anna_lou Skrevet 30. oktober 2011 #1 Skrevet 30. oktober 2011 Sitter nå her, 3 uker til termin og får helt beslutningsangst. Jeg har kjempet i hele graviditeten for å få innvilget KS. Det å få innvilgelsen var en stor lettelse for meg. Grunnen til at jeg ønsket dette var på grunn av forrige fødsel som endte med 3 grads ruptur. Jeg slet psykisk lenge i ettertid på grunn av traumer. Skal være såpass åpen å si at jeg alltid har hatt et svært anstrengt kroppsbilde, som hovedsaklig skyldes at jeg ble seksuelt misbrukt som barn, samt at jeg har slitt mye med spiseforstyrrelser. Jeg ammet ikke fordi det ble for vanskelig for meg! Jeg ønsket altså KS og var tilfreds og komfortabel med tanken på dette. Vel, jeg ble innlagt på føden til observasjon forrige helg, på grunn av rier og blødning. Riene avtok, og det viste seg at det ikke skulle bli noe fødsel/ks denne gangen likevel. På føden hadde jeg en lang samtale om fødsel og ks med jordmor. Det var tydelig at denne jordmoren ga sitt alt for å prøve å overtale meg til å vurdere en vanlig fødsel likevel. Jeg reagerte med å gråte, og bli redd. Men etterhvert virket det som om det jm sa begynte å synke inn. Følelsen av å klare å gjennomføre en ny fødsel som forhåpentligvis ville gått bedre denne gangen. TAnken av å kunne mestre dette, og rette opp og kanskje hjelpe meg selv og mitt selvbilde og kroppsinntrykk, kanskje dette ville være løsningen? Jeg turte ikke si fra meg rettigheten til ks. Men ble enig med sykehuset at jeg skal få lov å bestemme meg der o
anna_lou Skrevet 30. oktober 2011 Forfatter #2 Skrevet 30. oktober 2011 fortsetter her skal få lov å bestemme meg der og da, når jeg er i fødsel. Vel, nå sitter jeg her og sliter med søvnløse netter og engstelse over en evt. vaginal fødsel. Vil jo gjerne, men er så redd for at jeg skal la det gå skikkelig inn på meg og at jeg skal bli syk igjen.......føler meg på mange måter presset av fødeavdelingen også, selv om de sier det er opp til meg. Føler at alle vil bli så skuffet dersom jeg ikke gjør det. Jeg er jo ikke i fødsel nå, men kjenner at jeg får helt angst av å tenke på dette nå. Hva ville dere valgt dersom dere var meg?
Tjålsi har født en prinsesse Skrevet 30. oktober 2011 #3 Skrevet 30. oktober 2011 Har jo aldri prøvd noe, men vil føde på gamlemåten dersom jeg kan det.
Gulltopp&Lillebjørn Skrevet 30. oktober 2011 #4 Skrevet 30. oktober 2011 Uff, skjønner godt at det med vaginal fødsel kan skremme deg da, ja! Men selvfølgelig, jeg er jo enig med jordmor. Hvis du nå får en drømmefødsel og alt er bare bra.. tenk hvor fantastisk det vil føles!? Du trenger ikke lenger forbinde fødsel med det du opplevde forrige gang, og det vil antakeligvis være utrolig godt for deg! En stolt, god følelse Hvis du ikke klarer det og velger KS, så skal du ikke miste motet av den grunn Du skal være stolt av å føde barnet ditt uansett hvilken vei den kommer. Og alle har forståelse for at du ikke klarer en vaginal fødsel til! Men som sagt, her tror jeg at den skumle veien er den beste Masse lykke til, og god klem til deg <3
2 prinser og et nurk på vei Skrevet 30. oktober 2011 #5 Skrevet 30. oktober 2011 HeI titter bare innom. Eg har 2 tøffe sv.skap bak med og en tøff fødsel og en som endte i ks. Eg er nå gravid med vårs nr3 og eg vil MYE heller føde vaginalt ijen enn å ha et ks. Men det er meg ijen. For vaginal fødsel kjenne du de der og da og kansje noen dager til en uke etterpå. Med ks kan du kjenne de mange mnd etterpå og det er større risiko i et ks. Alle som kjenner til min forhistorie sier ja du har vel fått innviglet ks allerede pga dei forje gangene. Da sier eg nei eg vil føde heller da står dei bare å måpe og ser på meg å sier TØRR DU DE. Men dei forstår hva eg meine når eg har sagt mitt :-) Kort fortaldt- med nr1 fikk eg besje på 8 cm at ungen må ut nå ellers går de gale med en av dere eller begge. med nr 2 gjekk eg 3-4 uker med rier som ble målt til rier på føden men ingenting skjedde nedentil og da dei tok valget om å sette meg mer i gang var det 1 cm og dei fikk tatt vannet og da hadde dei oversett at babyen svømte i altfor mye vann og fødselen kunne aldri ha startet skikkelig av seg selv uten hjelp. Og da etter 19 timer på sjukehuset stoppet alt opp og eg ba om ks da eg var altfor sliten. ALDRI MER KS så sant det ikke gjelde helsa. Lurer du på noe er det bare å sende pm å spør. MEN INGEN KAN TVINGE DEG TIL NOE DU IKKE ØNSKE!! Det er bare du som kan si hva som er best for deg.
Koala *g07* Skrevet 30. oktober 2011 #6 Skrevet 30. oktober 2011 Heisann. Jeg er i samme situasjon som deg når deg gjelder traumer fra første fødsel. Har fått bestemme helt selv om jeg vil ha KS, og sitter nå å venter på datoen. Selvsagt er det ikke med lett hjerte det heller, med tanke på at man skal komme seg igjen etter en relativ stor operasjon. Men jeg orker ikke å tenke tanken på at jeg må igjennom en fødsel som ender på samme måte en gang til. Dette kan ikke sykehuset garantere. Jeg ønsker å beholde underlivet mitt i noen år til, og ikke ende med et som tilsvarer en gammel dame i alt for ung alder. Dette var de enige i de legene jeg har snakket med. Har lest at mange kommer seg fort og har lite plager etter KS, og at noen ikke har det like greit. Jeg har innstilt meg på at jeg skal opp å stå så fort som mulig, og har hørt det er det aller beste. Så da ser du jo hva jeg ville valgt. Jeg synes det er vanskelig å kunne gi andre et svar på hva de skal velge, men jeg synes du skal tenke på hva som kan gi deg best mulig fødselsopplevelse. Husk hvertfall på at når du er på sykehuset med et planlagt keisersnitt, så er alt tilrettelagt for at ting skal gå rolig og fint for seg Og ikke minst kontrollert. Lykke til med valget ditt!
Hulda77 Skrevet 30. oktober 2011 #7 Skrevet 30. oktober 2011 Hei! Har ingen råd til deg, tenkte berre å seie at eg trur eg forstår veldig godt kva du meiner med å føle at du skuffer jordmødrene og sjukehuset dersom du vel ks. Eg kan også få velja, men det er jo veldig tydeleg kva helsepersonellet ser som det beste for meg.... Og da føler eg at det blir å vera svak og kaste inn hanklede om eg skal vera "vanskeleg" å ikkje la meg trygge/overtale til vaginal fødsel. Eg er framleis usikker, men satsar på å bestemme meg lenge i førevegen. Termin 29.12......, trur det er best at avgjerda er teken i god tid (men det er nå meg, da). Lykke til!
Blomstrose Skrevet 30. oktober 2011 #8 Skrevet 30. oktober 2011 Jghar et barn fra før- ble satt i gang.Vi må la naturen gå i sin gang, har jeg lært av min forrige fødselsen. Jeg ble innlagt på sykehuset 3 dager før fødselen. Visste da ikke hva en ri var. Jeg blr tortur på sykehuset. INgenting funket. de ga meg stor dose av drypp tilslutt. Verste var at de glemte å senke ned drypp dose. neste vakta oppdaget dette. og sa stakkars til meg. Første vakta glemte å gi meg epidural. Neste legen ga meg etter 8 timers vondt. Da sovnet jeg noen timer-jeg var i himmelen da. Jeg kjente ingen vondt. ikke da jeg presset ungen ut heller. Jeg var i fødestuen 13 timer. Men jeg velger samme igjen. Jeg vil ikke komme i veien. jeg lar kroppen min bestemme selv med sin egen tempo. Anb absolutt ikke å sette i gang fødselen. Jeg har også fått tilbud om ks pga fødsels dep. Jeg overlevde jo, kommer til å gjøre det igjen. Ble litt usikker her. . jeg får håpe at denne gangen blir det en kortvarig lett tøff fødsel.Ikke skrem meg nå damer. jeg har bestemt meg å føde på en vanlig måte. Jeg må ikke miste motet.
septemberpiken Skrevet 30. oktober 2011 #9 Skrevet 30. oktober 2011 Jeg har også kunnet velge denne gangen grunnet opplevelsene jeg hadde med min første fødsel. Jeg har valgt vaginal fødsel igjen, for selv om jeg ikke ønsker å oppleve det jeg gjorde sist en gang til, så ønsker jeg egentlig aller helst å få oppleve en fin og naturlig fødsel. Jeg er i utgangspunktet sykehusredd, så en operasjon fremstår som like skremmende på enkelte måter, og jeg er redd jeg blir en av dem som sliter fysisk etter keisersnittet, noe jeg ikke ønsker pga. en vordende storesøster som jeg også ønsker å være der for. Jeg har hatt samtaler på sykehuset, og føler så langt at de vil "passe" på meg denne gangen... Men moralen er uansett at det kun er du som kan ta et valg for deg selv. Og valget skal være det du tror er best for deg i din situasjon... du må nok dessverre forvente at sykehuset ønsker flest mulig vaginale fødsler, for det *er* det beste i de fleste tilfeller... men det er ikke sikkert at det er det beste for deg likevel.
anna_lou Skrevet 30. oktober 2011 Forfatter #10 Skrevet 30. oktober 2011 Tusen takk for svar alle sammen, takk for at dere viser omtanke og er forståelsesfulle. På mange måter skulle jeg ønske at jeg hadde en medisinsk grunn for ks, for da hadde jeg sluppet å ta valget. Planen er at dersom fødselen starter før ks dato den 17 nov (hvilket de tror), skal jeg få bestemme meg der og da. Jeg tenker at det kanskje blir lettere for meg å velge der og da, men samidig vil det kanskje bli stressende også. Akkurat nå føler jeg at jeg står mitt i mellom valgene. I det ene tidspunktet tenker jeg at jeg vil gå for vaginal fødsel, i det andre freaker jeg ut og får litt følelse av panikk. Sykehuset har vært behjelpelig å skrevet fødselbrev for meg, med hva slags forutsetninger som ligger til grunn for en evt. vag fødsel. Dette har de lovet å ta hensyn til så langt det lar seg gjøre. Jeg tror nok ikke jeg kan klare å ta en beslutning før jeg befinner meg i fødsel, og da vil jo selvfølgelig mye komme an på hvor langt i fødsel jeg er kommet når jeg skal ta avgjørelsen. Dersom ting går veldig fort (hadde relativt rask fødsel med nr 1), er jeg innstilt på at det beste kanskje er å bare "kjøre på"......men hvordan jeg vil føle ting der og da vet jeg jo ikke nå. Jeg vil jo uansett ikke vite hvordan utfallet blir dersom jeg skulle valgt det andre alternativet......Nei, skal ikke være lett dette her. Prøver å diskutere med mannen om dette, men tror ikke han forstår dette så lett. Han var ikke med på min første fødsel (første barn er fra et tidligere forhold), så han kan jo ikke helt vite, men har hele veien støttet meg i å velge KS....nå skjønner han bare ikke hvorfor jeg vurderer å endre mening etter alt det jeg har gått igjennom for å få KS. Men, jeg antar at det sikkert ikke er så lett for alle (spesielt ikke menn) å forstå. Han støtter meg jo uansett vil jeg tro, men det er jo som med dere, og alle andre, han kan ikke fortelle meg hva som er best for meg, jeg må finne ut av det selv......
2 prinser og et nurk på vei Skrevet 30. oktober 2011 #11 Skrevet 30. oktober 2011 Det finnes jordmødre med psykeatrisk bakgrunn rundt forbi som kan var gode å støttene å snakke med før en fødsel. Eg har termin begynnelsen på feb. og skal til min første time nå 21 nov for å begynne å forbrede meg mentalt til å gå gjennom de, men som eg skrev tidligere går eg heller igjennom en fødsel til enn ks da eg etter sist ks låg og blødde innvendig uten dei merket noe. Var eg selv som merket de at noe var gale. Å eg har sagt til legen min fra dag 1 av at eg skal føde så sant det ikke går på helsa løs. Ang jordmor med psykeatrisk er de ei fantastiske ei på sus i stavanger som jobbe på kvinneklinikken. Vore med med i begge dei 2 andre grunnet andre ting, men denne gang blir det å gi litt ekstra støtte å gi meg litt ekstra stemme til å bli hørt. Men valget er opp til deg. Men det du kansje skal ha i mente er at ingen fødsler er like.
gutt på 2, jente i magen Skrevet 31. oktober 2011 #12 Skrevet 31. oktober 2011 Jeg hadde også 3.grads ruptur forrige fødsel og hadde ganske mye plager i ettertid. Får nå velge om jeg vil ha keisersnitt eller vaginal fødsel. Har vel forsåvidt bestemt meg for vaginal fødsel, men ombestemmer med så og si annenhver dag. (er 4 uker til termin). Det er en kjempevanskelig avgjørelse å ta. Jeg vil gjerne føde vaginalt igjen og håper jeg nå får en mye bedre og mer kontrollert fødselsopplevelse enn sist, men er så sinnsykt redd for å revne like mye eller mer og at det ikke skal gå såpass bra denne gangen som det gjorde sist. Det er som folk sier her, vi skal faktisk ha underlivet vårt en stund til. Samtidig er det skummelt med keisersnitt også synes jeg. Risiko for sårinfeksjon, brokk, blodpropp osv er jo der. Samtidig som jeg er redd for å være dårlig fysisk form, ikke kunne løfte storbror på 2 og fortsatt være avhengig av hjelp fra andre. Har hatt sinnsyke bekkenplager hele svangerskapet, så gleder meg så sykt til å komme i form i igjen og klare meg selv. Det her er bare mine tanker rundt det, og som sagt har jeg fortsatt dager hvor jeg er helt bestemt på at keisersnitt er det beste for meg. Men så ombestemmer jeg meg. Skumle greier det her, men det er bare du som kan avgjøre hva som er best for deg. Er også enig i at det hadde vært mye lettere å bare fått beskjed om at keisersnitt var den eneste muligheten, så hadde vi sluppet å avgjøre det selv. Hvilken grad ruptur hadde du, 3a, 3b eller 3C? Masse lykke til med avgjørelsen og fødselen
anna_lou Skrevet 31. oktober 2011 Forfatter #13 Skrevet 31. oktober 2011 Høres ut som du vet akkurat hvordan jeg har det. Føler også at jeg går frem og tilbake på hva jeg vil. Hadde grad 3b. Hva med deg da? Ønsker deg masse lykke til med valget ditt og at det uansett viser deg å bli uproblematisk.
