Venninna mi er blitt så rar......

[Anonym bruker]

Hun har nettopp fått, eller for 2 mnd siden, en baby, og fra den dagen har hun buret seg inne. Kan ikke reise på besøk til noen utenom familie, og til byen for å shoppe. Jeg har selv dagene mine fyllt opp med barn, jobb, lekselesing og husarbeid. Har to skolebarn selv.

Jeg kan ikke bare flakse avgårde på ettermiddagene. Men når helgen kommer, så kan de aldri ta et lite besøk, aldri en liten kaffe, hvis det ikke skjer hos dem.

Før de fikk baby, så var de utrolig sosiale, kom hit på besøk, vi var hos dem osv.

Hun var min beste venninne, og jeg kan ringe henne, hun tar ikke tlf, sende mld, hun svarer ikke, kanskje jeg får en mld om at jeg ringer deg senere, men det skjer ikke... jeg orker ikke ha bare enveis kontakt..

Hun snakket om at da de skulle døpe babyen, så ville de at jeg og min samboer skulle komme, jeg vet dåpen er i nov, men vi har ikke fått noen invitasjon, hun snakka om at hun ville ha meg til fadder, men ikke hørt noe. Og da føler jeg ikke for å gi dåpsgave heller.

Så, hva gjør jeg?

Snakka noe om at de ville ut snart, og ville ha meg med, men jeg vet ikke om jeg orker. Hver gang vi har vært ute, så har hun stukket av, og ikke tatt tlf når jeg ringer....

 

hva hadde dere tenkt?

[Anonym bruker]

Hadde tenkt at hun slet med noe. Kanskje fødselsdepresejon.. Eller at hun ikke vil/kan amme, og kanskje flau for det.

 

Tror ikke venninnen din gjør dette med vilje, tror heller det er noe med barnet, eller en fødselsdepresjon.

[Anonym bruker]

Syns det høres ut som klassiske tegn på barselsdepresjon... rett og slett..burer seg inne og slutter med alt sosial liv.. ville ringt typen hennes og hørt hva som står på...

[Anonym bruker]

Svangerskapsdepresjon ?

[Anonym bruker]

Mener barseldepresjon !

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke bare bare å få seg en baby og legge om livet helt.

Jeg bura meg mer eller mine inne den første mnd fordi alt var så nytt og jeg følte meg så usikker. Tok i mot lite besøk også fordi jeg måtte bli kjent med babyen min først. Jeg skrudde av lyden på tlf og la den vekk. Orka ikke snakke med noen, kunne svare på sms med ikke når folk ringte.

 

Kanskje hun ikke har det så greit? Har du spurt henne om det?

[Anonym bruker]

Gi henne litt mer tid! Ungen er jo bare 8 uker. Hun er sikkert overveldet av alt det nye. Kanskje hun sliter med amming, soving, kolikk e.l.

Kanskje har hun en fødselsdepresjon.

Mine første 8 uker med babyen var kjempetøffe. Men det gikk seg jo til, og det gjør det sikkert for din venninne også.

Siden du har skolebarn selv, så har du kanskje glemt litt hvordan verden snur seg helt opp ned når man får sitt første barn!

[Anonym bruker]

Hun er jo i byen allefall 3 ganger i uka, er ute å går med babyen og på besøk hos familie. Vet hvordan det er med svangerskapsdepresjon, og tviler på at det er det. Jeg har vært på besøk der, og ingenting i veien med amming(så det ut til)

Men hun kan ikke reise på besøk til andre enn familie, OG venner med med små barn..... Men til meg, som hun har sagt flere ganger er hennes bestevenninne, kan hun ikke reise på besøk til???

[Anonym bruker]

Barseldepresjon?

 

Dette er slik jeg har vært med mine begge frem til de ble ca 1 år. Skjønner ikke hvorfor man skal drive å drasse med ungene når de er så små, rundt overalt. Det er min mening, og jeg respekterer at folk kanskje syntes at jeg er kjedelig, men det driter jeg i

 

Og jeg har ikke svangerskapsdepresjon!

[Anonym bruker]

Hun har det kanskje tungt, er utslitt, har en unge med kolikk som må bæres hele tiden sånn at hun aldri får sjansen til å sende sms? Kanskje det ikke frister så veldig å dra noe annet sted enn til familie?

 

Du husker vel selv hvor omveltende det var å få barn?

 

Gi henne TID! Dra på besøk til henne i helga mens mannen din tar seg av ungene deres. Det er du som skal hjelpe henne nå, det er ikke hun som skal anstrenge seg, hun er barselkvinne tross alt.

[Anonym bruker]

nei, jeg har ikke glemt det. Jeg fikk en som var fortidlig født, så to uker var jeg på sykehuset før jeg fikk min hjem. Men jeg reiste nå på besøk til andre enn familie, tok meg av venner osv.... selv da jeg fikk to så gikk det i samme tralten. Hun har et barn til som er eldre også, så hun er ikke førstegangs.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en venninne som var likedan når hun fikk barn. Bura seg inne og så på tv dagen lang og ville ikke gå noen steder. Hun tok så vidt i mot besøk også. Men det var fordi hun ikke GADD rett og slett. Så hun kuttet jeg kontakten med. Hadde vi en avtale slo hun bare av mobilen og gadd ikke svare osv. Nå er ungen over året og det er fortsatt sånn. Synd for henne, tenker jeg.

[Anonym bruker]

Ja, selvfølgelig er det omveltende. Men fb har hun tid til skjønner dere, og festing i helgene(jada, hun har allerede vært ute to ganger siden barnet ble født, så ingen fødselsdepresjon tenker jeg)

 

 

[Anonym bruker]

Kan jo være du kun er en av 15 som sender henne mld heletida også? Har tenkt som deg før, men nå når jeg ser hvor sliten og trett jeg er så vil jeg bare bruke overskuddet med familien or en periode det blir bare nok til slutt med folk som skal bry seg hele tiden. Selv om det er i beste mening gi henne litt tid til å hente seg inn, så blir hun nok med igen når det er tid for det

Kan jo være med dåp at det ble litt mer utgifter for dem enn de hadde regna med? Så de kun ber nærmeste familie?

[Anonym bruker]

Vurderer å bare la alt ligge til hun kommer krypende igjen.... men kjedelig det også... Hun var/er min beste venninne, og det er vanskelig å gi slipp

 

Får gi henne litt tid jeg da....

[Anonym bruker]

Herregud, gi henne litt tid HI. Hun fikk tross alt barn for bare to mnd siden, så la henne få litt tid til å komme inn i rutiner igjen. Ut fra det du skriver så høres det ut som om du har mast mye på henne på disse to mnd. Husk at det er mange som vil hilse på den nye verdensborgeren den første tiden, spesielt familie så da går jo ukene og dagen uten at man får tenkt så mye over det. Tenk på at det sikkert er flere venninner enn du som "maser" på henne og vil ha kontakt, i tillegg til familien. Alle vil komme å se, og en får mer enn nok med å holde hus og hjem i orden og koordinere besøket utover ukene. Du har store barn så du har jo sannsynligvis glemt at det kan være litt hektisk i småbarnsperioden.

 

Så lurer jeg jo litt på hva som er problemet med at du må gå på besøk til henne, og ikke omvendt? Sier seg jo selv at det er enklere for deg enn for henne å reise på besøk.

 

Ser det er flere her som snakker om fødselsdepresjon, men det er jo mulig at hun bare ønsker å ta det litt rolig da. Syns selv det er irriterende med de som forventer at man skal være tilgjengelig på tlf 24/7. Som regel når mine venninner ringer så blir jeg sittende i tlf i en halvtime eller mer i slengen, og mange ganger så passer det rett og slett ikke å snakke i tlf. Da lar jeg gjerne være å ta tfl, fremfor å avtale å ringe oppigjen senere. På kveldstid er det ofte godt å bare slappe av uten "mas". Er man gode venninner så forstår man dette.

