Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #1 Skrevet 30. oktober 2011 Har noen spørsmål : 1: Hvor lang tid kan det ta fra bekymringsmeldingen blir sendt, til de sender brev eller kontakter foreldrene? Er det mulig at det kan gå flere måneder? Her snakker vi om situasjoner med alkohol/vold. 2: Hvor lang tid kan det ta, om det er nødvendig, å få leilighet med hjelp fra barnevernet? 3: Om man oppsøker barnevernet og forteller at man ønsker kontakt med BUP, hvor lang vil det ta før man får første møte? Nå mener jeg sånn ca, siden det tydeligvis varierer litt ?
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #3 Skrevet 30. oktober 2011 Barnevernet har en frist på 3 uker fra bekymringsmelding er kommet til de skal ha undersøkt saken. Er leiligheten vedkommende bor i i slik stand at det ikke er mulig å bo i den? Barnevernet kan anbefale f.eks kommunen om å prioritere en søknad om bolig fra vedkommede, men kan ikke finne ny leilighet. Barnevernet kan henvise til BUP. Det kommer ann på hvor lang tid det vil ta. Alt etter hvor mye BUP har å gjøre. Dere kan ta kontakt med BUP selv, eller bli henvist via fastlege.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #4 Skrevet 30. oktober 2011 1. Barnevernet skal gjennomgå meldingen i løpet av en uke, og kontakte foreldrene innen tre uker (var hvertfall slik da jeg jobbet i bv tj.), men de mange bv kontorer har dispensasjon fra denne loven pga stort arbeidspress og mange meldinger. Spes i sommerferier tar det lengre tid. 2. Er det snakk om leilighet til foreldre med barn, eller egen leilighet til barnet? Er det snakk om økonomisk støtte eller praktisk hjelp til å finne leilighet? Det er en lang vurdering fra bv's side om det er nødvendig med ny leilighet, ofte må sakkyndige kobles inn. BV kan be om at kommunen prioriterer familien ang kommunale boliger. 3. Det kommer helt an på hvordan BV vurderer barnet og nødvendigheten av at BUP kobles inn. Noen steder er det lang ventetid på BUP, mange mnd, andre steder kan man få til et møte iløpet av en ukes tid.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #5 Skrevet 30. oktober 2011 Uansett hvor alvorlig det er? Føles helt for jævlig ut å måtte vente så lenge, er selv en tenåring som har oppsøkt barnevernet, og føler jeg trenger hjelp ganske kjapt. Jeg fikk beskjed at jeg muligens kunne få en leilighet, og de kunne hjelpe meg, og det er ganske ubehagelig å bo hjemme nå. Derfor har jeg lyst på litt fortgang i sakene, og håper av den grunn at det går kjapt. Jeg har vært under omsorgen til barnevernet før, men har bodd hjemme hos foreldrene mine. Jeg fortalte til barnevernet at både ambulanse og politi har vært her hos oss, men ingenting ble gjort (ingen sendte melding videre til barnevernet) og jeg sa det var fryktelig at de la den andre saken på bunn uten at de undersøkte nærmere. Jeg har så lyst på forandringer!!
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #6 Skrevet 30. oktober 2011 Har kommunen har omsorgen for deg, men du har bodd hjemme hos foreldrene dine? hmmm..hvor gammel er du?
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #7 Skrevet 30. oktober 2011 Ja, eller ikke direkte omsorgen da, barnevernet har vært innblandet før, om du skjønner. Jeg er 17.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #9 Skrevet 30. oktober 2011 Det er du som har skrevet flere innlegg her. Huff, syns det virker som du får dårlig hjelp! Møt opp på kontoret deres og si du ikke kan bo hjemme, at det er akutt. Du får ikke en leilighet med en gang, men kanskje du kan bo i et beredskapshjem (dette er mye bedre enn institusjon hvis du ikke har atferdsproblemer)? Leilighet tar ofte lang tid. De har vel snakket med foreldrene dine? Eller har dere ikke hatt kontakt med bv etter du var hos dem? Har du noen du kan bo hos i mellomtiden?
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #10 Skrevet 30. oktober 2011 Ja, det er meg. Har et annet sted jeg kan skrive spørsmål, men det kan ta opptil 1 uke før jeg får svar. så er som regel her spørsmålene mine havner, og håper ingen føler det blir feil da jeg har stor nytte av svarene her. Nå er det ikke så mange dagene siden jeg var på kontoret dems, men det har ikke skjedd noe ennå. Jeg hadde håpt på at det gikk ganske så kjapt siden jeg fortalte de mest alvorligeste tingene som har skjedd, og at de kjente til litt av saken sist, men avsluttet. Håper det bare ikke skjer igjen. Jeg klarer det snart ikke mer. Det gjør på en måte vondt å være hjemme nå, men jeg kan ikke bare være borte heletiden også. Foreldrene mine har ikke fått noe brev eller blitt kontaktet som jeg vet. Men etter jeg fortalte tingene så fikk disse barnevernsansatte meg til å se hvor ille det virkelig er og at det ikke er slik det skal være, og derfor er det så vanskelig nå. Jeg har trodd det var vanlig og nå har jeg tanker som at jeg kunne hatt det så mye bedre om jeg ikke hadde bodd her! Jeg kunne leve uten å være deprimert og omtrent gråte meg til søvn, ikke være vitne til å se at søsteren min ikke har det helt bra. Hun stråler og gliser, og funker normalt, men jeg vet innerst inne sliter hun også.. Jeg har også tanker om at jeg kan ha noen diagnoser etter oppveksten, men må da på bup før å finne ut av det? Jeg føler meg ihvertfall ikke helt grei i toppen med tanke på tankene jeg har, og mitt ukontrollerte sinne,- Dette kan jo være noe jeg bare trur. Har ikke hatt kontakt med bv etter jeg var på møte. Nå kan jeg ikke være borte i 2 uker framover. og det kommer til å tære på...
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #11 Skrevet 30. oktober 2011 Nei, jeg blir ikke støtt, jeg syns du virker oppriktig fortvilt. Og jeg syns ikke du blir fulgt opp godt nok av Barneverntjenesten. Kan du ringe dem i morgen, kanskje? Barnevernet kan henvise til bup, det kan fastlegen din også, men det er ofte lang ventetid. Spør på Barneverntjenesten om det finnes noe lavterskeltilbud der du bor, eller om det finnes en ungdomshelsesøster. De kan foresten også få henvist til bup.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #12 Skrevet 30. oktober 2011 17:44 her Dersom det er du som skal få leilighet stiller saken seg annerledes. iom at du ikke er myndig må det også vurderes om du er "voksen" nok til å kunne bo for deg selv, og hvilken oppfølging du trenger i fht det, f.eks med tanke på skole, jobb osv. BV kan vurdere at institusjon er bedre for deg. Det finnes institusjoner med egne boenheter f.eks, men ventetiden kan være lang ettersom hvor i landet du bor. Når det gjelder BUP er det mulig BV heller ønsker du skal gå til vanlig DPS-psykolog iom at du allerede er 17 år og snart vil være for gammel for BV så sant du ikke har behov for,får innvilget og selv ønsker ettervern (opp til 23 år). Du får time hos DPS gjennom fastlege, og det trenger ikke ta lang tid i det hele tatt.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #14 Skrevet 30. oktober 2011 ja, er vel egentlig det. Men kan liksom ikke forvente noe allerede, siden det ikke er mange dagene jeg var der. Og det er nok flere som har mer alvorligere situasjoner, men jeg føler det blir alvorlig nok... Nå sitter moren min tydelig beruset allerede, og det er ikke noe artig.. Har mest lyst til å bare ta med meg henne og ha penger nok til å bo et sted... Usj. Er litt deprimerende å vite at det muligens kan gå opp til flere mnd kanskje et halvt år, før det har blitt noe.. og muligens bup-time. Jeg kan jo ta kontakt med unghelsa, helsesøster eller en lærer også, men jeg må da sprekke før jeg gjør noe, hpmf..
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #16 Skrevet 30. oktober 2011 Hvorfor er det verre å bo med foreldrene dine nå enn det var?
Anonym bruker Skrevet 1. november 2011 #17 Skrevet 1. november 2011 Jeg merker på en måte skyld, siden jeg har bedt om hjelp.. og lurer på hvorfor det ikke skjer noe! 1 uke siden bekymringsmeldingen skulle bli sendt..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå