Spesialpedagog?

[Anonym bruker]

Noen som er spesialpedagoger her(eller andre som vet noe om det) og kan fortelle litt om yrket, arbeidshverdagen og annet som kan være interessant? :-)

[Anonym bruker]

Dytt? :-)

[Anonym bruker]

Holder på med master i spes ped nå, og arbeidsdagen varierer nok veldig alt etter hvor du jobber!

 

Man kan jobbe i bup, hab tjenesten, statped, skolen, ppt blant annet og alle de plassene har jo forskjellig de driver med, selv vil jeg inn i bup !

[Anonym bruker]

Jeg er spesialpedagog, har jobbet som det i snart 15 år i barneskolen. Det er et innholdsrikt yrke, men veldig krevende. Arbeidsoppgaver kommer veldig an på hvor du jobber, enten om det er skole eller andre institusjoner. Men det som sliter mest synes jeg er at det er lite ressurser (lite penger) og flere og flere elevsaker pr. spesialpedagog uten at det blir satt av mer penger til dette. Men, jeg liker jobben min godt - mange gode stunder, men du må være glad i å brette opp ermene og jobbe hardt!! Det kreves mye struktur, organisering, planlegging og mye vilje til uforutsette ting som dukker opp.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! :-)

 

Jeg tror jeg vil kunne takle en slik jobb, og at det er et yrke jeg ville passet godt i. Jeg syns likevell det er litt vanskelig å bli sikker på om det er det jeg vil, da det mest sannsynlig er et "tungt" yrke som kommer til å ta mye tid og energi, og kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg til å slite med å ikke "jobbe meg i hjel". Med tanke på familie er vel ikke det spesielt gunstig. Samtidig, det virker uten tvil som et veldig givende yrke, med utfordringer og gleder om hverandre.

[Anonym bruker]

Spesialpedagogikk er et fag du kan ha bruk for i "alle" yrker om du skjønner hva jeg mener. Jeg har nå jobbet som det i 15 år, er litt "sliten" og har fått en ordinær lærerstilling nå. Man kan bli litt utbrent, hvertfall var jeg temmelig kjørt og måtte ha noe mer glede inn i hverdagen. Som spesialpedagog og som å jobbe i et team med andre spesialpedagoger får man kun henviste saker som gjelder bekymringer f.eks adferd, skolevansker, hjemmeforhold m.v... Jeg kom til et punkt hvor jeg ble litt "utbrent" på aldri få hyggelig henvisninger i posthylla mi om du skjønner. Det som slet meg mest ut var at arbeidsoppgavene ble større og videre, men ressursene mindre. Jeg ble pålagt å ha flere og flere elever samlet i en gruppe når jeg skulle jobbe med de noe som kan være vanskelig når disse elevene ofte sliter med tunge diagnoser, store lærevansker og atferdsproblematikk. Så skal man liksom lage grupper av disse....det går ikke alltid like bra... Det slet på meg i lengden, så etter 15 år har jeg nå tatt en lite pause i den type jobbing. KOmmer nok tilbake til spesialpedagogiske oppgaver - men ikke 100%.