Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2011 #1 Skrevet 29. oktober 2011 Oppmuntre til å leke med alle tror jeg alle foreldre gjør, men noen ganger går ikke barn så godt sammen. Hva gjør man da? Min sønn har en klassekamerat som han "ikke liker". De er bare forskjellige. Jeg oppmuntrer selvsagt min sønn til å leke med alle, og vi snakker egentlig ganske ofte hvor viktig det er å være venner. Men når man når skolealder så finner man gjerne en bestevenn livet ut. Problemet vi nå har, er at jeg har en mor av hans klassekamerat som så gjerne vil "spleise" våre sønner. Hennes sønn har flere venner så ingen problem der, men hennes sønn vil så gjerne være bestevenn med min sønn. Så hun ringer nå titt og ofte for å "få dem sammen". Min sønn nekter. Han har nære venner han leker med hver dag, og ser vel ikke helt behovet med å være med noen han ikke liker. Han sier til meg at denne gutten banner, blir sint når han taper i spill og stjeler klinkekuler.....litt søtt å høre på sidelinjen da, men jeg kan forstå han. Hva gjør jeg da? Og hva sier jeg til moren? "Nei, min sønn liker ikke din sønn" - høres jo ganske så brutalt ut.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2011 #2 Skrevet 29. oktober 2011 Jeg oppfordrer, men tvinger ikke. Har enda ikke vært i akkurat den situasjonen du er i nå der moren ringer. Blir vanskeligere hva man skal si da. Håper noen andre har noen gode råd.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2011 #3 Skrevet 29. oktober 2011 Jeg har opplevd det samme, bortsett fra at denne klassekameraten av sønnen min var helt venneløs. Han sleit veldig med det sosiale og var både bråsint og eglete. Fant på mye rart og var direkte slem til tider (kastet luer på taket, dytter og slo osv). Denne mammaen prøvde jo fortvilet å skaffe venner til sønnen sin og ringte hit jevnlig for å avtale. Jeg sa ofte at det ikke passet jeg altså, kjemien mellom sønnen min og denne gutten var jo nærmest ikke-eksisterende og de hadde ingenting felles. Samtidig skjønner jeg jo godt denne mammaen og prøvde sette meg inn i hvordan hun måtte ha det, en gutt med tydelige problemer og ingen venner, tenk om det var jeg som satt der og ringte for å finne noen å leke med til sønnen min... Så av og til avtalte vi at de kunne leke noen timer, sønnen min lekte med han fordi jeg sa det og fordi jeg utnyttet meg av empatien hans (sa til han: tenk om det var du som ikke hadde noen å leke med etter skolen). Absolutt ingen enkelt situasjon. Nå har denne gutten flyttet herfra, så jeg håper for hans skyld han har fått noen venner på den nye skolen. Så mye godt i gutten jeg, han var på mange måter veldig søt, men veldig forskjellig fra min sønn.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2011 #4 Skrevet 29. oktober 2011 Jeg lærer barna og oppføre seg fint mot alle, og til ikke å ekskludere. Det å ikke ha kjemi med et annet barn og ikke vil ha besøk på den måten mener jeg ikke går under dette. det må være lov for barn også å holde seg sammen med de en går best overens med. Derimot ville jeg ikke tillatt at han holdt han utenfor bursdagsfeiringer osv om han ellers ba guttene i klassen.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2011 #5 Skrevet 29. oktober 2011 Tusen takk for svar! Nei vi inviterer alle i selskap. Jeg tenker mer på fritiden ellers. Det er bare ikke så lett å fortelle denne moren at mitt barn ikke vil leke med hennes barn. Var litt usikker på om jeg måtte "tvinge" min sønn til å være med på leken. Men ser jo at dere skriver at ikke alle kan like alle. Må vel bare prøve å si det på en fin måte til henne. Føler hun maser litt på meg. Sikkert fordi hennes sønn maser på henne. Men bra å høre at dere mener at vi kan si nei til denne gutten uten å måtte bli den slemme. H.I.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2011 #6 Skrevet 29. oktober 2011 Jeg har selv et barn som lett faller utenfor. Og det kommer nok av at der var språkvansker den tiden de sosiale kodene skulle knekkes. Jeg har oppmuntret og stått på, men ikke til andre enn mitt barn. Vi har jobbet hardt, og prøvd det meste. Vet barnet er velkomment både her og der, men barnet vil ikke selv. Merker nok sin egen utilstrekkelighet. Dette er ikke lett, og barn bør faktisk tvinges litt til å være tålmodige og tilgjengelige for andre som ikke har det like enkelt. Men her syns jeg også foreldre av "sosiale barn" bør være mer på tilbudssiden. For så lenge de er barn, så er det som med mat. "liker ikke" før det er smakt, er vel ikke ukjent? Sånn er det også med mennesker.
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2011 #7 Skrevet 29. oktober 2011 Lar barnet selv velge sine venner selv, oppfordrer selvfølgelig barnet til å innkludere alle, men det går ikke alltid som vi foreldre ønsker. Men når det gjelder bursdagsfeireing så blir ALLE innvitert. Hvis denne gutten har andre venner, så får han nøye seg med det. Synest det blir for dumt å "presse" sønnen din til å bli venn med denne gutten hvis han absolutt ikke vil.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå