Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #1 Skrevet 30. oktober 2011 Mannen min jobber stort sett ettermiddag, så vi deler på å stå opp med vesla på 9 mnd. Det vil si at jeg vekker han når jeg vil han skal stå opp, siden jeg våkner av henne først. Problemet er at han bruker laaaang tid på å våkne.Vesla vil selvfølgelig ikke ligge i senga si og vente kjempelenge, så da igger hun mellom oss og prater og klager om hverandre, vrir seg rundt i senga og plukker på oss. Dette syns jeg er så sinnsykt irriterende, for da ender jo jeg opp med å måtte være våken i minst en halvtime før jeg kan sove igjen, pluss at jeg da jo våkner skikkelig utav det så det blir vanskeligere å sovne igjen. Det toppet seg litt for meg i morges da, vi har besøk av søsknene mine så han skulle stå opp med vesla så jeg ikke skulle slippe å legge meg tidlig når vi har besøk. Satt oppe til 01.30, kl. 02.00 våkna vesla og sovna ikke igjen før 04.30!! Jeg var oppe med henne da, tok henne med ut av rommet så han kunne sove. I dag når vi skulle stå opp var det samme greia igjen... Hun lå og klagde og hylte, han "måtte bare ha 5 minutter" ørten ganger. Besøket vår lå på naborommet og det er VELDIG lytt, så jeg ba han flere ganger om han ikke kunne gjøre et unntak for å ikke vekke dem. Men neida, "må bare ha 5 minutter". Jeg endte opp med å stå opp for å ikke vekke besøket vårt, og her sitter jeg to timer senere mens han fortsatt purker og sover. Er det virkelig så urimelig å forvente at han skal ta litt hensyn? Kan man ikke forvente at voksne mennesker skal klare å komme seg opp av senga uten å ligge og dra seg i minst en halvtime først? Er jeg urimelig syns dere?
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #2 Skrevet 30. oktober 2011 Jeg hadde blitt fly forbanna! Det finnes tydeligvis mange menn der ute som saboterer avtalene om hvem som skal stå opp ved å ligge og dra seg til moren er lys våken, og de slipper tydeligvis unna med det. Hadde aldri godtatt en slik oppførsel...
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #3 Skrevet 30. oktober 2011 Hadde tatt beina mot ryggen hans og skjøvet han ned på gulvet. Hjelper ikke det, så spark!! Han har jo skjønt det når han haler ut tiden at han da får sove ekstra lenge..
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #4 Skrevet 30. oktober 2011 Er ihvertfall sjeleglad jeg har en mann som er skikkelig A-menneske, våkner av seg selv i 6 tiden og med glede står opp når ungene våkner i halv syv tiden. Jeg står opp med ungene 1-2 ganger i måneden tenker jeg Men så er det til gjengjeld alltid jeg som legger dem om kvelden da, så ting jevner seg ut... Hadde jeg måtte stått opp med ungene hver dag fordi jeg var gift med et B-menneske hadde jeg forlangt "fri" til å slappe av i sofaen mens han la dem om kvelden!
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #5 Skrevet 30. oktober 2011 Oioioi! Som om jeg skulle skrevet det selv! Jeg blir og fly forbanna, men jeg viser det sjelden. Mannen min skal bare "drikke opp kaffen, ølen eller teen". Problemet er bare at han har jo bestandig en kaffe/øl/te! Så da ender jeg opp med å skifte bleieskift/mate eller hva det nå er selv. Dette gjelder ikke bare ungen, det gjelder alt hos oss. Utrolig provoserende, men jeg må jo bare lære å leve med det. Han mener jeg stresser med alt... Så det går nok begge veier. Hehe.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #6 Skrevet 30. oktober 2011 Nei, du må ikke lære å leve med det. Du må lære at så lenge du gir etter, så vil det fortsette slik. La han drikke ut kaffien før bleieskift noen ganger, og tåle steken i form av et barn som er forbanna i en time...
