Samboere og ulik økonmi.. Trenger råd

[Anonym bruker]

Samboeren og jeg skal kjøpe oss hus sammen. Vi har lik egenkapital og skal eie 50/50.

Jeg har et barn fra før, han har ingen.

"Problemet" er at han tjener dobbelt så mye som meg, jeg har ca 21000 inn i mnd (mister ca 3000 på å bli samboer med han i mnd, og da har jeg ikke tatt med skatteklassen), i tillegg har jeg bhg regning på 2700kr.

Han har 30 000 utbetalt på dårlig mnd, opp mot 60 000 noen mnd (eiendomsmegler).

Vi kommer til å ha 20 000 i bokostnader.

Når jeg da tar vekk mine bokostnader, barnehage, studielån og forsikringer har jeg 5000 igjen å leve for.

Det skal da dekke mat, klær, ja alt.

 

Han kommer til å ha minst 20 000.

Er det teit av meg å synes at det er "urettferdig"?

Hvilken måte kan vi gjøre det på, for å få en rettferdig deling?

[Anonym bruker]

Kan vel legge til at han jobber en del, både ettermiddager og helger, så er jo jeg som tar meg av det meste i hjemmet.

 

HI

[Anonym bruker]

Når man går til det skritt å kjøpe hus sammen legger man begge lønninger i en pott.

Og selvfølgelig fortsetter man å eie 50/50 selv om en betaler litt mer.

[Anonym bruker]

Tja, kan jo starte med å se på "kostnaden" du har ved å være sammen med ham (skatteklasse etc).

Denne kan dere jo diskutere kanskje, og dele kostnaden halvt om halvt?

Kanskje han må gå med på å kjøpe et mindre hus, siden du ikke har råd til det han ønsker? Om han ikke ønsker å finne et annet hjem, kan dere jo skeivfordele akkurat der?

han er jo ikke ansvarlig for barnehage, lånekasse, mat etc for deg, så her må dere se på det som er felles, som hus, bil etc, og gå utifra det alternativet du kan være med på, og om han ønsker bedre, må han legge i det lille ekstra.

 

Det er ikke rettferdig å dele alt på to, synes jeg, Dere er selv ansvarlige for inntekter og kostnader på hver av dere, og han må kanskje forstå at du ikke kan leve som ham - og om han ønsker en bedre livsstil må han legge i det lille ekstra (men det må være hans ønske, ikke ditt)

[Anonym bruker]

Vi har ikke så ulik inntekt men vi har like mye i lommepenger hver mnd. Vi får begge 5000 (ja det er litt mye) som skal dekke mobil, tannlege, frisør, pokerkvelder, klær, og alt annet forbruk.

Resten setter vi inn på konto og betaler felles utgifter og felles sparing. Jeg synes det er mest rettferdig. Så går det opp i opp, vi har 850 i mnd i tv og internett, hadde ikke kommet på tale om ikke jeg fikk noen andre ting som jeg helst vil ha. Jeg leser ikke dagens næringsliv heller, så jeg velger meg andre ting til "fellesen" Så totalt går det opp i opp.

[Anonym bruker]

Felleskonto dekker mat og klær til barn og alt annet som er "felles"

[Anonym bruker]

Enig med 20:43. Man kjøper ikke hus sammen, for så å dele alt på midten. Hva skjer når dere skal ha ny sofa til 30.000, skal dere betale 15.000 hver, du leve i gjeld til han i 8 mnd til du har betalt tilbake det han har lagt ut for deg? Og i mellomtiden har dere kanskje måttet reparere bilen, kjøpt ny seng og vært på en ferietur? Du blir jo aldri gjeldfri om du må låne hos han (eller i baken) når noe må påkostes. Og med en såpass god samlet inntekt kan dere heller ikke legge dere på et forbruk som samsvarer med din inntekt, da blir det til slutt innmari kjedelig å ikke ha råd til å kjøpe kjøttdeig, samtidig som det ligger flere hundre tusen på din samboers kono å mesker seg.

 

Når lønna kommer: overfør alt til en felles utgiftskonto. Behold feks 4000 til fritt eget forbruk (tyggis, cola, røyk, bytur). Resten går i en stor pott hvor det videre fordeles på lån, sparing, regninger, mat, klær. Sånn er det, om man kjøper hus sammen så må begge bidra til å drifte AS Familien, selv om det blir litt skjeivt.

[Anonym bruker]

Dere deler alt og har felles økonomi!!

Det blir jo feigt for deg om du skal betale like mye som han selv om han tjener ganske mye mer enn deg!!

 

[Anonym bruker]

Her er vi gift og har ett barn sammen. Han tjener ca dobbelt så mye som meg. Vi setter inn 70% av lønningene våre på felleskonto, som dekker alle faste utgifter og uforusette utgifter. Her tar vi også fra om vi f eks trenger ny fryser. De restrerende 30 % beholder vi selv, som lommepenger.

 

Klart at mannen min har mer å rutte med der, men han betaler jo uansett inn dobbelt så mye i felleskassa (inkl huset vi eier 50/50) hver eneste mnd, så det gjør meg ingenting. Det viktige er å ikke gå i den gammeldagse fella, hvor mannen betaler hus og bil og får søt ved et brudd, mens dama betaler mat og hverdagsting og ikke får en krone.

[Anonym bruker]

Betaler hus og bil og får ALT ved et brudd, mener jeg. Ivrig ordbok på iPhonen