Slipper ut litt frustrasjon og damp her jeg dere (ulsitt)

[Anonym bruker]

Har et barn på snart 9 mnd, er gravid i uke 22. Ungen driver å får tenner som plager livet av både h*n og meg.

Jeg er ikke alenemor, men kunne like greit vært det føler jeg, sitter alene med barn og huset, vi har kun en inntekt da jeg har slitt en del i forhold til jobb ol, mistet jobben en stund før jeg ble gravid første gangen, fikk akurat ikke rettigheter på permisjon ol, så det ble med engangsstønad. Så ble jeg uplanlagt gravid igjen. (komdomsom røk og angrepille som ikke funket, enda den bare ble tatt timer etter samleie)

Samboeren overtalte meg til å beholde ungen, han skullevære flinkere til å stille opp her hjemme, og han har jo en inntekt på nesten 500 00 i året, så dette skulle vi klare.

Jada, føler meg runn lurt her jeg sitter, ungen vår ser faren sin maks 3 ganger på 2 uker de siste 3 mnd, så ungen er skeptisk til å være alene med far, om det så bare er å gå inn på badet for å skifte bleie. Med andre ord, så overlater samboeren ungen til meg, siden h*n bare gråter når han håndterer ungen :-/ Husvask har han heller ikke deltatt på i det heletatt, alt der faller på mine skuldre, til tross for at jeg har lav blod% etter fødselen (fortsatt, den ligger på 8,6, når jordmor helst vil den skal ligge mellom 12 og 15 i uke 28, da blodprosenten faller litt da)

I 2 uker nå har ungen slitt med tenner, to tenner oppe og to tenner nede kommer på rappen ser det ut til, de to nede har kommet til, de to oppe er like ved frembrudd nå,. Så i 2 uker har ungen grått så og si hele dagen, dentinox hjelper ikke, ikke stikkpille, ingenting, kun det å bli båret på (takk gud for bæresjal!). På natt klarer h*n kun å sove i armer som bysser. Om far hjelper? Ikke i det heletatt.

Og nå har jeg fått vite at han har gått ned i lønn, uten å fortelle meg det, med andre ord, så får vi en trang økonomi, og dette har han faktisk vist om siden jeg var 9 uker på vei! Men da påsto hanat vi har bra økonomi, for han tjener nesten 500 000, han sa ikke noe om at det ville endre seg fra oktober av!

 

Vet ikke hva jeg skal jøre, jeg har stilt meg så dårlig ann, jobbet ikke så lenge på sist arb plass, og var første som ble sparket da de måtte spare penger.. Jeg får så og si null hjelp av NAV, og nå som jeg sitter her og vet jeg hadde hatt det bedre som alenemor, så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre lenger. Hvem gir vel husrom til ei gravid småbarnsmor uten inntekt?! Skal si jeg har vært blåøyd i det hele..

[Anonym bruker]

Som du sier. Du vil få mye bedre råd som alenemor og ungene vil vel heller se faren mer om du flytter fra han og han må ha samvær.

[Anonym bruker]

skjønner litt av frustrasjonen, men må bare spørre-av rein nyskjerrighet, hva mener du NAV skulle gjort for deg?

[Anonym bruker]

hehe,folk er litt enkle her må jeg si..Trøbbel med mann,samme hva og fasiten er å gå fra han.Lurer på hva det er som får dere til å tro at det er så mye bedre og mer lukurativt å vær alenemor?

[Anonym bruker]

Jeg har bedt de om hjelp med husrom, så jeg kan komme meg ut av et forhold jeg føler jeg er blitt lurt til å forbli i (vi slet en del da jeg oppdaget jeg var gravid, han lovet bot og bedring for å få meg ti å beholde ungen, og jeg sitter igjen med samme gamle dritten)

 

NAV ser de kan hjelpe med husrom når jeg får meg leilighet, men siden jeg ikke har råd til depositum en gang, så sitter jeg jo her. NAV vil heller ikke gi meg dokument på at jeg vil ha trygg inntekt bare jeg får singnert en leiekontrakt, og ingen vil gi meg leiekontrakt, så lenge jeg ikke kan dokumentere at jeg vil ha en grei nok inntekt til å betale for meg.

 

Vet dette burde stått i hovedinnlegget, men er så sliten at jeg ikke vet hvordan jeg skal formulere alt jeg har på hjertet/i hodet.

 

HI

[Anonym bruker]

de må jo forholde seg til de lover og regler som er da, og de er ikke ansvarlige for din situasjon..

Men har du bedt dem om å stille med depositumsgaranti da?Det må en jo kunne få FØR en flytter?

Jeg har forresten aldri blitt bedt om å dokumentere inntekten min for noen jeg skal leie hos..

 

[Anonym bruker]

Sier ikke at det er mer lukrativt å bli alenemor, men når man sitter igjen og føler seg lurt til å få et barn til av samboeren, og sitter med alt av hus og barn selv, så hadde det vært bedre å være alenemor, og vite at man står alene om sakene, istedenfor å vite at vi egentlig er to om det hele.

Har ingen forestilling om at det er bedre å være alenemor, men nå har jeg gått i 4 mnd og hatt det like dann som en alenemor, foruten at vi er to voksene på en skarve inntekt med snart to barn.

Planen var å få barn nå, når jeg da mistet jobben kort tid etter jeg ble gravid (var 14 uker på vei) så ble vi enige om å vente med flere barn til jeg var i jobb igjen, så vi hadde bra inntekt. Har jo hatt bra inntekt nå også, men så har han nå gått betraktelig ned i lønn, uten å informere meg om det, han har ikke en gang nevnt at han har gått ned i lønn.

Han holdt tett om dette med inntekten sin, til det var for sent å ta abort, jeg er 22 uker på vei, og fant de først ut i over i går.

 

HI

[Anonym bruker]

Har bedt om det også ja, men NAV virker lite intresert i å gjøre noe som helst. Så da blir jeg sittende i et forhold hvor jeg er blitt lurt og løyet til, helt til jeg har fått meg jobb igjen.

 

HI

[Anonym bruker]

jeg mente ikke det innlegget til deg HI,men den som svarte noe om at du skulle gå fra han.Det er ofte det som er svar på mye innpå her:p

Men,hvorfor har han gått ned i lønn da?Har han byttet jobb uten å si fra?

[Anonym bruker]

Har du prøvd å få hjelp av sosialen?

[Anonym bruker]

Ok. Men her vil det nok ende med at jeg går, etter han har holdt noe slikt skjult for meg så lenge.

Han har gått ned fra nesten 500 000 til 320 000, da han har tatt en annen stilling innenfor samme firma, han har ikke nevnt dette i det heletatt, enda han takket ja til jobben for flere uker siden Hans begrunnelse: han var lei den jobben han drev med, så han ville heller ha mindre lønn for noe han trives med. Det er greit nok det, penger er ikke alt, men når vi alle lever stort sett på hans inntekt, så kunne han fortalt det når jeg var 9 uker på vei, så jeg kunne tatt en abort og kommet meg ut i jobb etter hvert, så vi hadde sikkret ossen inntekt som tilsier godt liv for flere barn. Han har rett og slett holdt tett om det, fordi han synes det er så flott med et barn til, tror ikke han har sett det at et barn til betyr flere utgifter. Sier ikke at jeg gladelig ville tatt en abort, men hadde gjort det for å sikre den familien vi er allerede, den ungen vi har som lever sammen med oss er jo første prioritet, og nå har han da "lurt" meg inn i det å få et barn til på en veldig lav inntekt :-/

 

HI

[Anonym bruker]

vil jo tro det er sosialen hun har snakket med når hun har vært på NAV..

[Anonym bruker]

Ja, har det også. Er ikke lengre å komme med dem.

 

HI

[Anonym bruker]

Møkkamann..

[Anonym bruker]

Kanskje en idè å melde seg arbeidsledig og forhåpentligvis begynne å jobbe, slik at du kan tjene deg opp grunnlag til permisjonspenger denne gangen?

[Anonym bruker]

Er jo allerede 5 månder på vei, så får jo ikke opparbeidet det uansett, og legen har sagt jeg skal holde meg i ro dette svangerskapet, så lenge blod% ikke går opp igjen etter sist fødsel, økt fra 4,3 til 8,6 på 8 mnd, mens normalen er at den øker til det normale innen 6 mnd.

Og det med jobb er jo ikke hovedproblemet her, det er samboeren sitt svik og bedrag :-/

 

HI