Herregud. Han klarer ikke passe ungen alene!!!!!!

[Anonym bruker]

Ungen er nå 1 1/2 år.

 

Jeg og min venninne feiret bursdagen til ei felles venninne. Så fingte samboeren til venninna mi å sa at hun måtte komme hjem, ungen hadde blitt syk så barnevakten hadde ringt pappaen å sagt at han måtte hente ungen sin. Barnefaren ringer da min venninne igjen. Jeg spurte min venninne hvorfor i h*** hun måtte reise hjem, ungen kunne jo bare være med pappaen sin. Å vet du hva hun svarer? Barnefaren er så redd for å være alene hjemme med ungen (sin egen unge). Han er redd for å gjøre noe feil og tørr ikke- han nekter!!!!!!!!!! gubben er fader meg 40 år!!! Min venninne reiste etter mye om og men ikke hjem (vi var 2 t unna hennes hjem). Det ente med at barnevakten ga ungen febernedsettende som fungerte fint (ungen hadde bare litt feber). Men herregud, hvilken far er det som virkelig er så redd for sin egen datter? Til opplysning satt han hjemme i leiligheten!

 

min venninne sier at hun har prøvd å få han til å "passe ungen", men han nekter hver gang

 

dette fikk meg til å få ett helt annet syn på den gubben, fader såm tafatt mann!.

 

 

syntes ikke dere dette er merkelig? dette er vell ikke vanlig vell???

[Anonym bruker]

Tror ikke det er vanlig nei.

[Anonym bruker]

Syns synd på han jeg Han kan jo ikke ha det lett. Dere dømmer så alt for fort. Det kan godt hende det her er noe han veldig gjerne kunne ønske han fikk til. Dømmende kjerringer er dere.

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Her vil jeg tro venninnen din har mye skyld også altså!! Det har noe med det å slippe til far litt helt fra begynnelsen.

 

Jeg kunne også lett endt opp med en "redd" barnnefar om jeg hadde sydd puter under armene på han og ikke "tvunget" han til å ta ansvar. Jeg pleier ikke å skylde på jentene så ofte altså, men jeg ser altfor ofte mødre som virkelig ikke slipper til far, og når de først får lov blir de fortalt at alt de gjør er feil, eller mor dytter far unna og gjør det på sin egen måte allikevel. Hadde nok vært redd for å gjøre feil selv jeg å.

[Anonym bruker]

Nei huff. Jeg synes synd på denne mannen jeg.

 

Det er vell sikkert mye du ikke vet noe om.

[Anonym bruker]

jeg tviler på at dette har noe med min venninne å gjøre. feilen er nok at hun er for snill, å lar han "slippe unna". Hun har flere ganger sagt, ta henne mens vi går en tur ut på butikkel o.l. men neida, ungen må alltid bli med henne. feilen min venninne gjør er at gubben er redd og lat, hun er dum snill..

 

hi

[Anonym bruker]

Takk gud for fedrekvote på permisjonen sier bare jeg. Har sett det samme i mildere grad, det går over når man må ta ansvar...

[Anonym bruker]

Har du egentlig grunnlag til å sitte å påstå at han er både det ene og det andre ? Herregud kvinne menneske

[Anonym bruker]

Merkelig hvordan hver gang en far ikke fikser noe, så er det fordi mor ikke har "sluppet ham til".

Slår aldri feil.

 

Far trenger i hvert fall ikke å måtte ta ansvar for noe som helst, for bak ham står en kvinne vi alle kan legge skylden på.

[Anonym bruker]

Det er nok heller moren som er for overbeskyttende.

Har sett dette mye selvog det fører jo bare til at far blir usikker.

[Anonym bruker]

herregud selv kvinne menneske!!!!!!!!!!

 

hi

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

21.28: Joda, men det er jo ofte sånn. Vi er ikke likestilte på det området automatisk. Og når jeg kommer med den uttalelsen jeg gjorde så er det på erfaringer jeg har hatt, både her hjemme med min egen mann, og hos andre med småbarn jeg snakker jevnlig med.

 

Vi kvinner er veldig raske med å gjøre ting når vi føler det tar for lang tid, jeg er ikke noe bedre selv, og når man da i tillegg har en mann som gjerne slipper lettvint unna og ikke løter en finger for å ta ansvar selv, så er det faktisk litt kvinnens skyld også.

 

Jeg gjorde det selv med min mann, han dro ut hele tiden (ikke fest, men småturer rundt om kring) mens jeg hadde lillegutt alene. Men man blir lei av å være alenemamma uten å egentlig være det. Så jeg satte foten ned, og nå tar vi kveldsstellet annenhver kveld eller sammen, og jeg har ingen problemer med å stikke ut med venninner etter sønnen vår har lagt seg, mens han er "barnevakt". Kjempefint for de som har menn som automatisk tar ansvar selv, herregud, det unner jeg alle og er litt missunnelig, men HI skriver jo også at venninnen kanskje er litt dumsnill og lar mannen slippe unna litt for ofte.

 

Men ingen regel uten unntak, og "it takes one to know one"..

[Anonym bruker]

selvfølgelig vet jeg ikke alt i denne situasjonen. Men jeg har sett litt. venninna mi blir på gråten når hun spørr han,, "kan du være så snill å ha henne noen timer?". han blir drit forbanna å svarer "at nei, det kan han ikke". hun er dum snill rett og slett.

 

 

ja la oss gyve løs på kvinnen. stakkars mann som alltid får barnefri, uff ja han er det synt på!!

