La meg ha et liv

[Han_leie]

Er det så veldig galt å ha et liv utenom de fire veggene når en er mannen i forholdet (samboer er gravid) og samboer har fått full anledning og tilbud til å være med på dette, men ikke vil?

Er det min feil at samboeren bare vil sitte hjemme og se på tv eller at jeg skal finne på ting med ungene hennes som egentlig kun vil være med mamma eller ikke syns noe er godt nok?

Er det min feil at samboeren HATER å bli kjent med nye mennesker (gravide, mødre eller ingen av delene) og har 2 andre veninder som ikke er gravide men er i jobb og utdanning og har barn (så og si de har et liv de og) og ikke har tid til å være med henne?

Er jeg så fæl om jeg går ned til byn på enten en kaffe eller et par øl under en fotball kamp eller rett og slett bare har lyst på et par.

Er jeg virkelig så fæl når jeg reduserer ''ut på byn'' gåingen min fra 5 dager i uken til maks 2 dager. (tidligere bartender. det er ikke en jobb men en livsstil)

[nyttårsprins]

Hahaha... Holdt litt med deg helt til de siste setningene dine, kompis!!! Hadde samboeren min gått på fylla to ganger i uken, mens jeg satt hjemme å rugde på felles barn i tillegg til mine egne - hadde det blitt skilsmisse her i gården. Og at det er en livsstil når man tidligere har vært bartender? For noe utrolig sprøyt. Har du virkelig overbevist deg selv om at dette er fakta? (Og joda...jeg har jobbet som bartender i mange år...)

 

Hvis du føler at det livet du lever ikke er å ha et "eget" liv så har du store problemer. Har du ikke valgt selv å være sammen med denne kvinnen? Valgt selv å bo sammen med henne og hennes barn? Valgt selv å få barn med henne? Det hørtes ikke ut som dette forholdet er mye liv laga med en slik innstilling.

 

Nei, tenk å være nødt til å ofre "fylledagene" sine for å tilbringe mer tid med sin samboer som gjør en helvetes jobb med å ruge på DITT barn! Noe så fælt, gitt!!

 

Jeg vet ikke hvem som er mest urimelig her jeg...

 

 

 

 

 

 

[Han_leie]

nå var det ikke akkurat fylla to ganger i uka jeg går men det inkluderer og kaffe i byn med venner.

[nyttårsprins]

Beklager! Det er lett å tolke "ut på byn" som fylla!!

Selvsagt skal du ha rett til din fritid med venner. Jeg mener at det er helt essensielt å få litt sosial tid på egenhånd. Vil si at det er større sjanse for å styrke et forhold enn å bryte det ned.

 

Og...jeg kan godt forstå at det er frustrerende å ha en gravid samboer som er lite lysten på et sosialt liv utenfor hjemmets fire vegger, når du føler det helt annerledes. Men...hvis du skal oppnå forståelse for dine ønsker, må du til gjengjeld respektere hennes. Jeg er selv gravid i uke 32, og jeg er sikkert et sant helvete å bo sammen med. Jeg forstår utrolig godt at mannen min vil komme seg bort fra meg innimellom, og han forstår veldig godt at jeg av og til ønsker han dit peppern gror...hehehe... Og når det gjelder sosialt liv for min del? Frister meg midt bak!!! Så lenge han er skikkelig tilstede for meg når jeg trenger det, synes jeg ikke at det er problem om han vil sosialisere seg litt, - så lenge han ikke krever at jeg må ha ha det samme behovet for å være sosial.

 

Kanskje dere kan snakke sammen og inngå noen kompromisser? Lurt å finne ut av det nå, FØR det blir et lite krevende spedbarn i tillegg...

 

 

[Han_leie]

vi har nå snakket sammen og kommet frem til at ikke bare jeg har ting jeg må ta hensyn til men det har også hun.

 

takker

 

Klem

[nyttårsprins]

Håper at det ordner seg til det bedre. Er ikke lett, men å snakke sammen er i alle fall en god begynnelse. Ingen av dere er vel tankelesere heller.

Lykke til videre! Både med et sosialt liv sammen og hver for dere, - og det kommende nye familietilskuddet!!

 

Klemmers

[Anonym bruker]

Når dere har så ulik personlighet tror jeg desverre dette forholdet er dømt til å mislykkes.