 

 

At du over her fant en gammel flamme med mye penger er det jeg kaller heldig, du traff gullfuglen. En som har prioritert karriere og penger, som nå egentlig kunne fått hvem han ville men som nå har innsett at han ønsket familie. Siden han nå er såpass i alder er det mer gunstig for han med en ferdig pakke løsning for barna er født etc, for ting tar jo tid. Igjen han er forretningsmann så han er smart og kalkulert. Og dette passer jo dere begge! Så du er veldig heldig

 

Men er ikke like mange som er like heldig og som må vente i en evighet, blir utnyttet av drittsekker som lover gull og grønneskoger men kun er ute etter sex. Og det er utrolig hvor desperate man blir når man er alenemor etter bekreftelse, kos, sex, selskap, og man blir utnyttet og såret.

 

Så, har man barn så er ikke alt like enkelt når man skal finne seg ny kjæreste. Beste sjangs er nok å finne en som har barn fra før som vet litt om situasjonen. Men der er dere rare, nei dere vil jo gjerne ikke ha noen med barn fra før; nettopp fordi dere vet hvor vanskelig det er. Patetisk! Men menna tar gjerne sjangsen motsatt vei når de har barn.

[Anonym bruker]

selvfølgelig.

Jeg var bare så overrasket over hvor lite hemninger menn hadde. Da jeg var nysingel var jeg ikke intressert i menn, jeg hadde nok med å stable opp igjen et skikkelig liv.

Men så kommer alle disse... og en del var jo gifte familiefedre, og de eier faen ikke skam. Jeg hadde ikke sex med dem . æsj, liksom. ryggradløse tapere..

så sorry... du har nok misfortått. ser det var min feil, jeg skrev at de ønsket "forhold" det finnes mange slags forhold , vet du, de ville ha noen de kunne "ringe til". Men det var lite beinspredning den tida.. jeg tenner ikke på menn som går bak ryggen på noen.. og for å være ærlig, det at så mange familiemenn la seg etter meg som nysingel øker ikke akkurat lysten til å gå inn i nye kjæresteforhold. jeg har jo ikke sagt noe til konene, det hadde bare blitt kjipt, men jeg kjenner jo flere av dem gjennom jobb etc. Jeg syns synd i dem som bor sammen med slike menn, og har barn med dem. På den måten ser jeg jo at jeg faktisk er litt mindre naiv en jeg gjerne ville, fordi flere menn en jeg ønsker har vist meg slike dårlige sider.

 

Men, bortsett fra det, joda, det går faktisk an å ha stabile elskerforhold, som er avklarte, der begge er enige om at vi har det fint sånn vi har det, er venner, og alt det der. Om jeg forelsker meg, så blir det i noen annen. Disse mennene jeg ligger med har jeg kjent så lenge at jeg vet at jeg ikke kommer til å få andre følelser for dem en vennskap. tror det har litt med alder og modenhet å gjøre. jeg er ei gammal dame, vet du. Men takk for omtanken.

 

Men du virker litt sint, forresten. Jeg lurer på hva det er som plager deg. Hvorfor er du så bestemt på at alenemødre er desperate?

Hvorfor tror du menn alle menn oppfører seg som drittsekker overfor oss?

Det jeg har fortalt over her, (for at det ikke skal bli noen misforståelser) er at det finnes drittsekker, men det går fint an å avvise dem, og finne noen en er å bølgelengde med, om en ønsker det.

Så kan en bygge seg et bra liv som en er fornøyd med, i eget hjem.

Kan være ålreit å være i forhold, men det kan være innmari fint med manneløs hverdag også.

 

 

 

[Anonym bruker]

Du skulle visst alle jeg har avvist i årenes løp, som enslig mor

 

Men nå er det ikke saken jeg vil ta opp her.

 

Jeg lurer heller på hva som er meningen med å få det til å virke som om kjæreste og mann står som første ønske hos alle? Jeg har ikke det ønsket enda, og det har til og med minsket med årene det lille ønsket som var der i starten. Og jeg har virkelig mange år som enslig mor. Vil ikke ha det annerledes.

 

Og treffer jeg en jeg liker, så kan han glemme at jeg flytter sammen med han eller noe. Greit med avstand. Jeg blir faktisk kvalt av tanken på å måtte forholde meg til en annen voksen hver eneste dag. Fatter ikke de som liker det, og klarer det, faktisk.

 

Ser ikke det med at det er så vanskelig å skaffe en mann om man absolutt vil, selv som enslig mor..... 15% du liksom... hahahaha... jada.....

[Anonym bruker]

Du mener alenemødre er doomed til å være alene for resten av livet?? Hr bare ett barn jeg da, men fant tilfeldigvis en kar uten barn. Var livredd han skulle bli skremt og stikke når han fant ut jeg hadde barn, men han syntes bare det er koslig han.. Jaja, lykke til med holdningene dine!!! ( å finne kjæreste er vanskelig UANSETT om man har barn eller ei)