 

hi

[Anonym bruker]

Men menn trenger da ikke være helt viljeløse heller?

De kan jo selv kreve sin plass, vise ansvar? Ikke bare gå slukøret ut og mumle "akk nei, hun slapp meg ikke til..."?

 

Jeg har i hvert fall sett min andel menn som stortrives med å spille annenfiolin, som foretrekker at dama at størstedelen av ansvaret. Da kan de takke seg selv om de plutselig en dag oppdager at de ikke takler sin egen unge.

[Anonym bruker]

For en tiltaksløs gubbe!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Nåh, hvordan skal det gå med denne mannen når venninna di er dritlei av han og flytter fra ham? Hvordan skal det gå med samvær? Blir det samvær med tilsyn eller noen timer med mor tilstede? Ingen overnatting?? Eller kanskje han da krever 50-50 og plutselig blir kjempeflink alenepappa????

 

Har han forresten ikke hatt pappaperm???? Ikke alene???

[Anonym bruker]

Herregud for ei kjerring du er HI. Du ser ikke at venninna di kanskje har gjort at mannen ikke tør å være alene med ungen eller?

Det er ikke alle som er glad i å være alene med et barn, og særlig ikke om det er sykt. Får håpe de finner ut av det og at han lærer seg å være trygg med ungen sin. Han behøver ikke sånne dømmende kjerringer som deg i alle fall.

[Anonym bruker]

hehe jeg er så inni helvette lei sånne kjerringer som deg her inne! jeg skriver ett innlegg, plutselig er jeg kjerringa oppi det hele! sorry for at jeg aldri hadde godtatt det min venninne gjør. Jeg vet nok ikke hele saken nei, men gjør du? NEI! Min venninne har gjort mannen sånn? han er faen meg 40 år, å ikke så jævlig under kuet som du skal ha det til. han klikker jo i vinkel fordi hun spørr om han kan ta ungen. han blir drit forbanna, og har reist flere ganger i sinne (mens jeg har vært tilstedet)!! han burde kanskje ikke fått barn da, om han er så jævlig redd for å ta ansvar for dem!

 

virkelig synd på han altså. min venninne er litt av ei drittkjerring! Uff

 

hi

[Anonym bruker]

det kan du si du. men min venninne kommer aldri til å flytte fra han. hun har funnet sin kjærlighet i han. Men OM det skulle skje, må han vell få noen bekjente til å flytte inn sammen med seg- han kan jo ikke være alene hvertfall. han klikker bare det blir bragt på bane som samtale emne så.

 

nei dessverre. min venninne hadde ikke fast jobb før hun ble gravid. vikariatet hennes gikk ut, så når han hadde permisjon, var hun også hjemme sammen med BF.

 

hi

[Anonym bruker]

Har en sånn venninne jeg, hun har fullstendig angst for alt som kan skje med datteren sin og er livredd absolutt hele tiden. Alt er potensielt farlig, alt fra å gå i trapper til å mate endene (de kan jo angripe).

 

Hun har det virkelig vondt, prøvd å gjøre noe med det også (terapi o.l.) men hun kommer ikke over sin egen angst.

 

Hun har dette ene barnet, pga sin angst har hun ikke fått flere barn. Hun ser sin begrensning og lar være selv om hun egentlig gjerne skulle gitt datteren sin søsken. Hun er alene med sin egen datter altså, men hun liker det ikke.

 

Hun har en søster som er enslig mor, og skulle så gjerne hjulpet henne og vært litt barnevakt (foreldrene deres er døde så ingen besteforeldre til å passe), men hun tør ikke være barnevakt på nevøen sin. Nå har gutten begynt på skolen og hun har passet han noen ganger, men bare når samboeren hennes er hjemme så hun ikke har han alene. Hun leier gutten i trappa, hun er livredd for alt som kan gå galt.

 

Tenk hvor vondt det er å leve med en sånn angst!

[Anonym bruker]

Kanskje du burde skrevet alt dette i hovedinnlegget ditt da eller? Fint å komme med masse informasjon senere. Og hva banner du sånn for?

Tar ikke innlegg med slikt språk veldig seriøst.

[Anonym bruker]

Venninna di har nok bare en bedriten mann 22:04 som ikke har sluppet henne nok til.

[Anonym bruker]

absolutt. jeg forstår den siden av saken også. selvom jeg ikke forstår fordi jeg aldri har opplevd det selv. det må være helt grusomt.

 

min venninnes man er ikke overbeskyttende i forhold til deres unge. han kan le om hun faller på rumpa ol. så jeg vet ikke om han er livredd for at ungen skal skade seg.

 

men kan tenke meg det er utrolig vondt å ha det sånn.

 

 

hi

[Anonym bruker]

Det går jo også an, sånn av og til, og ikke automatisk gå ut i fra at damen i forholdet er en jævla drittkjerring som underkuer stakkars mannen så han ikke lærer å ta ansvar.

 

Hadde situasjonen vært omvendt, om venninna til hi forlangte at mannen kom hjem og hjalp til med ungen når han var hos en kompis, så hadde du aldri antatt at det var det var mannen som var monsteret i historien, men snarere hun kjærringa som ikke klarte å passe sin egen unge! You know it!

[Anonym bruker]

kanskje du ikke bare skal skylde på kvinnen med engang heller da. kanskje du skal spørre etter mer detaljer først, før du er så frekk i kjeften din! jeg banner for dumme dib damer som deg, som alltid kommer med TROLLkommentarer! jeg tar ikke trollkommentarer seriøst heller