Hvor mange mannfolk er slik egentlig?

[Anonym bruker]

Min mann har aldri investert seg veldig i barna. Han har vært tilstede og fulgt dem opp, men litt overfladisk.

 

Aldri lagt sjela si i å finne en fin bursdagspresang til kompisen der sønnen skulle i bursdag, aldri ordnet til noe ekstra kos for barnet på f.eks en lørdagskveld, aldri vært kjempeinteressert i å spille et spill med sønnen på en søndags ettermiddag (men har gjort det fordi jeg har bedt han om det) osv.

 

Altså, han er der og vet hva som skjer. Men det er hele tiden jeg som har ordnet opp i alt det som ikke er vitalt - men som kanskje er like viktig for å gi barnet en god og hyggelig oppvekst.

 

Er dette en typisk kvinneting, eller er det mannfolk som investerer seg selv og sin tid i dette også?

[Anonym bruker]

Jeg gjør stort sett alle praktiske ting med jenta vår, lekser, ordner med bursdagsgaver, nytt tøy, følger opp fritidsaktiviteter, ja alt som skal ordnes. Han gjør ting om jeg ber om det:) Ellers er han veldig flink med jenta, de leker, spiller, er ute på sykkeltur osv, og her gjør han alt på eget initiativ. Sånn er min mann;)

 

[Anonym bruker]

Her er det mannen min som er flinkere til slikt enn meg. Og jeg er flink jeg altså, men mannen enda flinkere.

Det er han som tar dem med på sykkelturer, spiller fotball med dem og gleder seg til Knertenfilmen kommer på dvd slik at de kan kooooose seg sammen. Han har tatt like mange våkennetter og like mange bæsjebleier opp gjennom årene. Han tar seg god tid til å kjøpe egne gaver til dem og kan plutselig komme hjem med et par ullsokker fordi han så at guttene manglet slikt.

 

Jeg gjør også dette med guttene mine. Samtidig tar jeg meg mer av oppdragelsen. Forteller dem hva som forventes av plikter og oppførsel osv. Og selve basisgarderoben er det jeg som må kjøpe inn.

Men mannen min gjør alt dette fordi det gleder han. Han kan mase på guttene om de ikke vil bli med i svømmehallen snart.

 

Kanskje din mann er litt lik sine egne foreldre?

[Anonym bruker]

Sånn er det ikke hos oss, men det er kanskje fordi jeg har vært så mye syk?

[Anonym bruker]

Hi

Ja veldig lik sine egne foreldre. Og de er slik mot sine barnebarn....faller dem ikke inn at de faktisk kan ta initiativ til noe selv, annet enn en til to ganger i året.

 

Synes det er synd at mannen min ikke klarer å ta tak i dette selv, blir for feigt og lettvint å si at det er sånn han er - særlig når barna blir OVERlykkelige om han hadde gjort det. Men det skjønner han ikke.