[Anonym bruker]

Hun spør ofte om vi kan komme på kaffe, komme å se barnetv, men som jeg sa, så har jeg to skolebarn, de har lekser så jeg har ikke mulighet til å bare stikke på kveldene jeg heller.

Jeg har ofte invitert dem ned her, men de kan aldri.

Jeg har vært på besøk der, og jeg syns nå uansett at det kan gå litt andre veien også, ikke hver dag, men en gang i blandt.

Hun sitter på FB veldig mye, så å svare på en mld vil vel koste henne et par min mindre på fb da....

Jeg har full forståelse for at det er mye med en liten en, jeg hadde to små(bare ett år mellom dem) men jeg var nå som sagt på besøk hos venner også, jeg feide dem ikke vekk, lot være å svare osv....

Jeg har alltid tid i helgene til å reise på besøk og ta i mot besøk, men som jeg sa, så syns jeg det kan gå litt begge veier... Jeg ser nemlig på FB at nå har de vært der og der, på besøk hos den og den....

 

Mulig jeg bare er litt sår over å ha "mistet" venninna mi,... Hun var tildels sånn før babyen kom også, så egentlig så er det ikke noe nytt....

[Anonym bruker]

Orker ikke å svare på alt, men tuller du når du sier at du ikke vil gi ave om du ikke blir invitert eller får være fadder? Er du seriøs? Da kan ikke det være noe særlig til venninne. Min barndomsvenninne hadde nettopp dåp for datteren sin, hun var invitert i mine barns dåp men jeg ble ikke invitert i hennes, da de har mye større familie. Men det var ikke et tema engang å la være å kjøpe gave. Kjøpte den til og med før datteren ble født.

[Anonym bruker]

I hovedinnlegget ditt så sier du jo at hu ikke gidder å svare på meldinger, ta tlf osv, men nå skriver du at hun titt og ofte inviterer dere på besøk til dem? Da har du jo kontakt med henne da vel?? Altså, du virker veldig sær HI. Gi henne litt pusterom, og ikke vær så intens. Som sagt så har hun nettopp fått baby, så la henne få litt TID på seg før du forventer at alt skal være som tidligere. Hadde jeg vært henne så hadde jeg vært drittlei av deg for lenge siden.

[Anonym bruker]

Jeg tenker DEPRESJON.

Men at du ikke blir invitert i dåpen reagerer jeg veldig på.

Uansett depresjon eller ikke, dårlig vennine!!! IKKE ta kontakt med henne mer.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at har venninna en depresjon så må man støtte henne og gi henne tid osv. Men det er faktisk litt opp til den som har depresjon å ta initiativ og ikke BARE HI.

 

Husker selv at jeg ikke trivdes i klassen på videregående og følte meg litt utestengt. Men det var jo også meg selv som måtte ta kontakt og prøve å komme inn i klassen. Venninna til HI kan ikke forvente at alle skal komme til henne og ikke gidde å gi noe selv for vennskapet.

[tullemor_til_snart_4]

Kanskje du burde være venninne nok til å sette av en liten time rundt barnetv tid å besøke henne???

Store barn er ingen unnskyldning!

Strevsom barseltid er mer enn god nok grunn til å ville ha resten av besøket hjemme, og velmenende famile som sliter enn ut styrker den!!!

[Anonym bruker]

Eh herregud da HI.. Jeg bura meg selv inne de to første månedene, fordi alt var så nytt. Jeg ville bli kjent med den lille først, lære hvordan jeg skulle håndtere ting og sånn. Jeg var overhodet ikke deprimert eller syk i det hele tatt. Ikke alle som føler for å være oversosial når de nettopp har fått en liten... Dessuten hadde jeg vondt underlivet, og det verket i flere måneder pga alle stingene, og litt betennelse. Og gjett om folk ikke har noe med det å gjøre...............