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #7 Skrevet 30. oktober 2011 Jeg pleier ikke å stå opp når han haler ut tiden, men jeg syns faktisk det er litt respektløst å hale ut tiden på den måten når jeg blir holdt våken. Når jeg står opp med henne så går jeg inn på rommet hennes og henter henne og står opp. Ekstra respektløst syns jeg det var i dag når vi faktisk hadde gjester som kunne våkne av henne og jeg hadde kun sovet 4 timer. Han sovnet 2 timer før meg og sto nå opp 3 timer etter meg... HI
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #8 Skrevet 30. oktober 2011 Jeg synes det er veldig respektløst, men hadde det slik med min eks. Han ville aldri at vi skulle dele på å stå opp i helgene, for han "klarte ikke2 å våkne. Så det endte alltid med at jeg måtte opp, og det ble mye kjefting og krangling ut av det. 365 dager i året ble det min jobb å stå opp med ungene, uansett hvor trøtt og sliten jeg var.. jeg ble rasende over at han tok så lite hensyn til meg, og at jeg ikke var mere verdt for ham..
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #9 Skrevet 30. oktober 2011 Anonym 11.25. Bar han er en eks. Har han samvær nå? Klarer han å ta seg av de uten deg nå?
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #10 Skrevet 30. oktober 2011 Han er en eks.. og jeg svelga kameler i 11 år før han ble det. Joda, han klarer å stå opp med dem nå, har dem annenhver helg.. Kan nok være de kan sitte i stua og se barnetv av og til mens han får sovet litt til men. Han leverer dem i skole og barnehage hver mandagsmorgen han har dem. Det verste er vel at jeg savner dusten, fordi jeg synes det er så utrolig kjipt å være alene.. Har lite kontakt med venner, og funnet ut at det finnes mange rare menn der ute.. litt usikker på om jeg orker å blande noen andre inn i barnas liv.. Men jeg vet jo at hvis jeg hadde fått tilbake eksen, så hadde det sikkert ikke fungert bedre enn det gjorde sist. Dessuten har han ny dame.. hilsen anonym 11.25
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #11 Skrevet 30. oktober 2011 Jeg tenker som så at om jeg skulle bli skilt fra mannen(vært sammen i 11 år og har to barn sammen). Da hadde jeg ikke orket å ha det noe travelt med å treffe noen ny. Jeg har fått de barna jeg ville ha og skulle jeg bli skilt vil jeg heller bruke tid på meg selv.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #12 Skrevet 30. oktober 2011 Da ville jeg blitt rasende!! For en dust!
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #13 Skrevet 30. oktober 2011 Det er nok slik jeg burde tenke også, men det er ikke lett. Jeg har tre unger, og det tar hele tida mi å være alenemor, så jeg føler ikke at jeg har noe tid til meg. Derfor savner jeg nok ekstra det å være to om jobben. Være to på kveldene, slik at det går an å komme seg ut å trene, drikke kaffe med ei venninne osv. Jeg er deprimert, og jobber med det. Er nok ikke aktuelt å treffe noen ny, før jeg er litt mer ovenpå psykisk.. hilsen anonym 11.37
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #14 Skrevet 30. oktober 2011 Mannen min var også slik en stund. Jeg sa klart ifra hver gang. Jeg minnet ham også på det på kvelden, at hvis ikke han står opp med ungen med en gang ungen vil opp., så våkner jeg. Tok noen uker før han lærte seg det. Nå trenger jeg bare å si litt strengt "kan du stå opp NÅ". Så lenge du lar ham oppføre seg slik så kommer han til å gjøre det.
Anonym bruker Skrevet 30. oktober 2011 #15 Skrevet 30. oktober 2011 Mnnfolk!! De "skal bare" alltid. Min samboer er sånn som aldri påbegynner husarbeid før jeg har satt igjan da gjerne en halvtime etter jeg har begynt. Når jeg så tar meg en pause tar han og en pause, da har jeg holdt på i 35 minutter og setter meg ned litt før jeg skal gjøre noe annet og han har holdt på i 5 minutter. Jeg er gravid og fødeklar om et par uker og jeg driver å maler, han også egentlig, problemer er at han bruker to timer på å male to dører, jeg bruker 3 kvarter på å male hele gangen fra gulv til tak liksom. Mannfolk er så trege!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå