Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #1 Skrevet 30. oktober 2011 Hvordan skal jeg klare å leve med at jeg ikke skal få ett barn til. Samboer har barn fra før og vi har ett sammen. Det å få barn og bli mamma er noe av det mest fantastiske jeg har fått oppleve, og skulle gjerne fått muligheten til å oppleve det en gang til. Alle rundt meg får 2 og 3 barn, og det er en selvfølge. Jeg blir trist hver dag av dette, ser alle rundt meg blir gravide, får oppleve at de får flere barn som har glede av hverandre. Her er samboers barn en del eldre enn fellesbarn og hun blir jo som ett enebarn. Samboer nekter plent, og alle sier at det må jeg bare respektere, men vet at jeg kommer til å være trist resten av livet pga dette.... Hvordan skal jeg klare å leve med det???
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #2 Skrevet 30. oktober 2011 Snakket dere ikke om det før dere ble samboere og fikk det første barnet?
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #3 Skrevet 30. oktober 2011 Nei, ikke flere barn, det var liksom ett barn i utgangspunktet, jeg visste ikke da om jeg ønsket flere barn.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #4 Skrevet 30. oktober 2011 Du overlever, akkurat som de som ikke kan få barn i det hele tatt overlever. Du må slutte å dyrke "dyrke" sorgen, glede deg over det barnet du har, sørge for at det blir et godt forhold mellom halvsøsknene selv om aldersforskjellen er stor. Du må rett og slett fokusere på det som er bra i livet ditt istedenfor å sørge over de tingene som ikke blir helt som du ønsker. Jeg skjønner absolutt sorgen din, men du må ta et valg og leve med valget. Tror du virkelig du vil få det bedre om du går fra mannen og finner en annen du kan lage flere barn med? Antagelig ikke, og da må du gå videre, sette fokuset ditt på andre ting.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #5 Skrevet 30. oktober 2011 Da hadde dere en avtale om et barn.Du kan ikke bli skuffet over ham når du selv har gått med på dette
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #6 Skrevet 30. oktober 2011 Det var ingen avtale om ett barn, jeg forsikret meg om at han ville ha flere barn, det var ikke noe snakk om ett eller flere. Ingen avtaler!! Jo takk for råd, 10:09. Det er vel bare det som må til! Gleder meg jo absolutt hver dag over mitt ene barn, nyter hvert sekund. Men må innrømme at jeg nok dyrker sorgen noe, og synes det er ille at minsten ikke får søsken som er tettere i alder og som kan ha glede av hverandre. Tror ikke ting ville blitt bedre enn barn med enn ny mann...
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #7 Skrevet 30. oktober 2011 hvordan? Du aksepterer at det er slik, går videre med livet ditt, og setter pris på det du har ! Det er ingen menneskerett å få barn. Man vil alltid ha det som "alle andre" har, det bunner i misunnelse og grådighet og ikke ekte følelser. Så med alt her i livet- Amor te Fati, elsk din skjebne. Du har ikke noe (moralsk riktig) valg.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #8 Skrevet 30. oktober 2011 Enten må du bare forsone deg med at du ikke får flere barn, eller så må du få deg en ny mann. Dessverre ser jeg ingen andre løsninger
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #9 Skrevet 30. oktober 2011 Jeg synes faktisk denne mannen er egoistisk. Det er lett å forstå ditt ønske om et barn til, både for din egen del og for det barnet du allerede har. Han har altså makt til å ta fra deg gleden ved et nytt barn,- hvis dere fortsetter forholdet. Han bør ta hensyn til slike essensielle behov hos en partner. Jeg mener han bør strekke seg langt for å gjøre deg og den lille familien deres fornøyd. hadde det vært snakk om et 3 eller 4 felles barn så kunne jeg forstått ham, men det er ganske naturlig for mange å føle et savn om man bare har et barn, vil jeg påstå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå