Hva tenker du om selvmord?

[Anonym bruker]

Jeg savner bestevenninna mi så forferdelig mye. Tenker på henne mange ganger om dagen.

Hun valgte å forlate oss i vår. I en alder av 24 år.

Jeg klarer ikke forstå valget hun tok. Føler meg så alene. Det er så vanskelig det er å tenke på det, på henne.

 

Hvorfor.

Hva skjedde

Hvilke tanker

 

Så mange spørsmål og ingen, absolutt ingen svar å få, noengang.

 

Kan dere forstå hva som gjør at et annet menneske kan ta et slikt valg?

 

[Anonym bruker]

Jeg syntes det er vanskelig å svare på det, for jeg kan skjønne megge sider. Hvorfor man gjør det og hvorfor andre mener det er egoistisk.

 

Jeg var selv veeeeldig langt nede før ejg fikk barn. Jeg begynte å kutte meg på armene fordi det tok vekk den psykiske smerten. Var MYE bedre å ha vondt på arnem enn inne i heeele kroppen. Jg prøve aldri å ta mitt eget liv, men ejg tenkte hele tiden at om noe skjedde, overfall, ulykker ol, håpetmejg at jeg ville bli så skadd ast jeg døde. Fordi det var det jeg ønsket. Jeg var så inderlig deprimert, og ingen kunne gjøre noe med det. Absolutt ingen!!!

 

Men så fikk jeg barn. Etter å ha blitt litt bedre vel og merke. Og nåmtenker jeg at de som velger med vilje å forlate barna sine, de er egoister. Barna vil alltid lute på hvorfor. Hva de kunne gjort annerledes osv. Det veit jeg fordi min far tok sitt eget liv for 5 år siden. I dag faktisk.....

 

Du får ikke gjort noe fra eller til, hun kommer ikke tilbake. Du får helelr prøve å tenke at hun har det bedre der n er nå, enn da hun levde. Hun kan ikke ha hatt det lett siden hun tok sitt eget liv.....

 

Stor klem til deg

[Anonym bruker]

Jeg har vært nær det selv pga en ulykke. MEN det er feigt å ta livet sitt. Man må makte å stå i det som er og tørre å be om hjelp.

[Anonym bruker]

Man kan tenke mye. Men man må aldri dømme.

Det er mye man ikke vet.

Men like hjerteskjærende hver gang.

Men når døden er mindre skremmende enn livet så faller desverre valget på døden.

Tror ikke folk i slike situasjoner makter å tenke ut Iver seg selv.

De tror de gjør verden en tjeneste ved å dø.

Til og med sine egne barn.

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid at hjelp fra andre er nok.

Min veninne var inn og ut av psykriatisk i mange år. Hun oppsøkte hjelp mange ganger, men til slutt så hun sikkert ingen utvei.

 

Så nei, det er IKKE feigt å ta livet sitt. Min flotte sterke veninne var så langt vekk fra feig som man kan komme.

 

Ikke HI, men ei annen som har mistet sin beste veninne.

[Anonym bruker]

Prøvde selv å ta mitt eget liv i en alder av 19 år, slet psykisk, men klarte ikke be om noe hjelp. Livet var et rent helvete, og jeg så ingen positive sider ved det.

Fant det lettere å ende det hele, det var en enkel utvei, og enda familie og venner ville slite med sorgen og forståelse, viste jeg at de ville tilgi det.

For meg var det den eneste muligheten jeg klarte å se.

[Anonym bruker]

Mamma tok selvmord og jeg hater henne for det. Jeg hater henne for at jeg og bror ikke betydde mer for henne og at hun valgte å forlate oss av egen fri vilje.

Jeg hater henne og ja, jeg er bitter!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Det må gjøre vondt å være så langt nede som noen av dere har skrevet.

 

Sender en klem til dere, og til deg som har mistet moren din. Husk å ta vare på de gode minnene også.

 

Hi