kleika Skrevet 1. november 2011 #14 Skrevet 1. november 2011 hei alle der er åpenbart flere herinne der er redde for å føde igjen og overveier keisersnitt, jeg vet ikke om min historie kan hjelpe der med en beslutning men gir den så kan dere bruke den som dere vil. min første fødsel var et direkte helvete mange timers smerter og stor blødninger resulterte i at dem tok ham med tang, hvilket selvfølgelig betød at jeg ble revet op til anus og måtte sys både innvendig og utvendig i over en time etter fødslen,jeg sluttede ikke med å blø før 4 mdr etter da jeg hadde fått en slem infeksjon etterpå i skjeden der ikke kunne behandles mens jeg ammede,de hadde så også revet over en ringmuskel i anus der betød hård trenning etterpå for å kunne holde meg den veien. jeg var redselslagen med barn nr 2 virkelig redd for å føde,og min lege understreged mere end en gang at tang igjen kunne ta endda en ringmuskel hvilket helst skulle ungåes,men etter samtaler med jordmor hvor vi sammen skrev alt dette ned i et fødselsbrev og et besøk på fødeavdelingen hvor vi gikk brevet igjennom og de loved å prate med meg hele veien og ikke gjøre noe jeg ikke var komfortabel med valgte jeg å føde vaginalt igjen. og heldigvis nr 2 gikk strålende vannet gikk kl 8.00 dagen før han ble født først kl 0300 om natten begynnte rierne kl 07.00 ankom jeg til sykehuset og kl 08.30 var han født,uten noen former for bedøvelse og uten at jeg var revnet overhodet og kl 15.00 var jeg hjemme igjen. Jeg følte etter første fødsel stort nederlag over at han måtte taes med tang og når andre fortalte om deres fine fødsler følte jeg det som om der var noe galt med meg. og helt ærligt hadde aldrig troet det muligt å føde uten bedøvelse,derfor var fødsel nr 2 viktig for meg jeg venter nå nr 3 og gleder meg ikke det gjør jo helsike vondt,men jeg er ikke redd i det hele tatt. dere skal velge det der er riktigt for dere det er ikke min menning og si dere skal føde vaginalt, men vil bare dele mine erfaringer,jeg fikk stor hjelp for å føle meg komfortabel med valget.
anna_lou Skrevet 1. november 2011 Forfatter #15 Skrevet 1. november 2011 Tusen takk for at du delte denne fine erfaringen du hadde med din andre fødsel. Hjelper å høre Er veldig glad på dine vegne at du fikk oppleve en så bra fødsel andre gang, og det hadde vært fantastisk hvis jeg hadde fått oppleve det også. Dessverre har jeg jo ingen garanti, men jeg er glad for de positive erfaringene som deles her. Skal ta med meg din historie i tankene mine. Takk Lykke til med neste fødsel, håper den blir like fantastisk som forrige
mammantilguttensin Skrevet 1. november 2011 #16 Skrevet 1. november 2011 Jeg vil bare si at jeg hadde planlagt keisersnitt for ca fire måneder siden, og det var en fantastisk fin opplevelse! Både legene og sykepleierne var så fine og gjorde opplevelsen helt spesiell. Jeg hadde mannen min med meg hele veien og det var en god og avslappet stemning på operasjonssalen. Anestesilegen tøyset og alle ååået seg da babyen kom fordi de synes han var så søt Jeg var oppe på bena samme kveld og var av smertestillende etter tre dager. Ingen komplikasjoner (ikke se på statistikken da den omfatter hastekeisersnitt) og gleder meg til å gjøre det igjen. Kjenner flere med en komplisert vaginal fødsel først og så ett keisersnitt. De ville alle ha valgt keisersnitt igjen. Og følelsen av å bli mor er jo det største av alt. Og den blir ikke påvirket av hvilken vei barnet kommer. Så ikke vær redd for keisersnitt ihvertfall Lykke til!
gutt på 2, jente i magen Skrevet 1. november 2011 #17 Skrevet 1. november 2011 anna_lou: Jeg hadde grad 3a, så forstår godt at du er skeptisk som hadde 3b. Når har du termin, og hvor skal du føde? Håper det skjer noe snart jeg, er så lei, og klar for å fa dette overstått og møte snuppa:) (er 36+2, termin 29.nov). Lykke til igjen:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå