Drømmen om barn 3 brister...

[Anonym bruker]

Jeg har fått postviralt utmattelsesyndrom og er veldig veldig sliten. Har to barn, og ønsker meg et til før det er for sent (er 32). Håper så inderlig at dette går over, men har hatt det snart et år, og det er sannelig ikke mye bedre. Drømmen er å bli så bra at jeg orker en runde til med bebis. Kanskje det er noen her som har samme diagnose eller er slitne på en annen måte, som kan fortelle om deres familieplanegging gikk i dass eller om dere tok sjansen likevel=?

[Anonym bruker]

jeg venter nr 2 ganske snart, og har nettopp fylt 37. Min første tanke er altså at du mest sannsynlig har tid...masse tid! Jeg vet jo at noen mener det er for sent å få barn i slutten av 30-åra, og man har heller ingen garanti for at man klarer bli gravide når man endelig har bestemt seg for å prøve. Men har du 2 fra før er sjansen stor for at du klarer det igjen, selv om du venter en stund til. Personlig synes jeg det er helt ypperlig å bli mor i voksen alder; bor i by hvor det er vanlig at man er godt voksne. Har også tro på at jeg skal ha energi nok i søkk og kav til å følge opp barna så lenge de trenger det. Lykke til, og god bedring!

 

[Anonym bruker]

Svarer deg selv om innlegget er litt gammelt...dette er nøyaktig min situasjon, men jeg er litt eldre igjen. Synes du har masse tid til eventuelt et barn til, prøv å slå deg litt til ro med det. Jeg prøver å innstille meg på det at det er viktigere at jeg er en god mor for de to jeg har, enn at jeg absolutt må ha en til. Tror det er viktig å leve i nuet, og ikke hele tiden jakte på mer og mer.

 

Tenk over hvorfor du vil ha en til, spesielt om du ønsker det hvis du ikke har overskuddet. Blir det nødvendigvis bedre for deg? For søsknene? For forholdet deg og mannen? Det er en til å fø opp økonomisk og med alt det andre i tillegg som skal følges opp. Ikke for å ta fra deg lysten, men tror ikke det er lurt å kjøre på, ennå i det minste.

 

Legg de tankene litt til side og konsentrer deg om deg selv og de to du har, si et år til. Ja, du er ennå ung, 32 er ingen alder.

[Anonym bruker]

Du har god tid:) Fikk 3 barn etter 39 jeg:)

[Anonym bruker]

Da jeg fikk min første, fikk jeg noe legen kalte for "trøtthets syndrom", noe tilsvarende ME, bare ikke så kraftig som ME kan være.

Men jeg var så sliten og trett hele tiden, ble deprimert, mistet matlyst og orket ikke treffe venner. Kjørte ungen i bhg, gikk hjem for å sove, sto opp og hentet han, så måtte jeg underholde han til han la seg, så la jeg meg også. Av og til sovnet jeg på sofaen med han valsende rundt i stuen.

Jeg var alene med omsorgen, og fikk ikke mye hjelp. Jeg var i kontakt med barnevernet for å finne et besøkshjem til han. Jeg trengte hjelp, og følte ikke at jeg klarte ta meg av han skikkelig, og jg trengte en helg innimellom til å samle krefter.

Jeg fikk ikke noe hos barnevernet, fordi jeg hadde for stort nettverk. Eller, dvs de trodde ikke jeg kom til å få, så de nesten anbefalte meg å ikke søke. Er jo mange barn som har det verre og virkelig trenger hjelp. Her var det jo mest for min del, at jeg trengte avlastning.

 

Jaja, nok om det... Fra jeg ble bedre til "nesten frisk" gikk det 1 år. Jeg var overlykkelig, og begynte på skolen igjen Så datt jeg i kjelleren med en gang det ble for mye stress og mas rundt skolen/lekser.

 

Dette var for 4 år siden, og jeg følermeg fortsatt ikke "frisk".

*Jeg tåler ikke for mye mas og stress rundt meg, da blir jeg sliten (ikke sånn "ta deg en kvil, så blir det bedre", trettheten går ikke bort selv om jeg kviler).

*Jeg orker ikke få nye venner, de nye jeg får er folk som jeg klaffer med når vi treffes første gang (og jer har vanligvis hatt kjempelett for å få nye venner)

*jeg kan ikke ha besøk av flere enn max 3 par om gangen, det blir for mye stress for meg, og da blir jeg sliten.

 

Jeg er totalt forandret person i forhold til det jeg var tidligere. Men nå har jeg giftet meg og fårr en fantastisk mann som er kjempeflink med huslige ting og ungene.

Vi fikk en gutt for 1 år siden, og nå venter jeg nr.3!

Jeg ER sliten stadig vekk, men kommer meg gjennom dagene sammen med ungene. Jeg fant rett og slett ut at det kan ta opptil 10 år før man blir frisk av en sånn "diagnose", og jeg bestemte meg at jeg skal leve livet og følge drømmen, jeg gidder ikke at dette skal ødelegge drømmene mine.

