Det å være hjemmemamma

[Anonym bruker]

Hvorfor synes så mange at det er galt når man velger å være hjemme med barna?

Her er vi begge hjemme med barna, og vi elsker det. Jeg har jobbet slik innimellom får å få litt ekstra penger i perioder. Men jeg liker utrolig godt å gå hjemme. Og jeg mener at barna har godt av å ha foreldrene sine hjemme. De slipper å gå i barnehagen, og de får ett utrolig godt forhold til oss som foreldre.

 

Ja jeg forstår at mange må være i arbeid begge to for å faktisk klare seg. Men hvorfor er man så negative til at noen velger å gå hjemme i flere å med barna? Er det virkelig så negativt for barna å ha mamma eller pappa hjemme hele tiden?

 

Her har jeg egentlig tenkt til å begynne å jobbe når eldste begynner på skolen, de er nå 4,5 og 3 år gamle. Men så tenker jeg også slik at de må synes det er godt at mamma er hjemme når de kommer fra skolen. De slipper å være på sfo, kan komme hjem til en mamma som kan hjelpe de med lekser. Bake med de og være der for de hvis de trenger meg.

 

Jeg kan bare se positive ting med å gå hjemme når man har barn jeg. Og det at man går hjemme fordi man er lat er jo bare tull. Når man er hjemme med 2 barn som er aktive, skal aktiveres, som til tider krangler, skal ha trøst, mat, stell osv. Pluss at man i tillegg har ett stort hus som skal holdes rent og ryddig så blir man hvertfall ikke arbeidsledig.

 

Hva mener dere om dette? Er det virkelig så negativt å gå hjemme med barn til blir større? Da tenker jeg slik til de er 11 - 12 år.

[Anonym bruker]

...

[Anonym bruker]

Folk må gjøre som de vil, men jeg personlig syns det er unødvendig å være hjemmemamma nr alle barna er begynt på skole/bhg! Man bruker da ikke flere tmer daglig på å holde et hus i orden! Jeg hadde nok tenkt at en kvinne som er hjemmeværende uten å ha barn hjemme er litt lat... selvfølgelig om jeg visste det ikke var gode grunner til det!

[Anonym bruker]

Ikke noe galt i det... Kunne ikke tenke meg det selv, da hus og hjem virkelig er kjedelig for min del(Barna er selvfølgelig ikke kjedelig). Men interiør, baking, rydde hus... Det gir meg absolutt ingen ting;) Må ha noe annet å bryne meg på gitt.

 

Hver sin smak.

[Anonym bruker]

Fordi det er drit kjedelig, og man faller helt utenfor samfunnet. Det tok virkelig knekken på meg!

[Anonym bruker]

Barna går ikke i barnehagen. Grunnen til at jeg vil være hjemme når de har begynt på skolen er at jeg vil være hjemme når de slutter på skolen. Slik at de slipper å være på sfo.

[Anonym bruker]

Det er mye som er positivt med å være hjemme, særlig når ungene er helt små.

 

Men det er jo negative ting også.

 

En ting er jo at man ikke bidrar til samfunnet i det hele tatt, ikke jobber, ikke betaler skatt, ikke tjener seg opp pensjonspoeng osv.

En annen ting er jo at man faktisk frarøver barna noe også. Er enig i at en ettåring eller toåring ikke går glipp av noe når de ikke går i barnehage, men en 5-åring gjør faktisk det. De trenger å forholde seg til andre voksne enn bare foreldre, de har godt av å tilpasse seg andre barn, andre rutiner, være med i førskolegruppe, danne vennskap på egenhånd osv.

 

Jobber selv bare 50%, og ser at både jeg og jentene mine har godt av de timene utenfor hjemmet og uten hverandre. Vi trenger ikke være sammen hele døgnet, sju dager i uken lenger når ungene blir 4-5 år gamle.

 

Om alle hadde valgt som deg (og meg) hadde ikke velferdsstaten Norge overlevd, da hadde det blitt altfor lite arbeidskraft her i landet. Norge AS trenger at vi er ute i jobb. Siden du sier at både du og mannen er hjemmeværende regner jeg med at minst en av dere har noe støtte fra nav, og den støtten hadde ikke vært der om ikke flerparten av foreldre faktisk jobber.

 

Har selv vokst opp med en ufør mor som var hjemme, men fikk heldigvis gå i barnehagen siste året før skolen likevel. Jeg stortrivdes i barnehagen

[Anonym bruker]

Takk HI!!!!! JEg er hjemmemamma, og elsker det =) Men jeg må alltid forsvare meg, desverre.

 

mine barn er 2 og 4,5 så har jeg to skolebarn (10 og 12 år). Skolebarna har alltid med venner hjem til oss, siden de heller vil være med hjem til noen enn å sitte på sfo.

 

Blir veldig glad når jeg leser innlegg som ditt, og føler meg litt mer verdsatt når også andre har de verdiene jeg også har.

 

takk hi.

[Anonym bruker]

Jeg synes IKKE det er negativt! Er selv hjemme på 6. året nå, men i høst begynte sønnen vår deltid i barnehage. Jeg er glad for at vi har fått mange fine år sammen hjemme og jeg tror de som sender barna sine i barnehage fra 1-års alderen går glipp av mye.

 

"Bidrar ikke til samfunnet.." blabla! Det er jo ikke slik at vi får betalt for å gå hjemme, det eneste er jo barnetrygden. Det er mannen (som frivillig) forsørger oss og han betaler nok i skatt for meg også. Og så blir det jo da en barnehageplass ledig til noen som trenger den, de vokser ikke på trær her vi bor i alle fall.

[Anonym bruker]

Bidrar og bidrar. Noen må nødvendigvis ta seg av den oppvoksende generasjonen, så det er vel ikke feil å si at man bidrar til det ved å ta seg av egne barn? Hvor mye subsidieres en barnehageplass med for tiden? Og hva med pengene arbeidende foreldre får det første året? Kan jo være at en hjemmearbeidende mor koster mindre enn en yrkesaktiv? De bærer jo kostnadene for en stor del selv.