Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #1 Skrevet 28. oktober 2011 Kort fortalt; Har en 19-åring som er spilleavhenging (det mener jeg iallfall) Jobber 50% og 80% av fritiden bruker han på å spille pc spill /er inne på PC. Han er veldig inaktiv, Trener ikke, går ikke, kun til bilen. Veier omtrent 110/182 høy, fedme.. Jeg prøver alt, snakker rolig, maser og i dag så kjeftet jeg og sa omtrent alt jeg bar på inni meg, også at formen hans tydeligvis er lik 0 og han umulig kan være fornøyd sånn. Huff, er redd jeg knuser selvbildet hans, men dette går veldig veldig inn på meg. Er jo veldig glad i sønnen min selvfølgelig og ønsker hans eget beste. Noen tips ?
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #2 Skrevet 28. oktober 2011 Gi han ukelønn Ikke ukelønn for å vaske etc, men ukelønn for å gå en tur 2 ganger i uken, etc, etc. Ikke noe veldig anstrengene i starten men så han ihvertfall kommer i gang. Gjør det til noe gøy, vær med selv, evt. mannen i huset om han er der.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #3 Skrevet 28. oktober 2011 Sett KRAV til ham! Kutt ut internett i huset til han skaffer seg en jobb (da må han ut og gjøre noe) Gjør en deal om at en eller to kvelder i uka skal bestå av noe annet enn data, ut på noe aktivitet eller ut med venner. Begynn i det små. Det blir kanskje en belastning på hele familien om dere kutter internett og kanskje bare setter vekk hele PCen en periode, men jeg tror at sønnen din og hele familien vil tjene på det. Jeg så et program for en tid siden der en familie ble satt tilbake til 70 tallet. Først følte de at det var kleint å måtte sitte på stua i lag og se på tv og PRATE sammen, men så begynte de å sette pris på det. Det kan være verdt det for mange!
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #4 Skrevet 28. oktober 2011 Hvis han bor hjemme, så kan du kreve at han deltar i husarbeid, hagearbeid, drar og handler osv, for å få han litt ut. Om det er dere som betaler internett, så kan dere gjøre det slik at han ikke har nettilgang etter et bestemt klokkeslett osv. Om han ikke liker det, så kan han flytte hjemmefra og se hvor langt han kommer med lønn fra en halv stilling og hvor mye internett han har råd til da.
Gjest ->>- Skrevet 28. oktober 2011 #5 Skrevet 28. oktober 2011 Bor han hjemme? Forsørges av dere? Fremstår han deprimert, eller bare lat og spilleavhengig? Hvem betaler for bilen?
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #6 Skrevet 28. oktober 2011 Takk dere to. Det med lønn for å trene er faktisk en ide. Er bare redd det blir kortvarig i og med at det er han selv som må finne motivasjon for å trene og holde seg i form. Internett ja, kan godt stenge det en periode, evt. om natten hvis det er mulig, men han vil nok likevel se tv eller bare ligge på senga.. Har tenk på å gi han oppgaver i huset, daglig, slik at han må uta av rommet og røre seg litt om ikke annet. Alt er bedre enn ingenting. Har foreslått å sponse treningsmedlemskap, kjøpt joggesko, fotballsko og treningstøy, men neida det ligger der urørt... Har også flere andre barn å ta meg av, kan ikke bruke all fokus og energi på bare han eldste, men dette går faktisk utover både forholdet til mannen min og de andre barna. Det er som om eldste har en sykdom - og ja overvekt er jo faktisk en folkesykdom...... Hvor mye kan jeg si og diskutere med han ? Kan jeg si rett ut at han jo er overvektig og må gjøre noe ? Ødelegger jeg selvbildet han ? huff mange spørsmål... Deilig å ha dere her inne og "snakke" med, lufte litt...........
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #7 Skrevet 28. oktober 2011 Ja han bor hjemme og vi forsørger han. Han er ikke deprimert, som jeg ser iallefall. Har en nydelig kjæreste som er super opptatt av utseende og kropp (ikke at det er bare positiv heller...) Han sier at hun driter i om han er feit , det er jeg som har et problem, ikke han....Egentlig ganske vittig hele greia, men JEG er ikke bekymret for hvordan han ser ut, men at det er helsefarlig, helt sikkert ! Mener ikke at alle skal være slanke, men han har usunn fedme. Han er nok bare lat og spilleavhenig ja. Han betaler bensin selv. Får ingen lommepenger og klær av oss, men han betaler ingen husleie....
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #8 Skrevet 28. oktober 2011 Og ser jeg skrev 110 kg, han er nok nærmere 120 kg tenker jeg.. Hengepupper og hengemage :-/
Gjest ->>- Skrevet 28. oktober 2011 #9 Skrevet 28. oktober 2011 -Krev husleie -Krev aktivt bidrag i husholdningen: bidra med husarbeid og matlaging etter faste oppsett -Slutt å ha godis etc. tilgjengelig -Ha veldig begrensede perioder med internettilgang -Forsøk å dra ham med i aktivitet, gå tur sammen etc. -Tilby gjerne sponsing av fysisk aktivitet/treningsutstyr e.l.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #10 Skrevet 28. oktober 2011 Jeg kjenner flere slike...forferdelig synd at de ødelegger seg. Tantebarnet mitt er 20, ca 110 kg, bor hjemme, jobber ikke, hoppet av år på skolen i ny og ne - bare spiller WOW og andre møkkaspill. Men vi har sett at foreldrene gjorde feil når han var 13. De ga blaffen i om han satt oppe å spilte til 02.00-03.00 selv om han skulle på skolen neste dag. I helgene fikk han sove til 17.00, og ingen sa noe negativt. Hvordan skal man kunne endre dette når de er blitt voksne? Umulig spør du meg, da må iallefall hele familien forandre alle sine rutiner. I tillegg har de alltid latt han få spise hva han ville. Han setter seg gjerne ned og skryter av at han kan spise en hel stor sjappepizza og 0,8 l brus! Og foreldrene sier ingenting! Sliter med noe av det samme her hjemme. Jeg har nå satt forbud om mer enn en time spilling hver dag. Det gjorde at det ble kjedelig å spille...fikk jo tidsfrist. Hvis det ikke blir overholdt tar jeg fra ukelønna, ikke skjedd på 1 mnd enda. Han er ikke overvektig, litt ekstra har han, men kan bli det hvis jeg ikke er streng nå. Problemet er at når alle vennene, kan tenke meg rundt 20-30 sitter og spiller online hver dag, eller sitter på facebook er det få å spørre om de vil gjøre noe annet. Det blir alltid "- gidder ikke, spiller nå". Det er ikke lett å være tweenie eller ungdom i dag:(
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2011 #11 Skrevet 28. oktober 2011 For å svare på 13:56 Hl. Motivasjonen kommer etter hvert. Når han først har kommet igang og han selv ser resultater vil det nok hjelpe mye på. Når jeg var i "spille-alderen" var jeg motsatt, jeg var tynn og spinkel. Jeg begynte å trene med noen venner som var kjempe som dro meg igang. Jeg så resultatene komme etter hvert og treningen ble mer og mer intensiv og nå, i en alder av 23 nyter jeg godt av den treningen jeg hadde da jeg var mindre. Det er en fantastisk følelse å være fornøyd med egen kropp og jeg håper du klarer å "dra" han igang. Men gjør det på en positiv måte, det hjelper ikke å mase, da stenger han deg ute.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå