Er mangel på oppdragelse en form for omsorgssvikt?

[Anonym bruker]

Barnet for gjøre hva barnet vil hele tiden.

Får spise masse godteri og får være oppe til 22-23

Er ute i byen sent om kveldene.. 20-20.30

Barnet er 2 år.

[Anonym bruker]

Ja, i det lange løp vil jeg si det er det!

 

 

[Anonym bruker]

Om dette pågår ofte så håper jeg noen tar tak i problemet

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg si at det er.

[Anonym bruker]

Det er annenhver helg og en dag i uken dette skjer, når barnet mitt er hos far. Hva kan jeg gjøre?

Ting går inn det ene øret og ut det andre.

Bror til bf har fått lappen og tar med sønnen min ut og "råne"

Jeg synes ikke noe om det :/

HI

[Anonym bruker]

Ja! Man tar ikke en unge med ut for å råne, det syns jeg faktisk var noe av det verste av de tingene du nevner.....

[Anonym bruker]

Jeg tar min jente ut for å "råne" - kjøre bil og motorsykkel. I forsvarlige former, og innenfor "barnetid" - dvs i god tid før kl 19 om kvelden, når det er kveldsmat og legging. Grunnen er at hun er over gjennomsnittet interessert i kjøring og kjøretøy, vil være ute med stefar og observere når han skrur på bilen, vi leser bøker om motor, lastebiler, motorsykler osv (barnas kunnskapsbøker), og det meste av leker dreier seg om noe med motor. Så det i seg selv er ikke "det verste".

 

Men resten av det HI skriver, bikker mot omsorgssvikt dessverre

[Anonym bruker]

En ting til:

Han har heller ingen regler når han er der.

Han får kjøre over hunden dems med leke bilen sin

Far bare ler når han slår han

Han får viljen sin til absolutt alt

Når far leverer han i barnehagen så er han stup trøtt, fordi han har vært oppe hele natta..

Har prøvd og ta det opp med han men til ingen forandring.

Sønnen min er helt anderledes når han kommer hjem til meg igjen.

Han er ett lite "monster" som nekter og spise vanlig mat, han bare hyler etter godteri og kaster maten på gulvet, han er drit trøtt, han slår og sparker meg, nekter og sove i sin seng . Men etter 1-2 dager så er alt fint igjen.

 

Noen som har noen tips til hva jeg burde gjøre?

HI

[Anonym bruker]

Når DU leverer fra deg barnet til denne mannen er det DU som er ansvarlig for omsorgssvikten. Blir det sendt en bekymringsmelding til barnevernet om dette, er det like mye DU som kommer til å høre det som sender ungen din av gårde når DU VET OM disse forholdene!

 

Du kan nekte å la han være hos far, og dersom han protesterer, sier du hvorfor, at det er visse grenser og regler han må sette for sønnen deres, og hvis han ikke klarer det, får han skaffe seg advokat om han vil ha samvær med sønnen

[Anonym bruker]

Å kjære vene så barnslig med capslock av og på...

Jeg ville snakket med de i barnehagen og fått veiledning derfra. Så lenge samværet er ordnet så kan du ikke bare holde igjen ungen. Vet du at det skjer noe fysisk som kan skade barnet så er det noe annet.

Gi far en advarsel. Si at om dette gjentar seg så kommer du til å se til at han får minimalt samvær med sønnen sin.

Og ja, det er absolutt på grensen til omsorgssvikt.

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det, så er det ikke bra. Men heller ikke omsorgssvikt. For det er i all jovedsak du som gir omsorg. Far er "bare" helgepappa/samværspappa. Du er ikke alene om å oppleve at far har et helt annet syn på ting enn hva mor har. Og dette blir mye mer tydelig når foreldrene ikke bor sammen. Hvilken måte far er far på under samvær, er det ikke mye du kan gjøre noe med.

 

Og husk det at siden du har hovedomsorgen, så vil barnevernet komme til deg dersom far får en melding på seg. For i deres øyne er ikke far en omsorgsperson, men en du sender barnet til med viten og vilje. Så det er du som får det.

 

Du sitter som så mange andre mellom barken og veden her. Retten til samvær med begge foreldre er sterk(og dette viser i rettssystemet), så nekter du samvær uten å ha en dom på det, så stiller du deg selv i dårlig lys om far virkelig vil gå rettens vei. Og sender du ungen til far som har litt småtvilsomme meninger om omsorg, og barnevernet kommer inn, så er det du som da også får problemer......

 

Det er ikke enkelt, men så lenge barnet har det noenlunde OK, så må du bare la det passere. Evt be om at overnatting i uken og natt til søndag ikke skjer mer. Men dette må dere foreldre bli enige om selv, evt med hjelp av Familievernkontoret.

[Anonym bruker]

Er desverre slik som over her skriver. Det får jeg selv erfare.

 

Meldte selv bekymring på eget barn jeg har omsorgen for og endte emd alvårlig undersøkelse av : MEG.

 

Hva som skjer hos far er ikke skadelig sier de siden det bare er annenhver helg og en dag i uken. Barn tåler vist en del da...

 

Snakk om bl. a eksem/bleieutslett etter hvert samvær. overlatt i andres omsorg enn fars nesten hele samværet og ingen av de vanlige grensene rutinene. samt var og ofte dårlig i magen etter samvær. (spydde ofte)

 

Jeg fikk beskjed at det er jeg som gjør omsorgsvikt ved å sende barnet dit om det skulle skje noe. Og at om jeg holder barnet tilbake er det omsorgsvikt det og. Og at bv-tjenesten ikke vurderer det som uforsvarlig å avvikle normalt samvær med far...

 

>Forstå det den som kan

[Anonym bruker]

20:16 her

 

eneste konkrete råde jeg jkan gi degt HI er at om barnet er lite (mindre enn 2-3 år) kan du bruke alder og modning hos barnet som argument for å ha mindre (kortere) samvær og uten overnatting. Forde så små barn ofte kan få problemer med selve overgangsituasjonen uansett om det har det bra eller ikke. Dette har med barnets utvikling å gjøre og skal jo legges til grunn for organisering av samværet uansett om far er verdens beste

[Anonym bruker]

Herregud for en slapp far!!!! Hadde aldri sendt min to åring til en sånn far. Klokka 20 er det leggetid for min jente, selv annenhver helg når hu skal sove hos faren! Godterier, i små mengder ja, men ikke masse! Vil ikke at hun skal på 3 årskontrollen å ha hull. Dessuten minker det helt klart matlysta.. Og grensesetting er et must, overalt! Det bør faren også forstå.

[Anonym bruker]

Ja det syns jeg er omsorgssvikt.