Alle rundt meg blir gravide..

[Anonym bruker]

Kjenner jeg begynner å bli sliten av å være "sliter".. Etter tre år og like mange SAer, og fortsatt ingen baby, selv ikke ved hjelp av pergotime, så er jeg like ved å gi opp. Ikke at det vil ramme noen andre enn meg selv og mannen min, vår lille familie kan godt være komplett som den er, men vi skulle så gjerne hatt en liten baby for å gjøre alt helt perfekt.

 

Nå er tre av mine søskenbarn gravide, og venter barn i mars/april/mai, og i dag fikk jeg vite at stesøsteren min er gravid, satt på første forsøk også, selvfølgelig.. Joda, jeg gleder meg selvfølgelig på deres vegne, er jo flott for dem!

 

Men jeg er så utrolig lei av å være handikap'et på dette området, jeg hater kroppen min som ikke greier å produsere egg som vanlige kvinner gjør, og når vi endelig treffer på en av de 3-4 eggløsningene jeg faktisk har, så spytter livmoren min ut disse forsvarløse små spirene før de egentlig er mer enn en celleklump..

Hvor lenge klarer man dette, før man bare gi opp, og hvordan gir man opp sin høyeste drøm?

[Anonym bruker]

Sender deg en god klem!

 

Du er sikkert lei av å høre "mirakelhistorier", men moren min fikk meg etter maaange års prøving og 6 spontanaborter. Ikke gi opp:)