En del folk er ganske kjipe og gjerrige...

[Anonym bruker]

De fleste i dette landet som har to inntekter, klarer seg ganske fint. De har råd til internett, TV, sydenturer, kafebesøk, masse fjas og stæsj til ungene og så videre.

 

Men å gi farsdagsgave fra ungene til samboer, liten oppmerksomhet på Valentines (huff, må bruke 200 kroner på sin kjære en gang i året, buhuu), bursdags- og julegaver til hverandre, dele ut godteri til barn som kommer på døra TO ganger i året. Gi noen kroner til TV-aksjoner som også er et par ganger i året, eller støtte en stakkars hjemløs med en 20-kroning. Nei, DET er vi for kjipe til. Vi unnskylder oss med at dette ikke er norsk tradisjon, samtidig som man bruker TUSENVIS av kroner på å pynte sitt eget hjem til jul, påske og annen fjas for å fremstå som "flottere" enn naboen og kunne skryte. Man sier at alkoholikere og narkomane som bruker suppekjøkken har lagt opp til det selv og ikke bør få noe penger, samtidig som man kjøper dyre cognacflasker, drar ut på byen og bruker ellers masse penger på unødvendige ting. Folk som mener de ikke skal støtte "huggabuggaland" og arrangerer barnebursdag til sine egne for 4-5 tusen kroner.

 

Hva er galt med folk? Som lager maaasse tråder om hvordan man sparer enda mer på mat (som i utgangspunktet er BILLIG i Norge sammenlignet med andre land), at man ikke trenger å si fra til butikken hvis kassadama har gjort en feil og man har fått 200 kr mer tilbake enn man skulle... Som er opptatt av at ALT skal være billigst mulig, kvaliteten er ikke så nøye med. At de ikke skal bruke noe penger på sin mann, siden han er voksen, eller andre mennesker, siden de "tigger". Raushet er med andre ord på veg ut. Og man blir forundret over hvorfor partneren får nok av dette penge- og sparegnålet, og man blir ansett som kjip og gjerrig? Nei, da blir man sint og begynner å forsvare seg med nebb og klør. Og når man blir konfrontert med at Halloween er fra Skottland og ikke USA, så sier man at man driter i det, det er tåpelig uansett. Latterlig

[Anonym bruker]

Stort sett liker jeg dette (bortsett fra det det med billig mat..vi kjøper det..) Bortsett fra det, er det riktig at vi på berget er kjipskaller..

[Anonym bruker]

lett å sitte på sin høye hest når man har penger... men vi er en familie på 6 som for tiden har ca 1000 kroner i uken å leve for.( alstå til mat og klær).. da roper man ikke hurra for ekstra utgifter.... har ingenting med å være gjerrig å gjøre, men med å være fattig.. håper på bedre tider.

[Anonym bruker]

Sorry for at ungene dine ikke fikk godteri når de kom på min dør. Det har ingen ting med gjerrighet å gjøre. Det har med interesse. Jeg driter en lang en i Halloween, og har derfor ikke pyntet huset eller kjøpt inn godt til nabolaget. Visste ikke at dagen var her før den ramlet ned i fanget på meg.

 

Hjemme hos oss markerer vi ikke fars-/morsdag eller valetinesdag heller. Fordi vi ikke vil. Det er heller ikke av gjerrighet, men av mangel på engasjement for slike konstruerte dager. Oppmerksomhet gir vi hverandre året rundt, selv om vi begge er imot å gi smågaver histen og pisten. Et kort, brev og ord betyr faktisk mye mer.

 

Å spare penger på mat er lurt. Ved å bli mer bevisst er det mindre som går i søpla, og det er en bra miljøgevinst. Dessuten er maten faktisk dyr i Norge. Vi har tollbarrierer som gir oss høye priser. % bruker vi mindre av lønna vår på mat, men det er faktisk på langt nær alle som har mye å rutte med slik du beskriver. Mange må være bevisste sin forbruk. Veldig mange med to inntekter har huslån som begrenser dem veldig (takket være ukritisk lånevilje fra bankene).

 

Hva andre prioriterer, skjønner ikke jeg at kan irritere deg. For oss er gaver med mening og donasjoner langt viktigere enn Valentine, men jeg irriterer meg ikke over at du tror at et forhold ikke overlever uten små betydningsløse gaver. Og jeg irriterer meg ikke over at du synes det er dumt at andre ikke vil gi dine barn Halloweengodteri.

[Anonym bruker]

Mine barn gikk ikke Halloween, og jeg har vært singel i flere år. Så der var det skivebom gitt,07:53. Som aleneforsørger har jeg heller ikke så allverdens å rutte med, men jeg prioriterer å kjøpe GOD mat og bidra 200 kroner i måneden til gjennoppbygging av fattig landsby i Afrika fremfor å kjøpe snop til meg eller enda en leke til ungene som blir ødelagt etter 10 minutter. Vi bruker så å si minst i prosent av vår lønn til mat i hele Europa. Likevel kjøper mange de billigste alternativene selv om de inneholder palmeolje, dopapir som kjennes som sandpapir osv KUN fordi det er billig. Et par venninner har jeg kutta ut siden de er skikkelige "consumer whores" og prater nesten bare om hva slags mat som er på tilbud, hva som koster hva osv. Utrolig slitsomt å høre på, særlig når man vet at de har råd til sunn mat.

 

Ordentlige grønnsaker, rent kjøtt, ren fisk og gode melkeprodukter ER dyrt. Sunn mat er dyrere enn ferdigpizza, pølser, nugatti og loff. Men når man bor i et land der det er svært få som IKKE har råd til mat, og sparer på helsa, begynner jeg å undre meg over slike folk.

[Anonym bruker]

Vi har IKKE råd til sydenturer, kafebesøk, masse fjas og stæsj og så videre, men en liten oppmerksomhet på farsdagen blir det, om enn bare å sove lenge og frokost i senga. Valentines er kun noen få dager etter brullypsdagen, så den dropper vi, til bursdager (hvis ikke rundt tall) blir det samme som farsdagen, til jul bruker vi heller litt ekstra på ungene enn å kjøpe noe til oss selv. Har ALLTID noe til barna som plinger på 2ganger i året(vil ikke ha noen skuffede unger i døra her(kan gjerne droppe en middag eller to for å få det til), men hva og hvor mye kan variere) Tv-aksjoner og tiggere/hjemløse gir jeg ingenting til, men putter alltid litt i julegryta. pynt til Jul, påske og annen fjas har jeg enten arvet eller kjøpt på 50-70%. Snakker ikke nedsettende om dem som trenger suppekjøkkenet og ikke alle er narkomane eller alkoholikere! Kjøper heller ikke Cognac, sjeldent mer enn ei flaske vin i året til 80kr som jeg koser meg med HELE romjula (skal si jeg blir full ). Det mest unødvendige jeg har kjøpt iår var et xboxs spill til min manns 30års dag, 200kr til pynt til min sønns 4års dag og nytt kostyme (150kr) til min kjære datter, slik at hun kunne feire Halloween med venninnene sine. Og vi feirer bursdag hjemme!

 

Joda jeg MÅ være opptatt av hvordan jeg kan spare penger på ALT jeg kjøper, men jeg sier ifra hvis jeg får tilbake for mye når jeg har handla, kommer ikke langt hvis man ikke kan være ærlig! Selv om ALT må være billig er jeg opptatt av kvalitet. men kan jeg kjøpe 10 bukser som varer v røff bruk 1år istedet for 1 bukse som vare 3år med samme bruken, jo da velger jeg 10.

Selv om vi ikke strør rundt oss med ting og penger er det nok av raushet her! Vi har 80% av tiden noen innom på middag (selv om det aldri er planlagt deles ALT), vi har alltid plass til noen ekstra, skulle det være snakk om overnatting, være med på aktiviteter av ymse slag. Vi har plass til ALLE!!

 

Alt trenger ikke dreie seg om å hive rundt seg med PENGER og TING!! Vi gir av oss selv, uten å forvente noe tilbake, og det er det ikke mange som gjør idag!!!!!

[Anonym bruker]

Altså, det har jo ingenting med gjerrighet å gjøre HI. Det er jo prioriteringer!

 

Det DU velger å bruke penger på, trenger nødvendigvis ikke naboen å gjøre. Teit å ta alle over en kam!

[Anonym bruker]

Joda noen er sikkert både kjipe og gjerrige. Men hvordan vet du hvem som er det og ikke.

Jeg er alene med mine barn, jeg har søkt jobber i over et år. Alt av jobber jeg kan ta men igjen og igjen havner jeg som nummer to eller 3.

Og pengene strekker ikke til.

Jeg kjøpte ikke inn godteri, når det står mellom godteri til nabounger og melk og brød til mine egne så sier det seg selv at jeg kjøper det jeg må ha.

Men her er ikke det et problem da det er langt mellom husene så det kommer ikke unger allikevel.

 

Men jeg legger merke til at du drar fram de som ikke gir farsdags gave, men du sier ikke noe om morsdagsgave........

I de tilfeller der mor ikke ordner noe fra barna til far er det vel stort sett også slik at far ikke ordner noe fra barna til mor.

 

Jeg har lagt litt merke til at mennesker rundt meg mener at jeg skal være ansvarlig for at min ex får farsdagsgave, bursdagsgave og julegave fra barna.

Men det er da helt naturlig at han som er mann ikke skal tenke på å ordne noe slikt tilbake.

Så nå er jeg den kjipe for jeg ikke sender gaver fra barna lengre.

Mens han ikke blir sett på som kjip som ikke gidder å bruke et øre på sine egne barn. Eller så mye som et minutt av sin tid.

 

Men jeg skulle gjerne visst hvilke land du sammenligner Norge med som maten kommer så veldig billig ut.

Norge er ikke et billig land å bo i, og vi har veldig mange fattige her i landet.Ikke alle reiser på sydenferier, bruker tusenvis av kroner på hjem og klær i året, fester også videre. En del her i landet har faktisk ikke penger til å spise middag hver dag. En del har faktisk ikke råd til å reise på dagsturer med barna engang når det er ferie.

En del sliter med å skaffe bra utstyr til barna sine slik at de har det de trenger og ikke fryser.

Og ikke alle er i en sånn situasjon fordi de ikke har tenkt seg om før de fikk barn eller fordi de har levd over sus og dus og nå har kommet i luksusfellen.

Livet er ikke svart hvit.

Og felles for de fleste som sliter er at de ikke vil at familie,vener og de rundt skal vite hvor ille det er for det er dessverre sånn at sliter du økonomisk i Norge blir du ofte sett ned på og stemplet som lat.

 

Jeg syntes Halloween er moro jeg, og jeg liker valentines dagen også, selv om jeg er single og derfor ikke feirer den.

Men jeg skjønner godt at ikke alle liker disse og det skal man da respektere uten å si at de er gjerrige.

 

 

 

[Anonym bruker]

Greia er vel at gjerrighet har med nettopp prioriteringer å gjøre. Hvis du prioriterer unødvendig fjas til deg selv foran å støtte TV-aksjonen og å gi en oppmerksomhet til folk rundt deg, så er du gjerrig.

[Anonym bruker]

Altså, HI er siktet på dem som har råd. Hvordan jeg vet det? Jo, fordi de skryter over ny båt, nyoppusset hus, hvor dyr den nye sykkelen til ungen var osv, samtidig som de ikke liker "tiggere" på Halloween, i TV-aksjoner. Aldri er med på dugnader, aldri bidrar til noe uten at de er sikre på at de får noe tilbake. Ikke på sånne som deg.

[Anonym bruker]

Til deg sist, har du prøvd å melde deg som vikar i vikarbyrå? Da ordner det seg som regel med jobb.

 

Et år som aktiv jobbsøkende, da må du revurdere om du søker jobber du er under- (eller over-) kvalifisert for, hvordan cv og søknad fremstår (få hjelp hos kvalifiserte headhuntere), evt. om du trenger mer utdanning. Tenk utenfor boksen og kanskje gå en litt annen vei. Ikke gi deg!

[Anonym bruker]

Så hvis jeg sier at jeg ikke gidder å bruke penger på juletre, julepynt og gaver til barna i desember, fordi jeg selv ikke interesserer meg for jul, så vil du ikke si at det har noe med gjerrighet å gjøre?

 

Greia er vel den at man av og til skal gjøre ting av hensyn til andre. Gjerrighet er nettopp det å ikke vise interese for slike ting.

[Anonym bruker]

Det var ment til 09:59

[Anonym bruker]

Men hvis jeg ikke prioriterer fjas til meg selv, men f.eks ikke bruker særlige penger på tv-aksjonen heller? Er jeg fortsatt gjerrig?

 

Kan hende jeg ikke har like mye å rutte med som HI.......?

[Anonym bruker]

Jeg mener folk som har masse å rutte med, der begge voksne har høye stillinger med inntekt langt over gjennomsnittet. Og som skryter av fjaset de kjøper, samtidig som de slenger igjen døra når bøssebærerne kommer en gang i året, og mener at narkomane ikke bør få noe hjelp.

 

HI

[Anonym bruker]

Joda jeg skriver bra søknader kommer ofte til intervju så er ikke det.

Jeg vet hva det stort sett gjør at jeg ikke blir satt inn som nummer en.

Jeg er alene med 2 barn, et av barna er funksjonshemmet. Når valget står mellom 2-3 like gode kandidater og en har en situasjon som sier at den må være borte litt mer fra jobb. (behandlinger, kurs og annet med barnet= så får man ikke jobben.

 

Jeg prøver å gi så lite informasjon som mulig i forhold til at det er en del fravær. Men jeg kan ikke juge heller.

Og ja jeg står både som vikar hos kommunen(barnehager ) og hos et par vikarbyråer. Men det er jo bare noen dager jobbing her og der og selv om det hjelper litt på økonomien drar det ikke stort.

 

Jeg har forresten fått både cv og mine noen søknader sett på av profesjonelle og de hadde ingen forslag til å forandre noe som helst. I tillegg bor jeg et sted hvor jeg kjenner få og det er lite jobber å oppdrive.

Så jeg søker jobber over hele landet og er klar til å flytte på meg. Men kan ikke bare flytte før jeg har jobb og barnehage der jeg skal til heller. Blir litt låst.

 

 

[Anonym bruker]

Her føler jeg et lite behov for å svare, ikke fordi jeg nødvendigvis faller inn i målgruppen din, men noe kan jeg helt klart identifisere meg med, så på sett og vis gjør jeg det. Vi har en helt OK inntekt, og vi klarer oss uten problemer. Vi har råd til det aller meste vi ønsker, noen ganger innebærer det litt sparing, men vi får til det meste vi ønsker og vil. Vi prioriteter det som er viktig for oss, og jeg sliter med å forstå hvordan det kan påvirke og irritere deg så fryktelig mye.

 

Farsdagsgave (eller morsdagsgave for den del) - har aldri vokst opp med at denne dagen blir feiret, og derfor er det som en helt vanlig dag for oss. Vi lager ikke kort, vi spiser ikke frokost på sengen og vi gir ikke ekstra oppmerksomhet. Vi verdsetter hverandre i hverdagen og har ikke behov for en påminnelsesdag. Dessuten synes jeg det blir unødvendig mange forskjellige dager, vi forholder oss til bursdag - navnedag, farsdag, stjernetegndag, månedsdag og annet tull har vi så absolutt ikke noe forhold til.

 

Vi verdsetter derimot hverandre ved flere anledninger i hverdagen. Det kan være en liten ting man snubler over og som man vet at vil glede eldstemann i huset, mannen, meg selv osv. - og da kjøper vi det. Trenger ikke en dag for å klare å praktisere omtanke.

 

Valentines har vi ikke noe forhold til og ønsker heller ikke å ha det, går vi virkelig glipp av noe stort? Vi koser oss heller når det passer oss aller best, og trenger ikke 14. februar for det.

 

Godteri til Halloween kan jeg gladlig dele ut. Ikke fordi jeg feirer Halloween til stor grad selv, men det koster meg liksom ikke så altfor mye å kjøpe noen poser med innpakket godteri og gi det til barna som ønsker å samle noen kilo godteri. Føler meg allikevel ikke mer hellig enn naboen som ikke gjør det, for der er vi forskjellige. Slik er det alltid, og det er helt greit.

 

TV-aksjonen gir jeg til hvis jeg støtter formålet (det har vel å merke kun hendt en gang at jeg ikke har støttet formålet, av diverse årsaker). Jeg velger heller å ha en fadderordning gjennom UNICEF hvor vi gir et fast beløp i mnd, og da heller noe ekstra hvis det skulle passe oss. Har derfor ikke dårlig samvittighet hvis jeg ikke gir noe til bøssebærere fra Redd Barna eller annet.

 

Jeg gir ikke til tiggere fordi det er en uting. Det fins steder å få både mat og varmt husrom, hvis man ønsker, og i de aller fleste tilfellene går det til dop, ingenting annet.

 

Bruker ikke tusenvis av kroner på å pynte opp til jul, påske o.l. - og hvis jeg hadde gjort det hadde det vel vært for egen selvfølelse, og ikke for at naboen skal stå der med åpen munn og sikle av misunnelse. Jeg har enkle ting som jeg pynter med, og hater glitter og stas, så det holder mer enn nok.

 

Har ikke nedsettende holdninger overfor alkoholikere og narkomane, og de bør selvsagt hjelpes av samfunnet, men ikke av meg gjennom tiggerkoppen. Det er en stor forskjell.

 

Kjenner ingen som bruker 4000-5000 kroner på barnas bursdag. Har hørt det når vi snakker om 30-årslag eller andre store dager, men det er det. I år blir bursdagen min enkel og billig, har et budsjett på 400 kroner, og da får gjestene mat (sunn mat, merk deg det).

 

Jeg ser ikke hvorfor det skal være problematisk å forsøke å leve billig. Dersom folk ønsker å spare penger der man kan spare penger, må det da være lov. Vi har forskjellige prioriteringer. Selv liker jeg mat med ordentlig kvalitet, og jeg bruker mye penger på det - men tenk, de pengene vi bruker på SUNN mat kunne jeg jo heller ha gitt til en fattig narkoman!

 

 

[Anonym bruker]

Jo, den ser jeg jo. Men de er vel ikke gjennomsnittfamilien de? De fleste har gjeld, og faste budsjetter å holde.

 

Men det er vel derfor noen er mer velstående enn andre. nettopp fordi de kun prioriterer seg selv;-)