Er ikke dette litt "egoistisk"?

[Anonym bruker]

Har en venninne som fikk sitt første barn for et år siden, og hun har hele tiden vært veldig opptatt av at alle rundt skal komme på besøk titt og ofte for å se gutten. Det er jo greit nok det, men nå har det seg slik at jeg fikk mitt første barn for 5 år siden, og på de 5 årene har hun vært hos oss 1 (!) gang for å se barnet vår, og da var hun og samboeren bare en kjapp tur innom. Har jo truffet venninnen min mer enn èn gang på disse fem årene, men da uten barn eller på kveldstid etter at vårt barn har lagt seg. Nå kan jeg jo ta med at denne venninnen for min del er blitt mer som en bekjent enn en venninne, men fra hennes side så forandret dette seg drastisk da hun fikk barn. Maser om at gutten ønsker å treffe meg, at han har vokst så mye siden sist, at det jeg må se han igjen siden han har vokst så mye siden sist osv. Greit nok det altså, men nå er tingen den at de bor flere timer unna oss, og det er ikke alltid det passer for meg å besøke dem når de inviterer, eller møte dem når de er her vi bor. Det resulterer i at hun blir småfornærmet og litt småirritert, og påpeker at det begynner å bli lenge siden jeg har sett gutten. Kan vel ta med at hun "maser" på resten av venninnene også, ikke bare meg..

 

Det jeg lurer på er egentlig om det er sært av meg å tenker at hun er en smule selvopptatt? Nevner jo aldri mitt barn, eller ytrer ønske om å komme på besøk når vårt barn er våken. Irriterer meg litt at hun forventer at vi skal være så tilstede i gutten deres sitt liv, men ikke motsatt.

 

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, men godt å få blåse ut litt her;) Ikke noe som plager meg i hverdagen dette, men det irriterer meg hver gang jeg snakker med henne. Greit å "baksnakke" henne her på anonymforumet og ikke i real life.

[Anonym bruker]

Hehe, bare si harde fakta. Hun har ikke brydd seg om ditt barn i det hele tatt. Og det er greit at hun elsker sitt barn, men ikke forvent at alle andre skal forgude guttungen, og hennes familie.

[Anonym bruker]

Hu der hadde jeg kutta ut. Regner med at alle er drittlei av henne.Hadde sagt det rett ut.

[Anonym bruker]

Det er kanskje egoistisk, men jeg kan ærlig si at jeg har vært slik som din venninne er nå.

 

Jeg var den siste i venneflokken som fikk barn og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri skjønte hvor stort det var å få et barn før jeg fikk barn selv. Og jeg kan i ettertid fortelle at jeg skammer meg over hvor liten interesse jeg viste da mine venninner fikk barn. Jeg skjønte ikke hvor stort det var.

 

Men jeg tar det igjen nå. Der er jeg ulik din venninne. Jeg har vært ærlig mot mine venninner og jeg har beklaget. Jeg "tvinger" dem ikke til å besøke meg og min lille, men jeg er langt flinkere til å besøke dem enn jeg var før.

Huff, jeg skammer meg når jeg tenker på det...

[Anonym bruker]

Hehe, denne kjenner jeg til.

Hennes liv dreier seg nå om småbarnstilværelsen og hun vil inkludere deg i den. Det hun ikke evner å se er at du også ville/vil inkludere henne i ditt liv. Hun høres litt selvopptatt ut, kanskje på tide å realitetsorientere henne?

[Anonym bruker]

Ja det frister egentlig å spørre henne neste gang hvor mye hun har engasjert seg i min familie. Forstår at hun er veldig opptatt av barnet sitt og at hun ønsker å vise det fram, jeg har jo også kjent på den følelsen. Men det er som du over sier, på tiden at hun blir litt realitetsorientert. Syns faktisk det er veldig spesielt å "glemme" at man ikke har brydd seg i det hele tatt om andres barn, og at hun nå skal forvente at vi skal være så til stede. Samtidig så har hun jo alltid vært veldig selvopptatt, så jeg er ikke overrasket. Å avslutte vennskapet vårt er ikke så enkelt, da vi har flere felles venninner. Vi bruker å samles i ny og ne, så da ville det blitt vanskelig.

 

Takk for svar forresten!

 

HI