dere som har hatt sa eller ma??

[Anonym bruker]

hvordan følte dere at kroppen var?? eg har en del ubehag i magen, mensen smerter og litt vondt rygg.. føler magen er litt i ulaget... er 5+4 i dag?? håper noen kan hjelpe meg?? Lurer på å få meg tidlig ul, igjennom legen, men veit ikkje ka eg kan sei får å få det.. har ikkje blødd..

[Anonym bruker]

Når jeg hadde MA så kjente jeg ikke noe spesielt på kroppen (som jeg husker iallefall). Fant ut av forsteret var dødt pga tidlig ul.

Når jeg hadde sa startet det med brunlig utflod, så fikk jeg smerter i magen (sterkere enn mensen smertene som jeg bruker å ha) også begynte jeg å blø masse!

 

Jeg har også et svangerskap som gikk bra! Da hadde jeg også de kjente mens murringene i magen og ryggen, men langt fra så vondt som jeg hadde den gangen jeg mistet i sa. Det kjentes rett og slett ut som om at mensen var på vei. Men som sagt så kom ingen mens å jeg fikk en velskapt, nydelig gutt ca 8 mndr senere:)

Jeg har vært borti veldig mange som snakker om de mens lignende smertene i begynnelsen av et svangerskap. Jeg tror det er ganske vanlig.

 

Gratulerer med graviditeten:)

[Anonym bruker]

Med MA er det ufattelig vanskelig å vite, for kroppen lurer seg til å tro den er gravid, så alt av hormoner og alt er på plass for det om.

MA blir vanligvis oppdaget ved ultralyd for kroppen tror jo den fortsatt er gravid. Og man må som oftest ta utskrapning eller piller for å abortere.

 

SA er det blødninger og evnt smerter dette medfører.

 

Du har vel helt normale svangeskapssymptomer. Prøv å slapp av og ro deg ned.

 

P.S. Hvis du ikke "husker" når du hadde mensen sist kan det være du får en time til tidlig UL da..

[Anonym bruker]

eg har ikkje smerter, bare ubehag,.. men er veldig redd for ma.. er mitt største mareritt.. men får prøve å få meg en ultralyd snart.. takk for svar =)

[Anonym bruker]

Hei, jeg hadde en MA for ca. et år siden, og da merket jeg ikke noe før jeg begynte å blø. Jeg hadde fortsatt alle gravid-symptoner, og ingen grunn til å mistenke at jeg hadde abotert. Da jeg tok UL, viste det seg at fosteret kun var 7 uker gammelt, og jeg var da i uke 11, så jeg hadde gått 4 uker uten å ane noe før jeg begynte å småblø.

 

Jeg tror det er vanskelig å få en tidlig UL med mindre du har spesielle symptomer som tyder på at du har abotert, men du kan jo prøve. Jeg tok UL privat fordi jeg ikke fikk det på sykehuset (de hadde ikke tid, selv om jeg blødde). Hvis du har mulighet, ville jeg anbefalt en privat UL bare for å berolige deg selv. Jeg tror ikke du har abotert, da, men det kan være greit å slippe å lure. Ved neste graviditet tok jeg for øvrig tidlig UL ved 12 uker for å forsikre meg om at alt var bra, og det var det (har en 8 uker gammel jente her nå).

 

Lykke til, jeg håper alt er bra med fosteret ditt og at du slipper å gå og lure!

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har hatt 2 SA for et år siden og 1 MA- faktisk denne siste uken.

 

Med SA'ene var jeg i uke 6 og 7, da merket jeg sterke menslignende smerter og så kom det blod som ved mens. Da kom alt ut av seg selv.

 

Denne gangen var jeg i uke 14, og jeg hadde vært og sett hjerte som slo og alt i uka 8, samt hørt hjertelyden i uke 10 og 12. Så alt skulle jo vært normalt.

Men i noen dager før nå, følte jeg liksom at noe var rart, feil eller et eller annet som jeg ikke kunne sette fingeren på. Følte meg hysterisk siden jeg jo var redd for dette, og tenkte jeg innbilte meg ting. Men det var som om symptomene minsket litt, jeg hadde vondt på en merkelig måte og det var helt stille i magen min, selv om jeg hadde kjent veldig med sommerfuglvinger der tidligere. Da jeg fikk litt brunt blod på papiret, og så ikke fant hjertelyden, så ante jeg ugler i mosen.

 

Fikk bekreftet at fosteret var dødt (ca 11 uker gammelt, dvs 13 uker for meg), og var nå inne i helgen for å få det ut. Dessverre ble prosessen lit mer dramatisk enn tenkt, siden jeg endte med stort blodtap, blodoverføring og til slutt utskrapning av rester som ikke kom ut. Virkelig ikke noe jeg unner min verste fiende, med den store fysiske påkjenningen i tillegg til den mentale biten ved å måtte føde ut og se en liten minibaby med øyne, øre og til og med tær...

 

Snakket med de på sykehuset her, og de sa at MA ofte skjer uten at man merker noe, men at de også opplever kvinner som mener de har visst det på forhånd, uten at det har vært klare tegn på det. De mente man skal høre på kroppen sin, og at det uansett er bedre å få ting sjekket om man føler at noe ikke er riktig. Sannsynligvis er det ikke noe galt med fosteret ditt, men om du stresser og er redd, så er det absolutt ingenting i veien for at du ber om en sjekk av fosterlyd hos jordmor eller evt en ultralyd på en privat klinikk.

 

Lykke til, håper alt er bra med babyen din!

[Anonym bruker]

Hadde en Spontanaborty for mange år siden (før jeg fikk barna jeg har nå med min mann)

Jeg mistet vel i uke 13+2 sa de..eller var det uke 14..husker ikke...

Unner ingen den mentale biten..fysiske var ingenting i forhold til den mentale biten som tok laaaang tid å bearbeide..mye pga opplevelsen rundt når jeg mistet.

 

Jeg hadde magesmerter (små vonde rier) i ca 1 ukes tid før jeg mistet....det var egentlig det hele....

Tror jeg blødde litt og slikt før jeg mistet da, altså 1-2 dager før..da var jeg allerde innlagt på sykehuset....

 

Fikk vite kjønn og så babyen da den levde på ul også..så da stiller det seg litt annerledes enn om jeg hadde vært 5 uker på vei:/

[Anonym bruker]

Uff... Mye trist lesing her... Klem til dere alle!!

 

Må bare spøre om hva MA står for??

[Anonym bruker]

Missed abortion = MA. Kroppen får liksom ikke med seg at den aborterer.

 

Jeg har hatt en MA oppdaget i uke 13 og utviklingen hadde stoppet i uke 8. Jeg begynnte å spotte og småblø og fikk tidlig ul.

I ettertid har jeg skjønt at det jeg trodde var begynnede bekkenløsning, kanskje var kroppen som hadde begynt jobben med å få det ut.

 

Jeg merket stort sett ingenting før jeg begynt å småblø og hadde smerter i bekken/korsrygg.