Så jeg trosser trettheten og lever livet, så får jeg heller bare være trett noen ekstra år-men jeg ville så gjerne at barna mine skal ha mange søsken, så jeg klarte ikke vente.

 

Du må gjøre det du føler er best for deg, men dette var hvertfall min historie, og jeg angrer ikke på noe

[Anonym bruker]

Oi! Jeg har det omtrent på samme måte som deg... Jeg er 32, har to barn, ønsker meg nr 3, men er under utredning på grunn av slitenhet/utslitthet/utmattelse og en masse andre symptomer som har vart i mange år... Jeg vet ikke enda hva slags diagnose jeg ender opp med, men har etter hvert forstått at dette ikke kommer til å gå over - i hvert fall ikke med det første. Jeg ønsker meg veldig et barn til, har ønsket meg det i flere år allerede, men man kan ikke få flere barn før man har energi til et barn til. Jeg kan ikke presse meg over lengre tid, for da forsterkes alle symptomene, og jeg blir enda mer sliten. Med et barn til, som kanskje ikke sov om natta, ville jeg antakelig måtte presse meg - og det ville ikke gått...

 

Jeg håper veldig at jeg ikke har ME - som jeg mistenker - men at det er en eller annen sjelden sykdom som kan medisineres enkelt og greit - og at jeg kan få tilbake livet mitt, jobbe, få de barna jeg ønsker meg osv. I mellomtiden venter jeg... Og det er så vanskelig! Skjønner veldig godt hvordan du har det!

 

Må spørre litt på siden av temaet... Hvordan foregikk utredningen din? Hvor ble du utredet? Hvor lenge har du vært sliten?

[Anonym bruker]

Hei, HI her. takk til alle som skrev til meg. Både du som trosser slitenheten og skal ha en til, og du som fikk meg til å lure på om det egentlig er lurt å få flere barn i det hele tatt. Også du siste her da, vi er jo helt like vi.. Vel, jeg har vært igjennom alle mulige slags undersøkelser, fra blodprøver, til kardiolog (hjerte) til psykolog, til hormonspesiialist, t til ja.... nå neste uke er det enedlig min tur til å komme til ME-senteret på Aker. Har stått et halvt år i kø. Jeg har postviralt utmatttelsesyndrom som status nå, (etter kyssesyke) men kommer til å få ME-dignosen. Jeg er et prakteksempel. Er likevel bare moderat rammet, i forhold til de som blir totalt sengeliggende. Jeg er sengeliggende hele dagen, men karrer meg opp når barna kommer hjem. Jeg får til enkelte ting, men den fysiske utmattelsen er enorm. Prøvde å gå på en time yoga. Lå strak ut i fem dager etterpå, Jeg er ikke deprimert, selv om situasjonen er veldig deprmierende. Det er bare å blir henvist til Aker, eller ditt nærmeste ME-spesialistsenter, dette er stedet for hele Østlandet, har jeg skjønt.

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar angående utredning (fra meg som har det akkurat som deg). Jeg har foreløpig tatt haugevis av blodprøver, hatt hjerteutredning og nevrologisk utredning med MR og CT av hodet og EEG og en kort nevrologisk undersøkelse, men er nå henvist til en annen nevrologisk avdeling og også henvist til røntgen og MR med tanke på mulige reumatiske lidelser... Jeg er nok mildere rammet enn deg, for jeg er oppegående og studerer noe (er på AAP), men det er også det jeg klarer. Må hvile hele tiden, og klarer maks en- to timer studier i løpet av en dag på det meste. Ofte klarer jeg ingenting. Resten er hvile. Huset ser ikke ut, og jeg orker ikke å være sosial, dra ut på ting, gå turer eller gjøre ting jeg liker å drive med... Må holde aktivitetsnivået på helt minimum ellers blir jeg enda mer utslitt.

 

Jeg er heller ikke deprimert, men var deprimert en periode etter at jeg hadde vært utmattet en stund (var da mye verre enn nå). Fikk derfor depresjonsdiagnose, selv om jeg selv følte at det ikke var depresjonen som kom først, men at den kom som et resultat av at jeg ikke hadde energi til noe... Nå er jeg overhodet ikke deprimert lengre - men utmattelsen, mangelen på energi, kraftløsheten, trettbarheten og alle de andre symptomene er der.

 

Ønsker deg lykke til med utredningen på Aker! Håper du kan få hjelp på et eller annet vis!

[Anonym bruker]

Hva studerer du, hva gjorde du før du ble syk...og hvor gamle er barna dine da. Jeg går straks over på aap. Lurer på hva fremtiden bringer... om jeg kan bli noe annet. om jeg klarer det. min gamle jobb er det helt uaktuelt å gå tilbake til. HI