Barn er helt prisgitt foreldrenes luner.

[Anonym bruker]

Jeg har vært her inne på forumet en stund, og gjør meg selvsagt tanker om mine med-foreldre. En ting jeg tenker en del på, er hvor forskjellig mening man har ihht barneoppdragelse og at alle mener at deres måte er den suverent beste:)

 

Noen mener at sukker er den største faren, og slipper aldri opp jernhånden om at snop har man KUN på lørdager. Andre mener at barnet ikke får varig mên av nugatti på brødskiva en gang i blant eller noen biter av halloweensnopet. Noen syns det er ok hvis barna deres kler naboens bil i toalettpapir, mens andre hadde dradd poden med seg for at h*n skulle unnskylde. Noen holder knallhardt på rutiner og regler, mens andre er litt mer "never mind" og tar ting litt på sparket. Noen synes det er kjempeviktig å være hjemme med barna til skolealder mens andre er like overbevist om at barn har det best i barnehagen, nesten uansett...

 

De aller, aller fleste oppdrar barna sine med den beste intensjon, og gjør det som de mener er det beste - men oppi alt dette sitter små barn og må rette seg etter regler (eller mangel på sådanne) som foreldrene setter. Heldigvis har de aller fleste et noenlunde likt verdisyn, men noen er beinharde på å holde på prinsippene uansett om det går ut over barnet eller ikke...

 

Og ja......jeg er inspirert over den heftige halloween-debatten som har rast her inne de siste dagene. At noe så banalt kan få opp blodtrykket til de grader er mer enn jeg skjønner - men som sagt, de fleste oppdrar sine barn med de beste intensjoner:)